Stilen om Hans Nielsen Hauge

Denne stilen er skrevet ved hjelp av en modifisert CPS-prosess. Denne finner du her:

STIL MED CPS-PROSESS

Bruk av CPS i prosess-skriving er forklart her:

CPS I PROSESS-SKRIVING

Hans Nielsen Hauge

Hans Nielsen Hauge ble født 3. april 1771 på gården Hauge i bygda Tune i Østfold. Hans mor var Maria Olsdotter Hauge. Hans far, Niels Mikkelsen Hauge, hadde guttenavnet Evenrød før han giftet seg med Maria og tok etternavnet Hauge etter hennes gård.

H.N. Hauge fant seg dårlig til rette i barndommen og ungdommen. Han arbeidet med det ene og det andre, men ble aldri helt fornøyd. Han var også plaget med religiøse grublerier.

Selv om han selv ikke led den verste materielle nød, fikk han se nok av den fattigdom som preget datidens Norge. Hungersnøden tok livet av mange, barn som voksne. Barken var flekket av trærne mange steder for å brukes til barkebrød. Med dette usunne og usmakende vomfyllet forsøkte de fattigste å overleve. Seinere i livet fikk Hauge også se den andre siden av dette samfunnet. Rikfolk som levde i en overdådig luksus.

5. april 1796 er en av de viktigste datoer i norsk historie. Hauge er ute på jordet og pløyer. Det er da han får sin store religiøse opplevelse. Denne er så personlig at han forteller få mennesker hva den går ut på. Først tyve år seinere skriver han om noe av dette i en av sine bøker. Opplevelsen synes å være det som mystikerne kaller en opplevelse av det guddommelige og som kristne kaller en åpenbaring.

Vi vet at etter denne opplevelsen var livsløpet lagt for Hauge. Han viet sitt liv til kamp mot uvitenhet, fattigdom og undertrykkelse. Hauge er først og fremst kjent som Norges største vekkelsespredikant. Men han var ikke bare dette. Han var også en stor religiøs og politisk tenker som hadde store praktiske mål.

Hauge og vennene hans etablerte mange nye bedrifter. Disse var eid og styrt av alle eller noen av de som arbeidet der. Bedriftene var basert på at de skulle gi den enkelte et trygt økonomisk utkomme, arbeid i et godt sosialt fellesskap og bedre muligheter til sin religiøse utøvelse. Norge skulle reformeres via en religiøs vekkelse og en fredelig økonomisk revolusjon.

Hauge skrev mange bøker. Disse ble spredd i titusentall utover hele Norge.

Hans Nielsen Hauge

Hauge kom med mange og harde angrep på tidens prester. Mange ble hans fiender, men noen ble også hans venner. Det norske handels-, reder- og jordeier-aristokratiet så bevegelsen som en farlig trussel. De suksessfulle nye bedriftene var en farlig konkurrent til store deler av det etablerte næringsliv.

Få år tidligere hadde bondeopprøreren Lofthus dødd på Akershus festning før han var dømt for noe som helst. Den dansk-norske regjering var Hauges farligste motstander. Den franske revolusjon i 1789 og andre sosiale bevegelser hadde skremt aristokratiet langt utenfor Frankrikes grenser.

Hauges motstandere viste ingen nåde og brøt endog sine egne lover. 25. oktober 1804 ble Hauge arrestert på den papirmølla i Eiker han selv hadde vært med å starte. Dette var starten på noe som skulle bli en av norgeshistoriens største rettsskandaler. Først 23. desember 1814 faller den endelige dom. Hauge frifinnes på de fleste punkter. Dommen begrenses til en bot på 1000 riksbanksdaler, sølv verdi.

Selv om Hauge lenger ut i fengselsoppholdet fikk lov å tilbringe en del tid i frihet, hadde den usunne soningen fullstendig ødelagt hans helse. Han var flere ganger nær ved å dø. Motstanderne hadde greid å tilføre Hauge og hans bevegelse alvorlige slag.

Til tross for motarbeidelsen og forfølgelsen, greide Hauge å skape en bevegelse som skulle ha betydning for Norge langt etter hans tid.

Bevegelsen bidro mye til en ny selvtillit, samfølelse og selvstendighetsfølelse hos den vanlige mann og kvinne i Norge. Den var en viktig del av grunnlaget for den sosiale og politiske frigjøringskamp som fulgte utover i det nittende og tyvende århundre. Både den kristne lekmannsbevegelse og arbeiderbevegelsen hentet mye fra Hauge og hans venner.

Klokken 4 om morgenen 29. mars 1824 døde Hans Nielsen Hauge.