Stil med CPS prosess

CPS-prosessen for å skrive en stil

Vi gjennomgår et eksempel på hvordan du kan bruke en CPS prosess til å skrive en stil.

CPS trinn 1: Situasjon

Det første vi gjør i en CPS-prosess er å klargjøre situasjonen vi skal arbeide med.

Stiloppgaven er som følger:

Skriv om Hans Nielsen Hauge og hans betydning for Norge.

Det første vi bør gjøre er å klargjøre litt mer rundt oppgaven.

• Hvor mange sider skal oppgaven være? For en stil vil det alltid være øvre og nedre rammer som aksepteres.
• Vi må også vite når stilen skal leveres inn.
• Og vi bør vite når vi skal få tid til å arbeide med stilen og skrive den.

Før vi begynner å skrive, bør vi ha vurdert hva slags skriveprosess vi skal bruke. En del av dette er å bestemme oss for hvor mye tid vi skal bruke på oppgaven. Hvis vi først skal gå på biblioteket for å låne en bok, for så å lese denne før vi skriver, bør vi ha en arbeidsplan som gjør dette mulig.

Å klargjøre oppgaven består av både å klargjøre hva slags arbeidsprosess vi skal følge, og å klargjøre mer om selve oppgaven og dens faglige innhold.

Det siste kan være vanskelig i de tilfeller der vi i utgangspunktet vet lite om det vi skal skrive om.

CPS trinn 2: Søk fakta

For å løse en oppgave av denne type vil det for de aller fleste være nødvendig å søke hjelp i litteraturen. Det kan være et leksikon eller en av de mange bøkene som er skrevet av eller om Hans Nielsen Hauge.

Vi vil lese den litteratur vi har valgt, og velge ut mulige punkter fra denne.

I dette tilfellet kan vi også slå sammen fakta og problem (selv om vi ikke har gjort det her).

I første omgang setter vi bare opp en stikkordsliste med momenter. Denne kan se slik ut:

• navn: Hans Nielsen Hauge
• far: Niels Mikkelsen Evenrød
• mor: Maria Olsdotter Hauge
• født: 3. april 1771
• hadde brødre og søstre
• vekkelsespredikant
• politisk tenker
• bedriftsetablerer
• forfatterskap
• arrestasjoner og fengselsopphold
• salg av hjemmebrent
• fiske og handel

Dette er en del informasjoner vi kan karakterisere som fakta, eller stikkord som kan bringe fram flere fakta.

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Kreativ undervisning
av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

Problemformuleringer kan være:

• Hvordan spre budskapet?
• Hvordan bekjempe sulten?
• Hva skulle han gjøre med den store arbeidsledigheten?
• Skulle han rømme eller la seg fengsle?
• Hva bør velges ut fra hans liv?
• Bør det legges vekt på det religiøse eller det sosiale?
• Osv. osv.

Konvergensen blir nå å velge ut de momenter vi ønsker å ta med i vår stil. Det kan også være å finne tilleggsmomenter til disse.

I det hele tatt kan vi her opptre langt friere enn vi ville gjøre ved en skjematisk CPS.

Når vi arbeider på denne måten, har vi allerede en del ideer fra de trinn vi kaller fakta og problem.

Idétrinnet blir da å velge ut mer av hva vi skal ta med fra disse trinn. Videre blir det å finne ideer til hva vi skal skrive og hvordan vi skal skrive om det.

Vi begynner her å danne oss vår første oppfatning om hva stilen skal inneholde.

I vårt tilfelle kan det være:

• Litt om familiebakgrunn og oppvekst.
• Bakgrunnen for at han valgte en slik livsoppgave som han gjorde. Her må vi ha med hans store gjennombrytende opplevelse 5. april 1796.
• Hva var hans viktigste mål? Å spre sitt religiøse budskap. Via dette å bekjempe sosial nød.
• Hans aktive arbeid med å etablere bedrifter.
• Hvem var hans motstandere og venner? Lensmenn, prester, regjering, embedsmenn, bønder, arbeidere osv. osv.
• Hvordan gikk det med Hans Nielsen Hauge til slutt?
• Hva var sammenhengen med den franske revolusjon?
• Osv. osv.

Som vi ser er idéfasen en blanding av spørsmål og svar.

Også her vil vi ofte først kjøre gjennom en fri og ikke-vurderende fase der vi finner på mest mulig.

I konvergensfasen vil vi da velge ut hva vi skal skrive og hvordan vi vil gjøre det.

Det vil fremdeles være nødvendig å sette inn mer detaljerte opplysninger på enkelte av punktene.

Det vil ofte være bortkastet tid å gjøre altfor detaljert arbeid på dette tidspunkt.

CPS trinn 5 og 6: Søk løsning og aksept

Søk kriterier

Her bruker vi en friere form for CPS og slår sammen løsningstrinnet og aksepttrinnet. Fra disse tar vi ut bruken av kriterier.

Når vi skal finne kriterier for et skriftlig arbeid, er det viktig å ta hensyn til de som skal lese det.

Det finnes tilfeller der vi ikke bryr oss om hvem som skal lese, vi skriver først og fremst for oss selv. For en stil må vi ta hensyn til også andre enn oss selv.

I første rekke vil det være læreren som skal lese og eventuelt rette stilen.

Kriterier for en stil av denne type, kan være:

• ha med de viktigste punkter
• være logisk og fornuftig bygd opp
• framkalle de tilsiktede følelser og tanker hos leseren
• et klart språk
• få stavefeil
• osv. osv.

Vi vil her velge ut de viktigste kriteriene. Så ser vi tilbake på de ideene vi har valgt og vurderer disse mot kriteriene. Kanskje vil vi da velge ut andre ideer eller sløyfe noen av de vi opprinnelig hadde valgt.

Så vil vi bruke enkelte av kriteriene til å finne flere momenter eller delmomenter som vi ønsker å ha med.

Nå begynner vi å bli noe mer restriktive i hva vi tar med.

Etter at vi har valgt kriteriene, kan det ofte være fornuftig å starte helt på nytt.

Vi bør se gjennom alt vi har gjort hittil, og vurdere om vi ønsker forandringer. Kanskje finner vi at det er bra slik det er, eller kanskje vi til og med finner at vi vil skrive stilen på en helt annen måte.

Vi fortsetter med slike nye runder helt til vi er rimelig fornøyd.

Nå setter vi opp den endelige disposisjon for stilen. Det betyr å velge ut de momenter vi skal skrive om og rekkefølgen de skal være med i.

Vi trenger ofte ikke å sette opp en ny liste, det holder å nummerere de punktene vi har laget tidligere.

Når den endelige disposisjon er satt opp, kan vi arbeide videre med de momentene som skal med. Hver av disse er en liten del av stilen som vi kan arbeide selvstendig med og gi mer kjøtt på beina.

Vi er nå klare til å skrive.

Men også nå kan vi se om vi ønsker å tilføye flere ideer eller momenter.

Vi kan også nok en gang vurdere hvordan vi skal skrive om de forskjellige momentene.

Nå er endelig tiden kommet til å skrive stilen.

Hvor lang tid vi bruker på de foregående trinn, avhenger av oppgaven og av oss selv. Til å begynne med vil ofte en slik omstendelig skriveprosess ta lenger tid enn slik vi vanligvis arbeider.

Når vi får trening, vil vi skrive raskere. Målet med å bruke en slik prosess er å skrive en bedre stil på kortere tid.

Det skal også være morsommere og mer interessant å arbeide med stilen.

Som en elev sa etter å ha trent på en slik prosessframgangsmåte: "Før var problemet at jeg hadde for lite å skrive om, nå er problemet at jeg har for mye".

Stilen om Hans Nielsen Hauge

Nå er du vel spent på å lese stilen? Du finner den her:

Stilen om Hans Nielsen Hauge