|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
8 FLERE IDÉSTIMULERENDE TEKNIKKER
Originalitet er ganske enkelt et par friske øyne. Den beste måten å få gode ideer på er å ha mengder av ideer. Ingen ide' er så underlig at den ikke bør bli vurdert med
et søkende, men samtidig stødig øye.
FLERE OG FLERE IDEER Ofte er det først og fremst ideskapingen som forbindes med kreativitet. Som vi har sett, kan alle trinn i problemløsningsprosessen være like viktige. Mange av de metodene og teknikkene som først og fremst er laget for ideskaping, kan like godt brukes i de andre fasene, og omvendt. Vi kan bruke teknikker fra de andre fasene i idéfasen. Det gjelder å være i stand til å få flest mulig ideer, og i dette kapitlet skal vi se på flere teknikker. Sjekkliste 5 i tillegg 2 kan brukes som et hjelpemiddel til å få flere ideer.
MORFOLOGISK ANALYSE Morfologi betyr læren om former. Ordet brukes både i studier av dyr, planter og ord. Morfologisk analyse er en metode som kan brukes like mye til å finne nye ideer som til å bearbeide tidligere ideer. Den krever at vi har noen ideer til å begynne med, i hvert fall om noen av de momentene som løsningen skal inneholde. Utgangspunktet for metoden er at løsningen kan deles opp i flere dimensjoner, vanligvis fra to til åtte. Den kan deles i følgende fire trinn: - Bestem dimensjonene. Dette er parametere som skal varieres. - For hver av parameterne finner du så elementer. - Du setter nå opp en matrise der de forskjellige parameterne danner aksene. Vi finner ideer ved å kombinere elementene fra de forskjellige parameterne. - Velg ut de ideene du vil gå videre med. Vi skal se på et eksempel som illustrerer dette. Vi skal prøve å finne ideer til nye smykker. Vi ser på de to dimensjonene form og materiale. Matrisen kan bli seende slik ut:
Form: Rund Kvadratisk Oval Spiss Kubisk Hul ........ Materiale: Stål Plast Stein Tre Bein Sand Væske Skjell
Vi kombinerer nå elementene fra de to dimensjonene og ser om det gir oss løsninger eller ideer som vi kan arbeide videre med. "Hul" og "væske" kan for eksempel gi oss ideen om hule, væskefylte smykker. Med flere dimensjoner enn to blir den morfologiske analysen fort uoversiktlig. Fem parametere med ti forslag i hver gir til sammen hundre tusen forskjellige kombinasjoner. Det betyr at vi i praksis må begrense oss. En måte å gjøre det på er å ta to og to dimensjoner om gangen. Prosedyren blir da: - Bestem parameterne. - Sett opp parameterne i prioritert rekkefølge. - Sett opp en matrise med de to viktigste parameterne. Finn elementer for hver av disse. Kombiner elementene og finn dermed ideer. Velg ut de viktigste ideene. - Ta neste parameter og finn elementer til den. - Lag en ny matrise der disse elementene står langs den ene aksen. Ideene fra kombinasjonen av de to første parameterne står langs den andre aksen. - Kombiner og velg ut. - Gå videre med de neste parameterne på samme måten. Det finnes en annen måte å gjøre analysen på. Den er raskere og enklere, men ikke så fullstendig. Alle parameterne med sine elementer settes opp i en felles matrise. Som et eksempel skal vi ta problemet med å skrive en kriminalnovelle. Parameterne med de tilhørende elementene er vist under.
Parameter Elementer Helt Mann Kvinne Politi Husmor Sjåfør Alder Ung Middels Gammel 30 år 78 år Skurk Mann Kvinne Lege Hesten Politiker Offer Mann Kvinne Barn Oberst Filmstjerne Forbrytelse Mord Tyveri Brann Injurie Utpressing Motiv Hevn Penger Ære Seksuelt Sosialt Sted Oslo Landet Rio Kafe' Barnehage Tid Vår Natt Kl.13.00 Juni I fjor Andre personer Jeg Du Tilskuer Kvinne Uskyldig Oppklaring Mot Bevis Indisium Hell Spor i snø Slutt Nei Glede Sorg Fengsel Rettferdig
Vi kombinerer ikke nå alle muligheter, men velger ut noen få. Linjene viser hvordan vi har valgt ut kombinasjoner som vi vil ha med i novellen. En variant av flerdimensjonal morfologisk analyse kalles atributtlisting. Attributt er en egenskap eller et kjennetegn som hører til noe. I eksemplet over kan vi godt si at en helt og en skurk er noe som hører til en kriminalnovelle, og at vi har brukt attributtlisting. Et mer direkte eksempel er skriveark. Det har som atributter størrelse, form, farge, papirkvalitet, overflate, dekor osv. Hver av disse er parametere som vi finner elementer for. For farge har vi for eksempel hvit, blå, lyserød, grå, osv. Vi kan bruke den samme oppstillingen som for kriminalnovellen over. Attributtlisting kan også være en fin metode til å velge mellom et utvalg av kjente løsninger. Morfologisk analyse gir god oversikt over alle kombinasjonsmuligheter når vi først har funnet noen ideer å arbeide videre med. Metoden egner seg også når vi løser problemet del for del og etterpå skal sette sammen en løsning. Det er ofte lett å overse det opplagte når vi arbeider med et problem. Morfologisk analyse er en metode som øker sjansen for at vi har fått med oss det relevante som ligger i nærheten av den løsningen vi har kommet fram til.
LÆR AV NATUREN Å lære av naturen når vi skal løse problemer har fått et eget navn, det kalles bionikk. Bionikk kan defineres som bruk av biologiske prototyper når vi skal løse andre typer problemer. Vi har også tidligere tatt opp dette emnet, under informasjonsfasen og problemfasen. Det er flere årsaker til at vi tar det opp på nytt. Prinsippet med å lære av naturen er viktig på alle trinn i problemløsningsprosessen og hører ikke spesielt hjemme i en bestemt fase. Etter å ha gjennomgått informasjonsfasen og problemfasen har vi en bedre forståelse av problemet. Det betyr at vi vet bedre hva vi skal lete etter. Det kan derfor være nyttig å gå til naturen enda en gang. Vi vil også se og forstå forskjellig etter som vi søker etter informasjoner, problemformuleringer eller ideer. Den mest direkte framgangsmåten er å finne lignende systemer som det vi ser på, i naturen. Den byr på en enorm mengde systemer å velge mellom. En menneskekropp har for eksempel løsninger innenfor disse systemene: - Rørsystemer av flere typer - Elektriske systemer - Kraftgenerering og -overføring - Mekaniske systemer med overføringer - Informasjonsmottak, -behandling, -lagring og -sending - Kjemiske og fysiske prosesser - Forsvarssystemer - Renovasjonssystemer - Andre Denne framgangsmåten går derfor ut på å finne lignende systemer i naturen og se hvordan disse er bygd og hvordan de har løst de forskjellige problemene som henger sammen med gjennomføringen. Bambus er et eksempel på en tofasekonstruksjon der strukturen er forsterket med harde fibrer. Bruk av dette prinsippet kan gi glassfiberarmert plast eller jernarmert betong. Vi kan også være litt friere og lete etter systemer som ligger lenger vekk fra vårt eget problem. Det vil si at vi må bruke litt friere analogier. Vi kan også gå fram på en helt annen måte. Vi finner et system i naturen uten tanke på om det representerer noe i vårt problem eller ikke. Det vil si at vi gjerne kan finne noe som er fjernt fra det problemet vi ser på. Fra dette går vi den andre veien, det vil si inn mot problemet vårt igjen. Det kan vi gjøre ved hjelp av analogier og assosiasjoner. Vi kan også bearbeide utgangssystemet ved å legge til, trekke fra og forandre ting i det til vi får noe som er brukbart. Moderne former for bionikk prøver å finne underliggende prinsipper eller tankeganger i naturen i tillegg til å bruke disse i rent praktiske løsninger. Så bruker vi dem som tenke-modeller i problemløsningen.
---------------------------------------------------------------- TENK OVER: Finn flere eksempler på hvordan systemer fra naturen er brukt i menneskelagde systemer. ----------------------------------------------------------------
LÆR AV ANDRE Dette har vi også tatt opp før. Vi tar det opp på nytt av samme de årsakene som gjorde at vi tok opp læring fra naturen på nytt. Den mest direkte måten er å se på andres løsninger, i første omgang av samme eller lignende problemer. Disse løsningene kan vi så selv ta i bruk direkte. Det neste skrittet er å finne løsninger hos andre som kan sammenlignes med vårt problem ved hjelp av analogier og assosiasjoner. En opplagt metode er å be andre mennesker komme med meninger, forslag og råd, både slike som har greie på problemet og de som ikke har det. Andres løsninger kan også brukes mer som stimuli enn som direkte tips. Det vil si at vi finner noe som er fjernt fra problemet vårt og arbeider oss inn fra det, igjen ved hjelp av forandringer, analogier og assosiasjoner. Et eksempel på hvordan det går an å lære av det andre har gjort, er oppfinnelsen av gaffeltrucken. Oppfinneren fikk ideen da han så hvordan smultringer ble løftet opp i gryta. På tilsvarende vis kan vi også lære mer av våre egne tidligere erfaringer, ved å bruke analogier og assosiasjoner, og ved å fjerne oss fra det problemet vi holder på med. Ofte viser det seg at vi sitter inne med langt mer som kan være til nytte enn det det så ut til i første omgang.
ANDRES SYNSVINKLER Andres synsvinkler kan være en åpning for nye løsninger. Andre kan i denne sammenhengen være: - Alle som har noe med dette problemet å gjøre - Alle som ikke har noe med dette problemet å gjøre - Alle gjenstander og annet du kan forestille deg Vi skal se på et eksempel der andres synsvinkler åpnet for løsningen. Problemet er dette: Harmond Field på New Foundland var siste sted for fylling av drivstoff for amerikanske fly som skulle fly over til Storbritannia under 2. verdenskrig. Tusenvis av fly fylte brennstoff her. Drivstoffet ble transportert til basen med tankbåter. Fordi det var mangel på havner, måtte drivstoffet pumpes i land gjennom en fem kilometer lang undervannsrørledning. Dette gikk lenge bra. Men under en storm rev et tankskip seg løs mens rørledningen var festet til skipet. Det tålte ikke rørledningen. Den røyk og forsvant ned i dypet. Etter stormen skulle USS Nutmeg lokalisere og reparere rørledningen. De prøvde å sikte og beregne hvor ledningen som satt fast på landsiden, burde ende. De sendte ned dykkere, og de dregget etter ledningen. Alt uten å finne bruddstedet. Det var viktig for den allierte krigføringen at ledningen ble funnet og reparert. Hva skulle de gjøre? Som andre skal vi her velge rørledningen. Den ligger der på bunnen uten at noen kan finne stedet der den ender. Selv vet rørledningen det godt. Men sett fra dens synsvinkel, hvordan skal den få sagt i fra? Veien til løsning er kort med en gang vi har valgt en slik synsvinkel. Hvordan sier vi fra om ting? Med ord og med lyder. Det vil si ved å presse luft gjennom strupehodet og munnen. Lionel Krisnels løsning var: Vi pumpet luft gjennom ledningen fra land. Store luftbobler viste hvor bruddet var. Så sendte vi ned dykkere som reparerte ledningen. Dette eksemplet viste hvor nyttig det kan være å se et problem på en annen måte. For å illustrere at det er mange måter å se ting på, skal vi ta noe så vanlig som et eple. Et eple kan være: - En frukt - Et dekorasjonsobjekt - Råstoff for saft, syltetøy, vin og brennevin - Resultatet av biers og blomsters utsvevende liv - Mat - Vitaminkilde - Bolig for hele marker og halve marker - Oppbevaringsbeholder for kjerner - Gave - Motiv for malere - Wilhelm Tells blink - Symbol på makt - Objekt som kvinner bruker til å friste menn - Noe som henger på kunnskapens tre - Et væskefylt legeme - Osv.
ANALOGIER Analogier betyr noe som ligner eller er i samsvar med noe annet. Vi har tidligere brukt analogier flere ganger, og det kommer neppe som noen overraskelse at bruk av analogier kan gjøres til en egen metode for ideskaping. Denne metoden kan, som vi har sett, brukes sammen med mye av det andre vi har gjennomgått. Analogier er godt egnet til å forklare ting. Mennesket er meget dyktig til å bruke analogier. Gjennom trening er det mulig å bli enda flinkere til å bruke dem. Men du er allerede så dyktig i dette at du kan få til mye bare ved å bruke det du kan. I denne sammenhengen betyr det at de aktivt bruker analogier i problemløsningen. Ordspråk bruker ofte analogier. Eksemplet er et gammelt finsk ordspråk: Geita eter der den er bundet. Analogier brukes til å forklare vanskelige ting på en enkel måte. De får fram poenget uten mange forklaringer. De bruker også et enkelt eksempel til å forklare ting som kan ha gyldighet i mange andre og ulike situasjoner. Ordtak kan formulere allmenngyldige utsagn ved hjelp av eksempler de fleste kan forstå. Mye av det vi har gjennomgått, baserer seg på de samme prinsippene. Løsninger, tankeganger og systemer fra helt andre områder enn vårt problem kan ha allmenngyldige sider. Eller de kan ha sider som er spesielt anvendelige for vårt problem, selv om det ved første øyekast ikke ser slik ut. Den første måten å bruke analogier på er å lete etter analogier til vårt problem. Vi ser på dette og ser om vi ved analogislutninger kan finne ideer til å løse problemet vårt. Selv om visse analogier kan være bedre å bruke enn andre, kan vi ta utgangspunkt i hva som helst. Vi omdanner så dette til noe lignende ved hjelp av analogier, assosiasjoner og annen bearbeiding. Hvis vi bruker noe som er langt vekk fra problemet vårt, kan dette virke slik at det tvinger oss til å tenke annerledes og til å nærme oss problemet fra andre sider. Analogier som brukes slik, blir kalt tvungne av tvungne analogier. Vi skal se på et nytt problem. Ta utgangspunkt i et vanlig skrujern. Foreslå forbedringer i konstruksjonen av det. Vi bruker et eple som utgangspunkt for ideer og prøver å finne noen analogier som kan gi ideer. - Kjernehus gir ideen til et hult skaft der vi kan oppbevare utskiftbare spisser eller skruer. - Stilken gir ideen til en anordning som kan brukes til å henge opp skrujernet, for eksempel et hull i skaftet. - Frø gir ideen til å bruke skrujernet til arbeid i blomsterpotter og balkongkasser ved at en kan feste forskjellige andre redskaper til spissen av det. - Formen på eplet gir ideen til et epleformet håndtak som gir bedre grep. - Rester av sprøytemidler gir ideen om et felt der eieren kan skrive navnet sitt. Vi kan finne mange flere ideer, men disse skulle være tilstrekkelige til å illustrere metoden. Noen av dem er allerede gjennomført. Kanskje de ble funnet ved hjelp av lignende analogier? Det er en fare ved å bruke analogier. Vi kan komme til å overføre ting som gjaldt for analogien, men som ikke gjelder for det systemet vi overfører det til. Dette blir ofte brukt som demagogiske triks i reklame og i religiøs eller politisk propaganda. Propagandisten finner en analogi og forklarer sammenhengen mellom den og det problemet vi ser på. Så blir analogien brodert ut med ting som stemmer for den. Når det er gjort, blir et av disse poengene ført tilbake til det opprinnelige problemet. Selv om det ofte ser tilforlatelig ut, er det ikke sikkert at denne delen av analogien kan føres tilbake til det opprinnelige problemet. Men mange lar seg lure, og det er derfor en populær form for demagogi.
ASSOSIASJONER Ordet assosiasjon betyr forbindelse. I vår sammenheng betyr det tankeforbindelse. Assosiasjoner kan gjøres gjennom ord, bilder, lukter osv. Hjernen arbeider mye ved hjelp av assosiasjoner. Underbevisstheten kan bruke assosiasjoner til å gi tips og beskjeder. Som nevnt kan vi bruke assosiasjoner til å knytte noe sammen med problemet vårt. Vi kan også bruke assosiasjoner til å fjerne oss tankemessig fra problemet, før vi igjen nærmer oss det. Fyll hjernen med mange forskjellige informasjoner, inntrykk, metoder og stimuli fra helt forskjellige områder. Det vil danne grunnlaget for mange seinere AHA-er, via assosiasjoner og analogier. Vi skal se på følgende assosiasjonsrekke: Eple - tre - jord - jordbruk - bønder - kuer - melk - maling - malingsflekkete hender - fregner - vakre ansikter. Etter å ha brukt slike frie assosiasjoner kan vi gå inn i et ledd i rekka og knytte det sammen med problemet vårt. Til forbedringen av skrujernet kan vi få disse ideene: - Skaftet kan gjøres trekantet for å gi bedre grep. Eller det kan være firkantet, slik at vi kan få feste til en skiftenøkkel på det. - Kuer gir lær. Vi kan lage eksklusive skrujern i læretui. - En rørepinne for maling som kan festes på skrujernet. Mennesket er svært dyktig til å assosiere. Du er det. Bruk denne ferdigheten aktivt i problemløsning.
TVANGSKOMBINASJONER Vi har sett flere eksempler på hvordan vi har stimulert hjernen inn i bestemte tankebaner. Vi kan gjerne kalle dette tvang. Det er tvang for å få hjernen inn i bestemte baner eller for å få den ut av andre baner. Dette brukes direkte i kreativitet og problemløsning. Vi tvinger hjernen til å finne sammenhenger som i utgangspunktet ikke er der. Kreativitet er også å oppdage det meningsfulle i det som til å begynne med ikke er meningsfullt. Vi kan tvinge ord, bilder og annet sammen med det problemet vi arbeider med. Dette er ikke noe nytt. Det er ofte slik vi løser problemer, for eksempel når vi mangler noe i hjemmet. Vi leter etter et eller annet som kan brukes. Til slutt finner vi noe. Ofte er det noe som er ment for noe helt annet. Tyggegummi, for eksempel, er brukt til det utroligste. Vi prøver da hele tiden å finne en sammenheng mellom det vi finner, og en måte å bruke det på som løser problemet. Dette er i vår språkbruk å finne tvungne sammenhenger. Den første måte å starte på er å tvinge fram sammenhenger mellom forskjellige informasjoner, problemer og ideer. Vi kan finne ting i naturen, fra andre, lage lister med valgte eller tilfeldige ord, bruke gjenstander eller hva som helst vi tenker på, som et utgangspunkt for å tvinge fram sammenhenger. I enkelte problemer kan det være nyttig at du ser for deg noe som du liker godt. Forsøk så å lage sammenhenger mellom dette, eller detaljer av det, og problemet ditt. Vi skal se på et eksempel på tvungen sammenheng. Fra bil og stol skal vi komme fram til nye produkter. - En opplagt ting er stoler med hjul, kontorstoler og rullestoler. Det er opplagt i dag, men en nyhet en gang i tiden. - Hjulet festet i setet. Det vil si en dreibar stol. Også det var engang noe nytt. - Hjul til å feste på og ta av stoler når de skal flyttes. - Nå begynner vi å nærme oss noe nytt: En hjulmekanisme som er lett å sette på og ta av møbler og som gjør det lett å flytte disse. Vi kunne ha spunnet videre på ideen og kanskje funnet opp et nytt produkt.
STIMULER FLERE SANSER Som vi har sett, kan vi stimulere tankegangen på en mengde forskjellige måter. Vi kan stimulere tankene gjennom alle våre sanser. Stimulering av sansene kan ha flere hensikter. Det kan få oss til å slappe av og glemme problemet og på den måten fremme en inkubasjon. Det kan sette oss i andre sinnsstemninger som igjen påvirker hvordan vi tenker. Det kan gi ideer direkte, eller ved hjelp av analogier og assosiasjoner. Som stimuli kan vi for eksempel bruke: - Bilder - Gjenstander - Musikk som vi liker og som vi ikke liker - Lukt - Smak - Gymnastiske øvelser og dans - Berøring Stimuli forsterker hverandre hvis de brukes sammen. Lysbilder sammen med musikk, for eksempel, kan virke sterkt.
------------------------------------------------------ TENK OVER: Hvordan virker forskjellige stimuli på deg? ------------------------------------------------------
TENKNING I BILDER En stor del av vår tenkning foregår i bilder. Vi kan også bruke dette mer aktivt. De fleste av de teknikkene vi har gjennomgått, kan brukes like godt med bilder. Informasjon, problemformuleringer og ideer kan ha form av bilder. Det meste i naturen kan framstilles ved hjelp av bilder, og det kan også mye av det som er laget av mennesker. I analogier og assosiasjoner inngår også ofte bilder. I kurset for barnevakter kunne vi ha beskrevet det meste ved hjelp av bilder og løst mesteparten av oppgaven ved å tenke i bilder. Du kan derfor prøve å resonnere i form av bilder når du står overfor et problem. Det kan gi helt andre tankeganger enn om du også blander inn ord. For å tenke rent i bilder kan du tegne eller se for deg bilder inni deg. Ting du ser rundt deg, kan brukes som bildestimuli til en slik tankemåte. Når du arbeider med et problem ved hjelp av bilder bør du også veksle med å tenke i ord. En tankerekke som baserer seg bare på ord, kan også gi mye, i hvert fall andre ting enn om en baserer seg bare på bilder. I praksis får vi som regel best resultat om vi bruker alle former for tenkning om hverandre. Det er også mulig å tenke i form av lukter, lyder og følelser.
---------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke typer problemer egner seg best for tenkning i bilder? Og hvilke for tenkning i ord? -----------------------------------------------------------
DEN VILLESTE IDEEN Vi har sett eksempler på hvordan tilsynelatende meningsløse ting kan brukes. Jo vanskeligere det er å finne en løsning, desto mer fruktbart kan det være å fjerne seg fra det opprinnelige problemet. Det samme gjelder hvis det er viktig å finne helt nye synsvinkler eller ideer. Vi gjør det ved å prøve å finne ideer som oppfyller ett eller flere av disse kravene: - Så fjernt fra problemet som mulig - Så liten sammenheng som mulig med problemet - Minst mulig gjennomførbart - Den sprøeste ideen - Den morsomste ideen - Ikke ha noe med saken å gjøre Når det er gjort, kan vi eventuelt ta utgangspunkt i dette og fjerne oss enda mer fra problemet. Etterpå vil vi igjen begynne å dra oss inn ved hjelp av analogier og assosiasjoner og ved å bearbeide utsagnene på andre måter. Til slutt kan det hende vi sitter igjen med det kjente. Men denne framgangsmåten øker sjansen for at vi har fått med oss noe nytt, eventuelt som et lite tillegg til det vi hadde fra før. Den villeste ideen kan være en enkel og effektiv måte å åpne tankegangen på. Mottoet er: Alt kan brukes - men ofte først etter bearbeiding.
SAMMENDRAG Ideer kan stimuleres fram på mange måter. De fleste teknikkene kan brukes også i de andre fasene av problemløsningen. I morfologisk analyse deler en løsningen opp i flere dimensjoner. Vi finner først ideer for hver dimensjon og kobler så sammen ideene fra de forskjellige dimensjonene. Metoden reduserer risikoen for at vi skal overse ideer som ligger nær opp til det vi allerede har. Naturen er en rik kilde til ideer, direkte eller via analogier og assosiasjoner. Også det andre mennesker har gjort, kan gi oss ideer. Også her kan ideene komme enten direkte eller gjennom analogier og assosiasjoner. Andres synsvinkler får oss til å se fakta, problemer og ideer på nye måter. Analogier kan brukes direkte som en metode. Vi kan finne analogier til problemet og se om de gir oss ideer. Vi kan begynne med å finne helt andre ting og så tvinge fram analogier med problemet vårt. Assosiasjoner kan også brukes som en aktiv metode til å få ideer. Hva som helst kan brukes som et utgangspunkt for assosiasjoner. Vi kan tvinge fram ideer ved å sette sammen ting som i utgangspunktet ikke hører sammen. Ved bearbeiding kan det som kommer fram, gi ideer, direkte eller gjennom analogier eller assosiasjoner. Bildetenkning kan være et sterkt virkemiddel i problemløsning. Den kan brukes alene eller sammen med tenkning i ord. Vi kan få ideer ut av nesten hva som helst. Ville ideer kan være en effektiv måte å få nye og uvante ideer på.
OPPGAVER
1 Finn en egen oppgave. Bruk den trinnvise prosessen vi har gjennomgått. Legg størst vekt på idétrinnet, og bruk spesielt det vi har gjennomgått i dette kapitlet. Bruk også sjekkliste 5 i tillegg 2.
2 Finn ut hva som er dine mål på forskjellige områder i livet. Legg spesielt vekt på å finne nye ideer. Bruk teknikkene som er gjennomgått i dette og det forrige kapitlet.
3 Du skal tilbringe fem år på en øde øy uten andre mennesker. Du har heller ikke mulighet til å ha kontakt med andre mennesker i løpet av disse årene, verken ved telefon, radio, brev eller noe annet. Hva ville du ta med deg på øya? |