CPS - Rot på skolen

CPS - Eksempel

Rot på skolen

CPS metoden er forklart på siden:

CPS

Vi skal her se på hvordan CPS ble brukt i en prosess.

Eksemplet er laget av lærere på Raumyr skole. Det er noe endret for å gjøre det lettere å forstå. Eksemplet kan antagelig være nyttig også på mange andre skoler. Og i mange andre organisasjoner.

CPS - Trinn 1 - 3

Problemet vi startet med er:

• Det er for mye rot når det gjelder en del ting her på skolen.
• Ting er ofte på feil plass og blir stadig flyttet på.
• Det hender også at ting ikke blir satt på plass i det hele tatt.

Dette er situasjonsbeskrivelse god nok til å starte CPS.

Ofte kan det være lurt på dette trinnet også å formulere litt om hva vi ønsker å oppnå. I dette eksemplet kan det være noe slikt:

Ting skal settes på plass etter bruk. Folk skal rydde etter seg. Det bør bli lettere å finne fram til det vi trenger.

Her gjelder det å få opp mange forskjellige fakta, informasjoner og spekulasjoner. I vårt eksempel kan det være:

• det er rotete her
• vi trenger å rydde
• noen mener at vi bør kaste også
• vi finner ikke ting
• ting er på feil plass og blir stadig flyttet på
• ting er dårlig merket og blir ikke satt på plass
• ting er foreldet og tar for mye plass
• vi er ikke enige i hvor ting skal stå
• det er både voksne og unger på skolen
• og hyller, bøker, ark og kart
• permer
• plansjer
• kopimaskin
• vi har mange undervisningsrom
• vi har også materialrom
• vi har skap her
• og lange ganger
• travle lærere
• korte frikvarter
• kaffeluke
• lite kjøkken
• inspeksjon
• 275 timers ramme
• få kvalifiserte vikarer
• planleggingsdager
• mønsterplan
• osv. osv.

Som vi ser, kan vi ta med både det ene og det andre i en slik divergent fase.

Det er viktig å skrive ukritisk ned alt du tenker.

Hvis det er flere som arbeider sammen, er det viktig å få med seg alle forslag uten innvendinger og kommentarer.

I vårt tilfelle kan vi for eksempel velge ut følgende fakta i den divergente fase:

• det er rotete her
• vi trenger å rydde
• noen mener at vi bør kaste også
• hyller
• skap
• materialrom

Her gjelder det å finne mange problemformuleringer. I vårt eksempel kan vi finne:

• det er rotete her
• ting er på feil plass
• hvordan unngå rot
• hvordan rydde
• hvordan få ting til å være på riktig plass
• hva skal ryddes
• hva bør kastes
• hvordan lage enkle systemer
• kan det bli morsomt å rydde
• hvordan gjøre det morsomt å rydde
• bør vi premiere flinke ryddere
• hvordan skaffe mer tid
• hvordan bruke tiden vi har
• hvordan få alle til å rydde
• hvordan bli enige om å rydde
• hvordan bruke en lørdag

Vi ser her at utsagn som er kommet opp i utgangspunkt eller faktatrinnet, også kan tas med på problemtrinnet.

På problemtrinnet er det svært viktig å velge godt. Dette fordi den problemformulering vi velger, vil være avgjørende for hva slags ideer vi seinere kommer fram med.

I vårt eksempel kan vi velge:

• hvordan få alle til å rydde
• hvordan bli enige om å rydde
• hvordan unngå rot

Valg av problemformulering
Vi tenker oss da bedre om, eventuelt diskuterer, og velger så til slutt den problemformuleringen vi ønsker å arbeide videre med.

I vårt tilfelle kan vi ende opp med en slik problemformulering:

• bli enige om hvordan vi skal ha ting
• lage et enkelt system for rydding
• gjøre det klart hvem som har ansvaret for hva og når ting skal gjøres

Vi kan også formulere dette som spørsmål:

• Hvordan bli enige om hvor vi skal ha de forskjellige ting?
• Hva slags system og arbeidsmetoder bør vi ha for ryddingen?
• Hvordan skal vi få gjennomført dette?

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Kreativ undervisning
av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

CPS - Trinn 4 - 5

I den divergente fasen gjelder det vanligvis å få flest mulige ideer.

I vårt tilfelle kan vi ha disse ideene:

• merk alle ting som bør merkes
• la hver ting ha sin bestemte plass
• finn ut hva som bør kastes
• kast dette
• sett av tid til rydding
• la alle være ansvarlig for å rydde etter seg
• gruppene rydder sitt eget materiell
• få en prinsipiell avklaring om hvor ting skal være
• og om hva som bør kastes
• hver person sitt ansvarsområde
• kast ting som ikke er brukt det siste året
• spar på ting som har vært brukt
• ingenting oppbevares på rommene
• den som bruker noe må sette på plass
• finn et system
• sorter og kast
• bruk tid på å snakke om prinsippene
• bruksting synliggjøres i dertil egnede hyller i klasserommet
• hver rydder etter seg
• alle setter ting tilbake og alt vil være på plass
• bevisstgjør oss selv
• og elevene
• kontroll av fellesrom på slutten av uken
• intern tv-overvåkning
• ta ansvar for egen arbeidsplass
• planskisse over hvor vi vil ha ting

Som vi ser, har vi her fått fram mange forskjellige typer ideer. Vi tillater også at samme idé kan komme fram flere ganger, eventuelt i litt annen formulering. Vi tillater også ideer vi ikke kommer til å bruke.

Vi velger her ut følgende ideer:

• alle har ansvar for å rydde
• det lages et system der alt har sin plass
• det lages en arbeidsordning for ryddingen

Hvis vi seinere i CPS-gjennomgangen skulle finne ut at vi egentlig ville valgt en annen idé enn det vi har gjort, kan vi gå tilbake og gjøre dette.

Hvilke kriterier bør en løsning oppfylle?

For vårt problem kan kriteriene være:

• slutt på rot
• ryddighet
• alle ting på sin plass
• ubrukelige ting kastes

På dette trinnet velger vi ut de viktigste løsningskriteriene.

I vårt tilfelle kan vi velge:

• ryddighet
• alle ting på sin plass

I vårt tilfelle kan vi se på ideen: Alle har ansvar for å rydde. Oppfyller denne kriteriet ryddighet? Ja, for hvis alle utøver sitt ansvar for å rydde, vil det være ryddig.

Hva med kriteriet, alle ting på sin plass? Ja, ideen kan oppfylle dette kriteriet. Men det er ikke sikkert. En forutsetning er at det er bestemt hvilken plass alle ting skal ha, og at alle vet om dette. Svaret her vil derfor være ja eller kanskje.

Slik kan vi vurdere idé etter idé mot kriteriene.

På dette trinnet bearbeider vi ideene videre. Det vi da gjør, er å forandre løsningen slik at den er mer i overensstemmelse med løsningskriteriene.

I vårt tilfelle kan vi komme fram til løsninger som:

• Lage en liste over hvor alle ting skal stå, eventuelt anskaffe flere hyller og skap som kan plasseres i gangene. Lage et system slik at de ting som hører sammen eller som skal brukes samtidig, står i samme skap.
• Dele skolen inn i ryddeområder. Alle har ansvar for hvert sitt ryddeområde.
• Lage en plan for hvordan ryddingen skal foregå og hvor ting skal plasseres. Ansvaret for rydding ligger på den som har brukt tingene. Alt skal bringes tilbake til sin plass umiddelbart etter bruk. Ansvaret for å kontrollere at dette skjer, går på omgang blant alle.

På dette trinnet velger vi den eller de løsningene vi ønsker å gå videre med.

Vi kan ende opp med en løsning som ser slik ut:

• Dele skolen inn i ryddeområder.
• Anskaffe flere hyller og skap der dette er nødvendig. Ansvaret for ryddeområdet fordeles mellom lærerne. At noen har ansvaret for et bestemt ryddeområde, fritar ikke de andre for ansvaret for å rydde etter seg selv.

CPS - Trinn 6 - 7

Aksepttrinnet betyr å gjøre løsningen mer akseptabel for dem som kan påvirke løsningen eller som blir påvirket av den.

Aksepttrinnet kan deles opp i syv undertrinn. De fem siste tilsvarer de fem trinn under løsningstrinnet. De gjennomføres på samme måte som disse løsningstrinnene.

I tillegg inneholder aksepttrinnet to undertrinn der vi konsentrerer oss om å finne personer. Vi skal nå se på dette.

Her gjelder det å finne alle de personer som enten kan påvirke løsningen eller gjennomføringen av den, eller som selv kan bli påvirket.

I vårt tilfelle kan det være:

• lærerne
• andre ansatte
• vaktmesteren
• elevene
• foreldre
• skolemyndigheter
• andre myndigheter
• besøkende

I dette tilfellet velger vi ut de som det er viktigst å ta hensyn til ved gjennomføring av løsningen.

I vårt tilfelle kan vi velge ut:

• lærerne
• elevene

I vårt tilfelle kan kriterier være:

• det skal ikke føre til mer arbeid for lærerne
• det skal føre til mindre arbeid
• ingen skal føle seg overkjørt
• det bør være frivillighet
• systemet bør fungere effektivt
• og enkelt

Her gjelder det å velge ut de akseptkriteriene vi synes er viktigst.

I vårt tilfelle kan det være:

• det skal være frivillighet
• systemet skal fungere enkelt

På dette trinnet vil vi vurdere løsningene mot akseptkriteriene. Det gjør vi som vi gjorde på det tilsvarende trinn; løsning - vurdering.

Dette trinnet utfører vi som det tilsvarende trinn; løsning - bearbeiding.

Vi utfører dette trinnet som det tilsvarende trinn; løsning - valg.

Hensikten med aksepttrinnet er, via de nevnte deltrinn, å komme fram til en bedre løsning.

Dette betyr en løsning som er mer akseptabel for de mennesker som er involvert. I noen tilfeller vil dette bety at vi fullstendig forandrer løsningen, i andre kan det føre til små justeringer.

I vårt tilfelle kan vi komme fram til:

• Vi deler skolen inn i ryddeområder.
• Vi anskaffer hyller og skap i den grad det er nødvendig for å få til en god løsning. Vi lager en liste der folk selv kan skrive seg på som ansvarlig innenfor de områder de ønsker.

Handlingsplanen går ut på å sette opp en plan over:

• hva skal gjøres
• hvordan skal dette gjøres
• hvor skal dette gjøres
• når
• og av hvem

I vårt tilfelle kan vi komme fram til følgende handlingsplan:

1. Fritjof og Petra skal utarbeide en oversikt over ryddeområdene. Det skal spesifiseres hvor hver ting skal være. 
   Alle andre skal sende inn sine eventuelle forslag til Fritjof og Petra. Dette skal skje innen en uke.
2. På bakgrunn av de innkomne forslag og egne vurderinger utarbeides det et konkret forslag. Dette skal diskuteres med rektor og så godkjennes. Dette skal skje innen utgangen av annen uke.
3. Kari lager en liste der folk skal skrive seg på sitt ryddeområde. Hun sørger også for å purre på folk slik at alle skriver seg opp. Dette skal gjøres innen utgangen av tredje uke.
4. Alle bidrar til å gjennomføre planen.

På dette trinn i prosessen kan det ofte være nyttig å gå tilbake. Vi bør da spørre oss:

Trenger vi flere fakta?

Eller har det vist seg at det er andre problemer vi også bør arbeide med?

Og tilsvarende kan vi spørre oss for ideer, løsning, aksept og handlingsplantrinnet.

Hvis dette viser seg nødvendig, må vi selvsagt gjøre det. Ofte er det da ikke nødvendig å gjennomføre alle trinn i CPS på nytt. Vi kan begrense oss til å arbeide med det eller de trinn der det er nødvendig å gjøre mer.