Practical ways of stimulating the brain in problemsolving processes

Practical ways of stimulating the brain in problemsolving processes

Forsth, L.R. and Nordvik, B.:
Practical ways of stimulating the brain in problemsolving processes,
First European Conference on Creativity and Innovation, Nederland, 1987

Sammendraget er skrevet av Leif-Runar Forsth

Stimulering av hjernen i kreative prosesser

Definisjon av stimuli

Forsth og Nordvik definerer, i denne sammenheng, mentale stimuli som:

”stimuli som aktiverer eller forsterker mentale prosesser.”

Dette kan stimulere

• Hjernens lagerceller (hukommelsen)

• Hjernens tenkeceller (mentale prosesser)

• Forbindelseslinjene i hjernen.

Bevisst aktivering av hjernen

I kreative prosesser kan stimuli brukes til flere formål.

Innføre flere elementer i den kreative problemløsingen

Stimuliene kan føre til at vi får fram nye informasjoner, nye måter å se tingene på og nye ideer. Ved å stimulere hjernen kan vi aktivisere andre deler av hukommelsen og dermed få fram andre informasjoner. Stimuliene kan også aktivisere forskjellige deler av hjernen. Dette vil bringe fram forskjellige måter å tenke på.

Bryte tankerekker

Når vi arbeider med et problem som opptar oss, kan vi bli så fanget i en tankegang at vi ikke kommer ut av den. Stimuliene kan distrahere oss og bringe oss inn i andre tankebaner. Slik bryter den tankerekken vi var inne i. Bare ved å bryte den gamle tankerekken, kan vi komme inn i nye. 

Få i gang nye tankerekker

Vi kan også bruke stimuli til å få oss inn i bestemte måter å tenke på. Dette kan føre til at vi ser problemet på nye måter eller finner nye ideer. 

Innføre nye tankemåter

Stimuli kan brukes til å få oss inn i andre måter å tenke på. For eksempel å få oss over fra å tenke i ord til å tenke i bilder. Eller i symboler. 

Påvirke humør og stemning

Hvordan vi tenker og hva vi tenker avhenger av hvilken sinnsstemning og humør vi er i. Stimuli kan endre sinnsstemning og humør. Dette kan føre til at vi ser problemet på andre måter og at vi får andre ideer. 

Føre hjernen inn i inkubasjon

Når vi kobler av fra problemet og tenker på andre ting, kan den kreative tankeprosess fortsette i den ubevisste del av hjernen. Dette kalle vi inkubasjon. Stimuli kan brukes til å starte inkubasjonsprosessen. 

Aktivere underbevisstheten

Våre underbevisste tankeprosesser kan spille en meget viktig rolle i kreativ problemløsning. Det er mulig å bruke dette bevisst ved å aktivere forskjellige deler av underbevisstheten. Stimuli kan være effektivt til dette.

Kommunikasjon via sansene

Vi kommuniserer til hjernen via våre sanser. Deler av kommunikasjonen oppfattes av den bevisste del av hjerne, deler av den ubevisste.

Vi har følgende kommunikasjonskanaler inn til hjernen. 

Øynene

Det er åpenbart at vi kommuniserer inn til hjernen via øynene. Det er ikke fullt så åpenbart at vi kan bruke øynene for at forskjellige deler av vår hjerne skal kommunisere med hverandre. Eksempler er at vi kan tegne eller male for å bringe informasjon fra en del av hjernen til en annen. 

Ørene

Vi kommuniserer via ørene med talte ord. Tonefall, stemmevolum, talehastighet og andre ting er også en del av kommunikasjonen når vi snakker. Musikk og andre lyder er også stimuli som går via ørene.

Å snakke inne i oss, er også en form for stimuli. 

Smak og lukt

Smakssansen og luktesansen sender også signaler til hjernen. Dette kan vi også bruke aktivt for å påvirke tankeprosessene.

Hjernen kan også bruke sansene til å sende beskjed til andre deler av hjernen. Vi kan høre vårt eget hjerte slå eller få blodsmak i munnen og dermed forstå at vi presser oss for hardt. 

Kroppslige følelser

Vi har masse nerver som kan sanse berøring, kulde, varme, smerte, nytelse osv. Dette er kommunikasjonskanaler som kan brukes til å stimulere hjernen. Slike kan også være kanaler som hjernen bruker til å kommunisere til andre deler av hjernen. 

Indre følelser

Vi kan oppleve mange slags følelser inne i oss. Tretthet, glede, frykt, kjærlighet og mange andre følelser. Slike følelser kan være viktige informasjoner for mange typer problemer. De kan også være viktige kanaler for deler av hjernen til å kommunisere med andre deler.

Mange mennesker forteller også om indre kommunikasjon med noe eller noen utenfor dem selv. Det kan være via telepati eller ved bønn. De kan da mene at denne kommunikasjonen er viktig for å løse problemene.

Stimuli i kreative prosesser

Alt som gir signaler til hjernen, kan brukes som stimuli. Hjernen reagerer med en gang den mottar et signal.

Men noen former for stimuli er bedre enn andre. I kreativitet bør vi være bevisste med bruk av stimuli. Vi bør ha en hensikt eller et mål med stimulansen.

Ett og samme stimuli kan virke forskjellige på forskjellige mennesker. Dette er bra i en kreativ prosess. Men hvis vi virkelig vil ha deltakerne til å tenke forskjellig, kan vi bruke forskjellige stimuli til den enkelte deltaker. 

Ord som kreative stimuli

Å snakke er selvsagt en måte å stimulere på via ord.

I en kreativ prosess kan vi også bruke tilfeldige ord som stimuli. Hvilket som helst ord kan brukes som stimuli.

Til å begynne med kan det være lettest å bruke substantiv eller verb som har en direkte betydning.

Ord kan brukes til å bryte tankerekker.

Ord kan også stimulere oss inn i tenker og tankerekker. 

Gjenstander som kreative stimuli

Alle slags gjensander kan brukes som stimuli. Hvilke som er best avhenger av situasjonen. Gjenstander virker både via sitt utseende og via at vi tar på dem.

Gjenstander kan (som ord) brukes til:

Få tankene vekk fra problemet.

Starte inkubasjon.

Stimulere underbevisstheten.

Gi ideer direkte.

Gi ideer via assosiasjoner og analogier. 

Bilder som kreative stimuli

Bilder oppfattes annerledes av hjernen enn ord. Bilder kan gi langt mer informasjon hurtig til hjernen enn det ord kan. Bilder kan gi informasjon både til den bevisste og den ubevisste del av hjernen. Bilder kan brukes til tilsvarende formål som gjenstander. 

Musikk som kreative stimuli

Musikk kan i en kreativ prosess brukes til å:

Starte inkubasjon.

Sette oss i sinnsstemninger.

Påvirke tankegangen.

Lukt og smak  som kreative stimuli

Lukt kan være en meget effektiv måte å få fram gamle minner på. Det ser ut til at lukt spiller en viktig rolle i vår hukommelse.

Lukt og smak kan brukes til hjernepåvirkning for å:

Få tankene vekk fra problemet.

Starte inkubasjon.

Stimulere underbevisstheten.

Gi ideer direkte.

Gi ideer via assosiasjoner og analogier. 

Kroppslig stimulering som kreative stimuli

Beveger vi oss, stimulerer vi også hjernen. Bare ved å bevege deg eller sitte på forskjellige måter kan du få fram forskjellige tanker eller sinnsstemninger. 

Symboler som kreative stimuli

Mange former for tenkning involverer symboler. Vi kan kommunisere til hjernen via av ytre symboler. Symbolene kan være konkrete eller abstrakte. Vi kan kommunisere med symboler via ord, bilder, musikk, bevegelse osv.

Relaterte eller ikke-relaterte kreative stimuli

Relaterte stimuli

Relaterte stimuli er direkte knyttet til problemet eller løsningen av dette.

De kan brukes til å belyse sider ved problemet. De kan også brukes til å bli oppmerksom på eller til å minne oss om sider ved problemet.

Relaterte stimuli kan også lede ideene inn i visse spor. 

Ikke-relaterte stimuli

Dette er stimuli som ikke er direkte knyttet til problemet.

De brukes til å finne nye måter å se problemet på, nye ideer eller til å få i gang nye tenkemåter.

Ved hjelp av analogier eller assosiasjoner kan ikke-relaterte stimuli knyttes til problemet eller løsningen av dette, og dermed bli et relatert stimuli.

Konklusjon

Stimuli til hjernen via sansene kan være meget effektive hjelpemidler til å påvirke prosessene i hjernen. Dette kan brukes i kreative prosesser. Og i mange andre situasjoner.