5 SKAFF TILSTREKKELIG INFORMASJON

Vi kan ha fakta uten å tenke, men vi kan ikke tenke uten fakta.
J.Dewey

Inspirasjon er virkningen av fakta på en godt forberedt hjerne.
L.Pasteur

Nye fakta utløser ofte nye ideer.
A.F.Osborne

Alt er relevant; å gjøre ting relevante er den kreative prosess.
W.J.J.Gordon

Observasjoner, ikke høy alder, gir visdom.
P.Syrus

KUNNSKAPER ÅPNER OG LÅSER

Et produktet avhenger ikke bare av bearbeidelsen, men også av råmaterialene. For å få noe godt ut må vi starte med noe som er bra. Grunnlaget for problemløsningen er de kunnskapene vi sitter inne med. Det omfatter særlig informasjoner som har forbindelse med det problemet vi ser på.

De samlede kunnskapene vi starter med, danner grunnmuren for den videre problemløsning. Men de kan også danne en mur som stenger for utsynet og hindrer oss i å arbeide fritt med problemet.

På den ene siden kan et godt og omfattende grunnlagsmateriale være et godt utgangspunkt for å løse problemet. På den annen side vil alle de informasjoner vi har, påvirke vår tankegang og ofte også holde den innenfor de begrensninger som ligger i informasjonene.

I kreativ problemløsning vil vi derfor ofte være usikre på om vi skal starte med å ta med mye eller lite informasjon i begynnelsen av problemløsningen. Dette avhenger mye av problemet, og det er derfor vanskelig å gi et generelt råd. Hvis du er i tvil, kan det ofte lønne seg å begynne arbeidet uten å ha samlet inn mye informasjon. Du må da på et seinere stadium i problemløsningen sørge for å samle inn mer.

Et konkret eksempel kan illustrere det vi gjennomgår. Vi skal arbeide med følgende problem:

Vi sitter i kontrolltårnet på en flyplass. Like etter at det er blitt mørkt, hører vi en fortvilet stemme over radioen: "Hjelp meg å finne ut hvor jeg er. Jeg kan ikke se noen landingslys i det hele tatt." Ropet om hjelp kommer fra en flygerelev som er ute på en av sine første flyturer alene. Vi får vite at han ikke har radar eller radionavigasjonsutstyr om bord. Og han ville neppe ha vært i stand til å bruke det hvis han hadde hatt det. Selv vi har ikke peileutstyr eller annet som kan være til hjelp. Det eneste vi vet å gjøre, er å sende ut et fly for å finne ham. I dette tilfellet ville det antakelig være nytteløst. Hva skal vi gjøre?

Dette problemet vil bli brukt som et gjennomgangseksempel i

flere kapitler, og vi vil derfor forlate det og komme tilbake til det igjen mange ganger.

Problemløsningsprosessen vil kanskje se vel møysommelig ut, men vi bør huske på at meningen nå er å lære. I praksis når vi er trenet, vil et slikt problem løses raskt.

OBSERVASJONER ER GRUNNLAGET

Observasjoner er grunnlaget for all problemløsning. De er brennstoff for den kreative tankegang. De viser oss forbindelsen mellom forskjellige fakta og problemer og smører hjernens tankevirksomhet.

Alle våre sanser er laget for å brukes til å skaffe oss informasjon. Det som dukker opp fra det ubevisste, er også informasjon som kan være nyttig. Å observere oss selv kan være en viktig del av faktainnsamlingen for visse typer problemer.

Å observere er ikke en passiv prosess. Vi velger selv aktivt hva vi ser på. Og vi kan selv påvirke hvordan vi skifter mellom å ta imot det ene sanseinntrykk etter det andre.

Desto mer informasjon vi har, desto bedre vet vi hva vi skal lete etter og hvordan vi skal gjøre det. Men informasjoner kan også som tidligere nevnt, låse oss.

Observasjonsevnen er en medfødt egenskap som kan trenes opp. Som med de fleste andre ferdigheter, er det mye et spørsmål om trening. Innsamling og behandling av informasjon gir i seg selv trening i å observere. Det gir ikke bare rene fakta, men også kunnskap om problemløsning, måter å tenke på og andre synsvinkler.

Å bli mer observant er også å bli mer følsom overfor hva sansene mottar og registrerer, utenfra og innenfra. De som utvikler og trener sin observasjonsevne, finner ofte at det også øker deres kreativitet.

Trening gjør oss både bedre og raskere til å observere. Dette medfører også at vi blir raskere til å finne nye ideer. Å finne nye ideer er ofte bare å observere hvilke muligheter som finnes.

Underbevisstheten bruker også observasjoner som et grunnlag for sin virksomhet.

Problemløsningen er grunnlagt både på de observasjonene vi gjør i forbindelse med det aktuelle problemet, på alle tidligere observasjoner og på den innsikt han ellers har. De avgjør hvordan vi løser problemer. Det kan derfor være konflikter mellom å observere og å være kreativ. Vi bør ikke bruke for mye av tiden til å observere. For mye og for lite skjemmer alt. Vi må også gi oss tid til de andre fasene i problemløsningen.

RELEVANTE OG IKKE-RELEVANTE OPPLYSNINGER

De informasjonene vi samler, skal brukes på flere måter. De skal gi faktiske opplysninger som er nødvendige for å forstå og løse problemet. De skal også gi stimuli til tankegangen.

Det er derfor viktig å ikke være for snever i innsamlingen av informasjon. Spekulative opplysninger kan åpne tankegangen. Vi bør også ta med opplysninger som ikke er relevante for det problemet vi ser på. De kan virke som stimulans for hjernen.

Ting som dukker opp i hjernen som ser ikke-relevante ut, kan

likevel være relevante. Det kan være andre deler av hjernen som sier fra. Ikke alle deler av hjernen kan uttrykke seg like godt i ord. De kan derfor si fra og gi hint på andre måter enn med klart formulerte utsagn.

Å tillate også det som ikke er relevant, øker tryggheten. Det blir videre grenser for det som er tillatt i problemløsningen. På denne måten kan også faktafasen brukes til å utvide rammene for arbeidet videre.

Noen få fakta er av aha typen. Aha-fakta er slike opplysninger som kaster et helt nytt lys over situasjonen. De kan gi en helt annen forståelse av problemet eller gi åpning for et gjennombrudd i løsningen.

Andre fakta er mer av uhum typen. Disse gir også økt innsikt eller danner et viktig grunnlag for problemløsningen. De er ikke så betydningsfulle og virkningsfulle som aha-faktaene.

De fleste fakta er verken aha- eller uhum- faktaer. De er bare små byggeklosser som til sammen danner grunnmuren for promlemløsningen videre.

Hvilke kunnskaper har jeg som kan være aktuelle for å løse problemet? Og hvilke ressurser er tilgjengelige for arbeidet med problemet? Svar på disse spørsmålene bør være en del av informasjonsgrunnlaget.

Fakta er også annet enn ord. Ikke vær redd for å tegne når du lager lister med opplysninger. Et bilde kan si mer enn tusen ord.

I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med det som nå er gjennomgått. I andre tilfeller er det ikke det. Vi skal se mer på hvordan vi kan gå fram for å finne nyttige opplysninger og hvordan vi stimulerer hjernen i faktafasen.

Men først tilbake til eksemplet med det bortkomne flyet. Vi kan trenge fakta om dette:

- Hvor langt kan flyet ha kommet på den tiden det har vært oppe?

- Hvor mye brennstoff er det igjen om bord?

- Hvor erfaren er piloten?

- Hvilke ressurser har vi til rådighet?

Relevante og ikke-relevante opplysninger kan være:

- Vi har radiokontakt med piloten.

- Piloten kan se.

- Andre kan se.

------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hva mener du om å ta med tilsynelatende ikke-relevante opplysninger når du samler inn fakta? Hvordan pleier du selv å arbeide? Vet du om noen tilfeller der noe tilsynelatende irrelevant har dukket opp i hjernen din som siden har vist seg å være relevant?

-------------------------------------------------------------

HVEM ER INVOLVERT?

Mennesker er alltid viktige i problemløsning. I mange problemer er menneskene en del av problemet. Selv i problemer som ikke direkte handler om mennesker, er det viktig å ta med fakta om mennesker. Det er mennesker som skal bidra til å løse problemet.

Det første vi bør klarlegge, er hvem som er involvert i problemet, enten i problemet direkte eller i løsningen av det.

- Hvem kan trekkes inn i løsningen av problemet?

- Hvem kan gi hva slags informasjoner?

- Hvem kan ha meninger, ideer og råd?

- Hvem kan hjelpe til på en eller annen måte?

Opplysninger om personer er også et viktig grunnlag når vi skal finne kriterier for løsning og aksept.

I vårt problem kan følgende personer være involvert:

- Flygeren

- Flyverens familie, venner, kolleger og overordnede

- Andre flygere

- Flyplasspersonalet

- Politi, brannvesen og andre myndigheter

- Folk i det området hvor flyet kan falle ned

TIDLIGERE ERFARINGER

Våre tidligere måter å løse problemer på er det viktigste grunnlaget for å løse nye problemer. Vi bør derfor finne ut hvordan vi har løst lignende problemer før. Siden problemet er vanskelig, er det mulig at vi ikke finner noen lignende eksempler. Vi bør da finne noen som minner om det nye problemet på en eller annen måte.

Problemet kan ofte deles opp i mindre deler. For hver av delene kan vi finne problemer som ligner litt på delproblemet.

Dine kunnskaper, ferdigheter og tidligere erfaringer er ressurser når du skal løse et problem. Det kan være fornuftig å ta med seg fakta om noe av dette. Beskjedenhet er ikke på sin plass i denne sammenhengen.

For å få fram det du vet fra før, kan det være nyttig å bruke stimuli. Bilder, ord, lyder og lukt kan brukes til å stimulere tankegangen. Lukt kan være en effektiv stimulus til å få fram gamle minner. Vi skal siden se mer på hvordan vi kan bruke slike stimuli.

------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hva framkaller minner hos deg? Hvilken type stimuli virker sterkest for å framkalle forskjellige minner? Har du noen eksempler?

------------------------------------------------------------

I vårt eksempel kan tidligere erfaringer være:

- Andre tilfeller der noen har fløyet vill

- Leteaksjoner etter mennesker og dyr

- Redningsaksjoner i forskjellig sammenheng

LÆR FRA ANDRE

Andre mennesker har løst lignende problemer eller i hvert fall problemer som minner om noe i våre problemer. I mange tilfeller er det tilstrekkelig for å løse ditt problem at du setter deg inn i hvordan andre har løst problemer før. Det er ikke nødvendig å finne opp kruttet på nytt hver eneste gang.

Andre mennesker har kunnskaper som kan være til nytte i løsningen av våre problemer. Hvem vet hva? Dette er et stikkord for å finne ytterligere informasjon.

Å lære av andre er også å lese hva andre har skrevet. Bøker, tidsskrifter, rapporter og aviser er kilder til informasjon.

Det kan som nevnt være fordelaktig å spørre også folk som ikke har faglige kunnskaper om vårt problem.

Som et hjelpemiddel kan du sette opp en liste som inneholder dette:

- Personer som vet eller kan noe av betydning. Hva?

- Personer som kan tenke seg å bidra med kunnskaper

- Kilder for kunnskaper: titler på bøker, tidsskrifter osv.

- Oversikt over lignende problemer

Tilbake til den villfarne flygeren. I dette tilfellet kan det være nyttig å spørre andre til råds om hvordan de har funnet og brakt i trygghet personer på avveier. Andre kan være:

- Personalet på andre flyplasser

- Folk som har utført lete- og bergingsaksjoner

- Reiseledere som har ansvaret for turister som virrer rundt og går seg bort.

NATURENS LØSNINGER

Det finnes mye rart i naturen. Naturen har løst millioner av problemer. Naturen kan vi i denne sammenhengen se på som et leksikon eller en håndbok som inneholder ubegrensede mengder med informasjon både faktiske opplysninger og kunnskaper om problemløsning.

Mennesket har laget mange ting etter modell av naturen. Borrelåsen som nå brukes i stedet for glidelåser, knapper eller snøring var oppfunnet av naturen lenge før mennesket tok prinsippet i bruk.

Du bør derfor deg stille spørsmålet om det finnes noe lignende i naturen. Det er ofte nødvendig å bruke analogier for å få full nytte av naturens råd.

Systemet med bekker og elver er en av naturens analogier til våre veinett. Ordtak som "Mange bekker små gjør en stor å" gjør bruk av analogier med naturen for å få fram allmenngyldige prinsipper. Naturen har alltid vært brukt som en kilde til kunnskaper, forståelse og erkjennelse.

Vi skal se mer på bruk av naturen som idekilde i et seinere kapittel.

Naturen og andre menneskers produkter gir oss ikke bare en beskrivelse av verden rundt oss. De er uttrykk for hvordan mennesker ser, oppfatter informasjon og forstår sammenhenger. Naturen er derfor også et uttrykk for hvordan mennesker tenker. Både av naturen og andre mennesker kan vi lære om de tankemåter som er mulige for mennesket.

Tilbake til eksemplet med flygeren. Mulige informasjonskilder i naturen kan være:

- Trekkfugler som finner veien

- Ålen som vandrer fram og tilbake til Sargassohavet

- Sommerfugler som sender ut luktmolekyler så andre sommerfugler skal finne dem

Det er kanskje ikke umiddelbart opplagt hvordan slike opplysninger kan være til nytte. Vi skal siden se mer på hvordan vi kan bruke slike analogier.

DEL OPP INFORMASJONENE

Informasjonene kan deles opp i forskjellige typer eller klasser. Det er det vi vanligvis gjør, vi finner et eller annet karakteristisk ved informasjonen slik at vi vet hvor vi skal plassere den.

Dette er nødvendig for vår forståelse og for vår tenkning. Oppdelingen av informasjonene i grupper gir oss bedre oversikt over situasjonen og problemet. Følelsene er viktige i denne sammenhengen. Følelser er viktige for hjernen når det gjelder klassifisering, lagring og gjenfinning av informasjon. Vi bør derfor også kjenne etter hvordan vi føler for de forskjellige informasjonene.

En oppdeling av informasjonen kan være til hjelp for den videre analysen av informasjonene og problemet.

Å arbeide med informasjonen på denne måten gir ideer om hva vi trenger av mer informasjon, og hva vi bør lete mer etter. Sammenkobling av fakta kan i seg selv gi nye fakta.

Trening i å se detaljer, helhet og sammenhenger i informasjonene er også av betydning for de andre fasene i problemløsningen. Denne ferdigheten vil vi også bruke når vi skal se forskjellige sider ved et problem og sammenhengen mellom forskjellige problemer. Ideer kan også inndeles og klassifiseres på samme måten som informasjon. Også når vi analyserer en enkelt ide,' kan vi bruke den samme arbeidsformen, blant annet når vi finner de sterke og svake sidene ved ideen.

Trening i å se sammenhenger og systemer er en viktig del av evnen til å tenke. Jo dyktigere vi er til dette, desto dyktigere vil vi være i alle faser av problemløsningen. Sammenhenger er også uttrykk for de forskjellige måter å tenke på. Dette betyr at jo flere typer sammenhenger vi er i stand til å se, desto mer fleksibelt kan vi tenke.

Igjen tilbake til eksemplet. Informasjonene kan deles opp i følgende grupper:

- Måter å observere på

- Hva som kan brukes som et signal som kan bli sett

- Mennesker og organisasjoner som kan involveres

- Tekniske ressurser til rådighet

ANALYSER OG VELG INFORMASJON

Det er ikke bare viktig hvordan vi observerer, men også hvordan vi behandler informasjonen. Oppdelingen og klassifiseringen er en del av analysen av informasjon. Det er også undersøkelsen av sammenhenger.

Neste skritt i analysen kan være å finne nye sammenhenger. I tillegg til sammenhenger mellom informasjonene prøver vi å finne sammenhengen mellom informasjonene og de forskjellige sidene ved problemet.

Videre bør vi vurdere hva som er mest relevant. Det vil si at vi velger ut de viktigste informasjonene. Det gir bedre forståelse av problemet og gir et bedre grunnlag for å arbeide videre.

Når vi vurderer hva som er mer eller mindre relevant, må vi ha noen kriterier å vurdere utfra. Et viktig kriterium for å velge informasjon er sammenhengen med problemet. Å finne ut dette er i stor grad en rent logisk analyse. Men det er viktig at vi også merker oss det som appellerer på andre måter. Det kan være signaler fra andre deler av hjernen. Intuisjonen er derfor viktig også i behandlingen av informasjonen. Vårt subjektive "syns" er en blanding av logikk og intuisjon som vi bør også ta hensyn til.

Ofte viser det seg at vi trenger flere fakta. En del av analysen er å finne måter å innhente flere fakta på, og å finne velegnede analysemetoder.

Innhenting, organisering og analyse av informasjon er grunnlaget for det videre arbeidet. Jo bedre grunnlag, desto større muligheter til å finne en god løsning. Men som nevnt, også desto større fare for å bli låst. Arbeidet med informasjonen vil også virke bindende på det videre arbeidet. Vi kan bli låst til bestemte tankemønstre og måter å se problemet på.

For å motvirke låsingen kan det være lurt å ta med seg informasjoner som absolutt ikke har noe med saken å gjøre.

Tilbake til problemet vårt. Analyse av fakta kan være å å se sammenhenger mellom forskjellige gruppers ressurser og forskjellige typer av varslings- og redningsaksjoner.

Sjekkliste 3 i tillegg 2 kan brukes som et hjelpemiddel

når vi skal finne og bearbeide informasjon.

SAMMENDRAG

Arbeidet med informasjonen danner grunnlaget for det videre arbeidet med problemløsningen. Kvaliteten på dette grunnlaget kan påvirke kvaliteten på den løsningen vi til slutt kommer fram til.

Men dette grunnlaget kan også innvirke på det videre arbeidet ved at det låser oss til bestemte måter å se problemet på, eller til bestemte problemløsningsstrategier.

I noen tilfeller kan det derfor være lurt å vente med å samle inn og bearbeide informasjon til seinere i problemløsningsprosessen.

Fakta og andre kunnskaper baserer seg på observasjoner. Å observere er en aktiv prosess, og observasjonsevnen kan trenes opp. Å trene seg i å observere kan være en måte å øke sin kreativitet på.

Vi bør også ta med opplysninger som ser ut til ikke å være relevante. De kan siden vise seg å være relevante likevel. Og selv om de ikke gjør det, hjelper de til med å åpne for andre måter å angripe problemet på.

Mennesker er alltid viktige i forbindelse med problemer, og spesielt de som er involvert i problemet eller i å løse det. Andre mennesker er også en av våre viktigste kilder til kunnskap direkte eller gjennom det skrevne ord.

Våre egne og andres tidligere erfaringer er en del av grunnlaget når vi står overfor et nytt problem. Det gjelder også de erfaringene som ikke har direkte med slike problemer å gjøre.

Naturen er en annen viktig kunnskapskilde som har gitt ideer til løsninger på mange av menneskets problemer.

For å få oversikt kan det være nyttig å dele opp informasjonen i forskjellige grupper. Det gjør det også lettere å analysere og bearbeide den. En viktig del av analysen er å finne sammenhenger mellom forskjellige informasjoner.

Ikke alt er like viktig og en del av analysen er å bestemme hva som er viktigst for det videre arbeidet.

------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hva synes du om det som er gjennomgått i dette kapitlet? Hva er du enig i, og hva er du uenig i? Hva er fornuftig, og hva er tull?

--------------------------------------------------------------

OPPGAVER

1

Forestill deg at du skal skifte jobb. Gå igjennom en informasjonsinnsamling og analyse etter de retningslinjene som er gitt i dette kapitlet. Kjør så de resterende fasene av problemløsningsprosessen ifølge den trinnvise framgangsmåten (CPS) som vi har gjennomgått.

2

Ta en av dine egne oppgaver. Gå igjennom faktafasen slik vi har gjort det i dette kapitlet. Gå igjennom resten av problemet etter den trinnvise prosessen vi har gjennomgått.

Bruk sjekkliste 3 i tillegg 2.

3

Sett opp en plan for å trene din observasjonsevne. Bruk den trinnvise problemløsningsmetoden som vi har gjennomgått. Legg størst vekt på informasjonsfasen, ved å bruke det som er gjennomgått i dette kapitlet. Bruk også sjekkliste 3 i tillegg 2.