Ledelse og kreativitet i et nytt perspektiv
Wesenberg, Peter:
Ledelse og kreativitet i et nytt perspektiv,
i Greve, A. og Kaufmann, G. (red):
Ledelse: Psykologiske og strategiske perspektiver, Tano, 1990
Sammendraget er skrevet av Leif-Runar Forsth
Wesenbergs artikkel bygger på hans
forskningsarbeid i forbindelse med hans doktorgrad:
Wesenberg, Peter:
Creativity in Organizations:
A contradiction in Terms?
PhD thesis at University of Manchester Institute of Science and
technology (UMIST). England, 1986
|
Kreativitetens eksistensielle sider
Wesenberg intervjuet 90 medarbeidere i en
prosjektorganisert ingeniørbedrift i England. Han var i bedriften i
8 måneder og foretok også mer uformelle intervjuer, diskusjoner og
observasjoner.
Wesenberg fant at ”deltakerne viste en meget
sofistikert forståelse av kreativitet både rent begrepsmessig og
relatert til dem selv som yrkesutøvere”.
De opplevde ”kreativitet som en meget viktig
del av sitt arbeide”.
Wesenberg er opptatt av de eksistensielle sider
ved arbeidet og opplevelsen av arbeidet.
Han påpeker at vi er en del av et felleskap vi
selv er med å danne, samtidig som vi opplever at dette er en verden
vi som individer er atskilt fra.
Dette preget også intervjuobjektenes oppfatning
av kreativitet og av forholdene for kreativitet i organisasjonen.
Forståelsen av denne dualiteten i menneskets
oppfatning av seg selv i sine omgivelser, kan også gi oss økt
innsikt i kreativitet i organisasjoner.
|
Vi skaper selv et hemmende miljø
En konklusjon fra Wesenbergs undersøkelse er at
deltakerne forventet at organisasjonen skulle sørge for at også
deres eksistensielle behov ble tilfredsstilt i bedriften.
Wesenberg konkluderte: ”mange av de faktorer de
opplevde som kreativitetshemmende, så ut til å være forbundet med at
deres dypere behov ikke ble tilfredsstilt på denne måten”.
Han sier også: ”Det så ut til at mange av de
elementene ved organisasjonen som deltakere på alle nivåer opplevde
som kreativitetshemmende, kunne spores tilbake til deres egne
handlinger.” Deltakernes egne handlinger førte til et miljø som de
så opplevde som hemmende på deres kreativitet. Helt utilsiktet bidro
de derfor til noe som de selv var imot.
Wesenberg konkluderer: ”At deltakerne i
forskningsprosjektet bidro til å hemme sin egen og andres
kreativitet, er på mange måter en deprimerende konklusjon siden de
samme menneskene samtidig ønsket at kreativitet skulle være en
viktig del av deres arbeide som ingeniører og ledere.”
En viktig konklusjon fra undersøkelsen er
derfor at det er nødvendig å se sine handlinger i et helhetlig
perspektiv.
Vi må oppfatte oss selv som en del av helheten
og forstå at vi er med å skape denne.
De strategier vi bruker for å tilfredsstille
våre eksistensielle behov er også med å forme den virkelighet som
påvirker muligheten til å oppfylle de samme eksistensielle behovene.
Dette gjelder også for vår kreativitet og våre muligheter til å
utfolde og utvikle denne.
|
