|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
4 CPS - METODEN
En ide er en metode til å unngå, gå rundt eller gå over,
ved hjelp av refleksjon, de hindringer som ellers måtte angripes med rå kraft. Jo større kunnskapens øy er, jo lenger er forundringens
strandlinje. Nye redskaper gir vabler. Den sten man har bruk for, er ikke tung.
SYSTEMATIKK ER NØDVENDIG Det er nødvendig med systematikk. Uten systematikk og struktur vil vi bare fly hit og dit uten å ha noe som styrer oss fram mot målet. Det er mulig å navigere og komme trygt fram selv i ukjent farvann. Systematiske metoder kan styre oss unna skjærene og lose oss fram til trygt farvann. Metodene kan også sørge for at vi systematisk prøver den ene formen for tenkning etter den andre og at vi gjør bruk av forskjellige former for stimuli. De kan også hjelpe til at vi bruker de ressurser vi har til rådighet. Det er fint å ha en systematisk framgangsmåte når vi ikke aner hvor vi skal begynne. Det kan være at problemet er så vanskelig at vi ikke engang vet hvilken ende vi skal begynne å lete etter. Problemet kan også være av en slik art at vi i utgangspunktet er mer motløse enn inspirerte. Da er det godt å ha en metode å støtte seg til. Ofte er det slik at hvis vi først greier å komme i gang, så vil etter hvert fler og fler biter falle på plass. Men struktur og systematikk må bare være hjelpemidler som vi kan støtte oss til når vi trenger det og ikke gjerder som stopper oss i å nå løsningen. Den systematikk som vi selv velger å arbeide etter kan vi selvfølgelig avvike fra når vi mener at det er hensiktsmessig.
FRIHET ER OGSÅ NØDVENDIG Frihet er er også nødvendig i kreativ problemløsning. Frihet fra systemer og regler. Frihet til å utfolde oss og fritt komme med ideer og forslag. Vi må trygt kunne bruke de evner og ferdigheter vi har til å løse problemet. Det vil lett kunne bli en motsetning mellom styring og struktur på den ene siden og frihet og utfoldelse på den andre. Det er derfor viktig å finne en balansegang som ikke lar det ene være på bekostning av det andre.
CPS - METODEN En av de mest kjente og brukte moderne metoder i kreativ problemløsning kalles ofte CPS. Dette står rett og slett for Creative Problem Solving (Kreativ problemløsning). CPS består i prinsippet av følgende syv trinn: 1 Utgangspunkt for problemet 2 Søk fakta 3 Søk problem 4 Søk ideer 5 Søk løsning 6 Søk aksept 7 Lag handlingsplan Trinn 2 til 6 er igjen delt i to, en divergent og en konvergent del. CPS kombinerer struktur og styring med åpen fri tenkning. Prinsippene om utsatt vurdering og vent med løsningen er innbakt i metoden. Det veksles systematisk mellom divergent og konvergent tenkning. CPS-metoden er illustrert på figuren. Pilene viser hvordan vi går gjennom en divergent og en konvergent fase.
(Figur som illustrerer CPS)
En trinnvis framgangsmåte som CPS gjør det lettere å utsette vurderingene og å vente med beslutningene. Det kan også være lettere å arbeide med problemet hvis vi deler det opp. En skog kan felles ved å hogge et tre av gangen. Spesielt når problemet er vanskelig og vi ikke aner hvordan vi skal komme fram til en løsning, er det fordelaktig å isolere de forskjellige trinna i problemløsningsprosessen. De forskjellige trinnene vil bli gjennomgått hver for seg i dette kapitlet. Vi skal seinere se på en del teknikker som vil være til hjelp på de forskjellige trinnene. CPS kan brukes alene eller i grupper. Eller det kan veksles mellom individuelt arbeid og gruppearbeid. Metoden kan kjøres rent muntlig eller vi kan skrive eller tegne ned etter som vi går fram. Vi skal i dette kapitlet nøye oss med å forklare metoden. I et seinere kapittel skal vi se nærmere på selve problemløsningsprosessen slik den arter seg når vi arbeider med et problem. Vi skal også i seinere kapitler forklare de enkelte trinn enda mer detaljert. Dette vil inkludere teknikker som kan brukes når vi arbeider på de forskjellige trinn i prosessen. Vi skal illustrere bruk av CPS på følgende eksempel: Naboens høner pleier å komme inn på vår gårdsplass for å spise. Deres yndlingsmat er frø som vi har sådd av helt andre årsaker enn at det skal være hønefor. Hønene er også flinke til å finne små planter som har begynt å stikke hodet opp. Vi har forsøkt å jage dem vekk, men virkningen av dette ser først og fremst ut til å være at de får øket appetitt.
--------------------------------------------------------------- TENK OVER: Hva er fordelene og ulempene ved en slik trinnvis metode? Hvordan ligner denne metoden den måten du vanligvis arbeider på? Og hvordan er den forskjellig fra dine metoder? ----------------------------------------------------------------
Utgangspunkt for problemet Før vi kan løse et problem må vi vite hva problemet er. Hva er galt? Hva har vi eller hvilken situasjon er vi? Og hva ønsker vi eller hvor ønsker vi å komme? Det kan også være fornuftig å ta med hva som kommer til å skje hvis vi ikke løser problemet. Vi trenger ikke svare på alle disse spørsmålene på det nåværende trinn i prosessen. Men før vi starter opp for alvor bør vi ha en første formulering av problemet. Vi må ha et startpunkt som vi kan arbeide videre fra. Formuler gjerne problemet ned på papir med ord og/eller bilder. Denne første formuleringen er mer å sette ord (og bilder) på floken ("mess" på engelsk) enn å egentlig formulere problemet. Først på et seinere trinn i prosessen vil vi søke etter en problemformulering som egner seg til å arbeide videre med. Over til problemet med hønene på gårdsplassen. Problemet er greit nok formulert og lett å forstå, så vi trenger ikke klargjøre dette mer før vi går videre.
Søk fakta Trinnet er delt i to, en divergent og en konvergent fase. I den divergente fasen gjelder det å finne mange fakta. Det er flere hensikter med faktatrinnet: - Gi en beskrivelse av situasjonen. - Gi forståelse nok til at vi kan arbeide med problemet. - Skaffe tilstrekkelig grunnlagsmateriale. - Utfordre rammene for problemet. - Stimulere de videre prosesser. Fakta kan bidra til å avdekke problemet. De kan stimulere ideskapingen. Fakta er også drivstoff for underbevisstheten. Den er allerede i gang med å arbeide med problemet og vil benytte seg av de informasjoner den får. For den derfor med fakta og spekulative utsagn. Følgende stikkord kan være til hjelp: - Behov. Hvilke opplysninger trenger vi? - Kilder. Hvorfra kan vi få disse opplysningene? Når vi vet hva vi trenger og hvor vi skal få det fra, er neste skritt å samle inn opplysningene. Disse informasjonene må så bearbeides og analyseres videre. Under divergensen vil vi ofte forsøke å se situasjonen fra mange forskjellige synsvinkler. Hvilke personer som er involvert eller berørt av problemet og løsningen av dette, er nesten alltid viktig informasjon. Hvem som kan vite noe av interesse er også informasjon som kan være verdt å ta med seg. Vi trenger ikke samle inn all informasjon som kan tenkes å være av betydning. Vi kan gå tilbake i prosessen og skaffe mer informasjon etter som det blir behov for det. Det er viktig å ikke være for restriktiv med innsamlingen av informasjon. Ordet fakta bør ikke oppfattes for bokstavelig. Det kan ofte være viktig å skille mellom meninger og fakta. Men på den annen side kan det som er fakta for en person være meninger for en annen. Hvis en eller annen mener noe så tar vi det derfor med som et faktum. Det er i hvertfall et faktum at noen mener dette og det kan også være viktig informasjon. Organiser informasjonen slik du får oversikt over hva du vet og hva du mangler av informasjon. Sorter informasjonen hvis det er behov for det. Etter å ha samlet inn tilstrekkelig med fakta, velger vi ut noen få av de mest relevante. Disse danner basisen for det videre arbeidet. Vi bør ikke legge for stor vekt på å vurdere hva som egentlig er viktigst osv. En rask gjennomtenkning og et valg av det som umiddelbart ser ut til å være viktig å merke seg, er det som skal til. Nøyere vurderinger hører hjemme på et seinere trinn i prosessen. Selve prosessen med å se gjennom faktaene og velge ut, virker stimulerende på tankeprosessene. Men dveler vi for mye med faktatrinnet kan dette lett føre til at vi låser oss i stedet for at vi får et puff framover. I oppgaven med hønene på gårdsplassen kan vi for eksempel ha følgende fakta: 1. Høner har fjær. 2. Høner legger egg. 3. Høner legger ikke egg. 4. Eieren har høner for å få egg. 5. Eieren har høner for å få fjær. 6. Eieren har hønene for hyggens skyld. 7. Hunder og hønsehauker kan ta høner. Vi velger ut følgende fakta: Nummer 2, 4 og 7.
Søk problem Her starter vi igjen med en divergent fase der det gjelder å finne flest mulige problemformuleringer. Vi prøver å utvikle en så bred beskrivelse av problemet som mulig. Dette bidrar også til å øke vår forståelse av problemet. Ofte tror folk at de trenger ideer eller løsninger mens de i virkeligheten først og fremst trenger å se problemet fra en annen vinkel. Det kan vise seg at en grundig analyse av problemet kan føre til en annen formulering av problemet enn den vi startet med. En problemformulering som avspeiler det egentlige problemet vil øke sjansen for at vi finner en løsning som virkelig løser problemet og ikke bare er et svar på en uheldig formulert oppgave. Bedre forståelse av problemet gjør det lettere å tilpasse løsningen. Hovedhensikten med problem-trinnet er, som for de andre trinna i prosessen, at vi til slutt skal ende opp med en god løsning. Dette betyr at trinnet også skal virke som en stimulans for det videre arbeid. Vi bør derfor ikke være for restriktive når vi finne nye problemformuleringer. Enkelte formuleringer kan først og fremst virke som stimuli for prosessen. Relevans er derfor ikke et krav når vi finner nye problemformuleringer. Ved alle problemformuleringer kan vi spørre hvorfor. Dette vil også øke forståelsen og kunne avdekke nye problemformuleringer. I CPS legges det stor vekt på å ende opp med løsningsorienterte problemformuleringer. Dette gjøres ved å omdanne til hvordan-formuleringer. I den konvergente fasen velger vi en eller flere problemformuleringer å gå videre med. Dette kan være en formulering som går til kjernen av problemet. Eller en formulering som, hvis vi løser denne, fører til en god løsning av det egentlige problemet. Eller en annen formulering som vi av en eller annen grunn ønsker å gå videre med. Tilbake til hønene. Med utgangspunkt i den opprinnelige formulering av problemet og de fakta vi hadde merket oss, finner vi følgende problemformuleringer: 1. Høneeieren er ikke motivert til å holde hønene hos seg selv. Dette kan omformes til hvordan-formuleringer som: - Hvordan motivere høneeieren? - Hvordan få høneeieren til å holde hønene hos seg selv? 2. Hvordan få tak i en hund som kan jage hønene? 3. Hvordan lokke hønsehauker til gården? 4. Hvordan få hønene til å la være å legge egg hvis de spiser i vår gård? 5. Hvordan få høneeieren til å passe på sine egne høner? 6. Hvordan få hønene til å legge eggene sine hos oss? Vi merker oss 1,5 og 6 som de mest interessante å gå videre med. Vi sammenfatter disse med: Hvordan få hønene til å legge eggene sine hos oss slik at høneeieren av den grunn blir motivert til å holde dem hos seg selv?
Søk ideer I den divergente fasen gjelder det å få flest mulig ideer. Det gjelder å få i gang en fri strøm av ideer. Det viktigste vi kan gjøre for å få til dette er å utsette vurderingene. I den konvergente fasen velger vi ut de mest lovende ideene. De som ser ut til å ha størst mulighet til å løse problemet. Vi velger også ut slike ideer som må undersøkes nærmere før vi kan avgjøre om de er brukbare. Tilbake til hønene igjen. Ideer: 1. Lån en hund som jager hønene vekk. 2. Bygg reir på vår eiendom som hønene legger eggene i. 3. Bygg eget hønsehus til dem. 4. Hold hønene fast til de legger egg. 5. La høneeieren se at hønene legger egg. 6. La ham se at hønene har lagt egg. 7. La ham se egg. Vi velger her ut ide 2 og 6.
Søk løsning Hvilke kriterier bør en løsning oppfylle? Det er det første vi finner når vi arbeider med løsningstrinnet. Vi divergerer ved å finne mange kriterier som en løsning bør oppfylle. Etter at vi har funnet tilstrekkelig med kriterier, konvergerer vi ved å velge ut de viktigste kriteriene. På forrige trinn i prosessen hadde vi valgt ut noen ideer. Vi vurderer nå disse mot de kriteriene vi har valgt. Det kan være aktuelt å bearbeide ideene videre slik at de oppfyller kriteriene bedre. Konstruktive kommentarer er en fin måte å gjøre dette på. Det kan vise seg at vi nå finner ut at vi heller skulle ha tatt med noen andre ideer fra ide-trinnet. Dette er helt i orden. Vi må da vurdere og bearbeide også disse ideene utfra kriteriene. Etter disse vurderingene og bearbeidingene velger vi ut de mest lovende av de bearbeidede ideene. Før vi går videre tar vi et tilbakeblikk på problemet slik vi hadde formulert det. Ved å arbeide med ideene og kriteriene for løsning kan vi også ha fått en bedre forståelse av problemet. Og det er som tidligere nevnt, lov å gå tilbake når det er hensiktsmessig. Igjen tilbake til hønene. Kriterier for løsning er: 1. Hønene skal forsvinne fra vår gårdsplass. 2. Høneeieren skal selv fjerne dem. 3. Det skal ikke koste oss mye penger. 4. Vi ønsker å ha et best mulig forhold til naboen. 5. Det skal ikke kreve mye arbeid av oss. 6. Vi ønsker å ha noe igjen for matingen av hønene. 7. Vi vil ha blide høner rundt oss. Vi velger ut kriterium nummer 1,2, 3 og 5 som de viktigste. Vi hadde valgt ut de to ideene: - Bygg reir på vår eiendom som hønene legger eggene i. - La høneeieren se at hønene har lagt egg. Det er ikke nok at hønene legger egg på vår eiendom. Høneeieren må også vite om det hvis det skal få ham til å handle. På den annen side er det tilstrekkelig at han tror at hønene har lagt egg på vår eiendom. Vi ser først på ideen med å bygge reir til hønene for at de skal legge egg der. Dette kan få dem til å like seg bedre hos oss, så det er ikke sikkert at denne løsningen oppfyller kriterie 1. Kriteriene 3 og 5 vil kunne oppfylles, men det er usikkert i hvilken grad kriterium 2 vil være oppfylt. Ideen med å la høneeieren se at hønene har lagt egg hos oss kan oppfyller kriterie 2,3 og 5. Hvis det fører til ønsket reaksjon fra høneeieren kan det også oppfylle kriterie 1. Utfra det vi nå har gjort kommer vi fram til følgende modifiserte ide: Få det til å se ut som om hønene har lagt egg på vår gårdsplass og sørg for at høneeieren oppdager eggene.
Søk aksept Hensikten med dette trinnet er å gjøre løsningene slik at de lettere blir akseptert av de personer som blir berørt av løsningene eller som har innflytelse på gjennomføringen av disse. De løsninger vi har kommet fram til, er fremdeles bare potensielle løsninger som kanskje må bearbeides videre. Viktige stikkord på dette trinnet er: - Hvem? - Hva? - Hvor? - Hvordan? - Når? - Hvorfor? Vi kan ende opp med den beste løsningen. Men det kan også vise seg at vi har endt opp med startpunktet for en ny behandling. Tilbake til høneproblemet. De som kan være involvert i å gi aksept er: - Vi selv - Naboen - Hønene Når det gjelder oss selv, så er det viktig at løsingen er slik at vi kan gjennomføre den uten for stor innsats. Naboen må tro at hønene har lagt mange egg hos oss. Utfra dette finner vi følgende løsning: Legg ut egg når naboen ikke ser det. Sank inn eggene igjen når vi er sikker på at han ser det.
Lag handlingsplan Handlingsplanen ville være å konkretisere dette. Den kan være som følger: - Finn ut hvilke steder eggene skal legges på. - Kjøp inn egg. - Legg ut eggene når vi er sikker på naboen ikke ser det. - Gå ut med en kurv når vi så at naboen kunne se oss. -Plukk opp eggene forsiktig mens vi sørger for at naboen kan se dem. Løsningen ble gjennomført. Etter noen dager var naboen i gang med å sette opp hønsegård inne på sin egen eiendom. Generelt går en handlingsplan ut på å sette opp en plan over hvem som gjør hva, når og hvordan.
BRUK AV CPS Vi skal kapitlene som kommer se på en del teknikker som kan brukes på de forskjellige trinna i CPS. Vi skal også vise et annet eksempel som bedre demonstrerer en virkelig problemløsningsprosess med CPS. Men først skal vi se litt nærmere på bruk av CPS.
Gir styring og frihet Trinna i CPS er overskrifter som i like stor grad beskriver hensikter som konkrete metoder. Vi kan forandre innholdet etter behov. Det vil si at vi i hvert trinn kan bruke de fleste av de teknikker som ellers finnes innen kreativ problemløsning. Eller hvilke som helst andre teknikker vi kan og som passer. CPS sikrer at vi får med oss de viktigste fasene i problemløsningen. Den åpner også for et visst minimum av åpen og fri tenkning. CPS gir oss muligheten både til utvide og til å stramme inn. Gjennom hele problemløsningsprosessen veksler vi mellom å gi gass og å bremse. Det er viktig at vi ikke strammer inn for sterkt. Hensikten med konvergensene er ikke å begrense oss, men å gi et best mulig grunnlag for det videre arbeid. Dette betyr at konvergensen også skal brukes som en stimulans for neste divergens.
Et grunnlag for mange metoder Det at vi kan bruke forskjellige teknikker på de forskjellige trinn etter behov gjør CPS til en meget fleksibel metode. Enda mer fleksibel blir metoden hvis vi ikke slavisk går gjennom trinna i den rekkefølgen de står, men beveger oss mer fritt mellom de forskjellige trinn. Det er mulig å hoppe fra trinn til trinn i helt andre rekkefølger enn det som er gjort her. Vi kan også slå sammen trinn eller sette inn nye trinn. Med denne frie bruken av metoden er CPS mer et sett av metoder enn en enkel metode. Det vil være mulig på denne måten å omforme CPS til de fleste av de kjente metodene i problemløsning.
En måte å lære på På grunn av CPSs fleksibilitet blir det ofte hevdet at CPS like mye er en metode til å lære kreativ problemløsning, som en ren problemløsningsmetode. Innenfor rammen av CPS kan du trene på de fleste prinsipper og teknikker i kreativ problemløsing. For læreformål er det viktig at du til å begynne med følger den opprinnelige metoden ganske nøye før du begynner å lage egne variasjoner. Hensikten er at du skal lære metoder som for deg gir noe nytt og mer. Ikke at du skal omforme disse nye metodene så de ligner mest mulig på de du allerede kan. Og det er det en stor fare for at du vil gjøre hvis du for tidlig finner dine egne måter å gjøre det på. Du skal til å begynne med føle at det butter litt imot. Fordi du skal forandre vaner. Tenkevaner. Du kan for eksempel føle at du i et problem ikke trenger å dvele ved fakta, problem og idefasen. Antagelig så har du ikke rett. Det er dine gamle vaner som slår igjennom og ikke en forståelse av hvilken trinn som er nødvendig eller ikke. Lær først det nye. Når du har fått erfaring kan du velge når og hva du skal bruke. En god tommelfingerregel er at du ganske fritt kan hoppe tilbake i prosessen igjen, men ikke framover. Løsningstrinnet kan for eksempel ha avslørt et nytt problem som det lønner seg å se mer på. Du bør være atskillig mer forsiktig med å hoppe framover. Hvis du gjør dette er det lett å overse ting eller å låse seg opp for mye i de tankebaner du er inne i. Mitt råd er å kjøre enkelt etter oppskriften til å begynne med. Dette betyr å gå igjennom de syv trinna fra floken til handlingsplanen. Og divergere og konvergere i hvert fall noe slik vi har gjennomgått her. Selv dette kan gi svært gode resultater. Etter hvert kan du sette inn flere av de teknikkene som blir gjennomgått i kapitlene som kommer. Disse brukes etter behov og ettersom du behersker dem. Og når du er blitt erfaren kan du begynne å hoppe friere mellom trinna.
Praktisk bruk krever fleksibilitet Forskjellige problemer krever forskjellig innsats på de forskjellige trinn. Et problem kan vise seg å være løst hvis vi bare har tilstrekkelig med opplysninger. I et annet tilfelle kan det vise seg at det springende punktet er å forstå hva som egentlig er problemet. I atter andre problemer kan det være lett å finne mulige løsninger, men det hele står og faller på om løsningen blir godtatt. Jeg gjør det ofte slikt at jeg først kjører et problem gjennom CPS i følge standardsoppskriften. Dette gjør jeg raskt og overflatisk. Dette for å finne ut mer om problemet og hvor og hvordan jeg skal sette inn hovedinnsatsen i forsøket på å løse det. I denne første gjennomkjøringen gjør vi oss også ferdige med de fleste opplagte løsninger. I noen tilfeller kan noen av disse også være gode løsninger. Det er ikke alltid problemene er så vanskelige som de først ser ut til. Vi har da latt være å bruke unødvendig mye tid. Men i de fleste tilfeller vil denne første gjennomføringen føre til at vi får ut en del av det som ligger øverst i bevisstheten, slik at vi bedre kan slippe til andre og nye tanker etterpå.
Samarbeid gir styrke CPS kan være en meget slagkraftig metode. Men for fullt å kunne utnytte de muligheter metoden gir, er det nødvendig med en erfaren prosessleder og en trent problemløsningsgruppe. En erfaren prosessleder kan velge mellom en rekke metoder og teknikker, og kan sette disse inn og avslutte dem når det er fornuftig. En trent gruppe vil selvsagt være flinkere til å bruke metodene enn en utrent. Men du kan også ha stort utbytte av CPS på egenhånd og i utrente grupper. Poenget er bare å ikke gape for høyt til å begynne med. Her som i mange andre ting går det bra så lenge vi holder oss innenfor det vi behersker. Eller egentlig: ikke går for langt utenfor det vi behersker.
SAMMENDRAG I kreativ problemløsning er det viktig å kunne veksle mellom struktur og frihet fra struktur. Systematikk kan være en fordel når vi ikke vet hvor vi skal begynne. Det kan også sørge for at vi bruker flere måter for tenkning. Vi må også kunne slippe oss fri fra styring og kontroll for fullt ut å kunne bruke de ressurser vi har. CPS er en metode som kombinerer sterk styring med stor frihet. Den sørger for at vi at vi i løpet av prosessen berører de viktigste sidene ved problemløsningen. Vi veksler mellom divergens og konvergens. CPS består i prinsippet av løse problemet ved å gå gjennom følgende syv trinn: 1 Utgangspunkt for problemet 2 Søk fakta 3 Søk problem 4 Søk ideer 5 Søk løsning 6 Søk aksept 7 Lag handlingsplan På hvert av disse trinna kan vi sette inn det vi kan av metoder og teknikker, dersom det skulle være behov for dette. CPS er derfor en fleksibel metode som i virkeligheten kan være et utgangspunkt for mange andre metoder. Dette gjør at CPS ikke bare er en problemløsningsmetode, men også et system for å lære kreativ problemløsning. CPS gir best resultat om metoden brukes i grupper. Men den kan også gi gode resultater om du bruker den på egenhånd.
OPPGAVER
1 Ta for deg de oppgavene du tidligere har sett på. Det vil si både de oppgaver du selv har funnet, de som er gitt som oppgaver i boka og de som er gjennomgått i teksten. Hvilken av trinna fakta - problem - ide - løsning - aksept - handlingsplan, er viktigst for den endelige løsning?
2 Og hvilke av trinna nevnt over er viktigst for de oppgaver du vanligvis står overfor?
3 Finn et eget problem. Kjør gjennom dette etter CPS metoden.
4 Finn på andre ting som kinoer kan tjene penger på. Løs problemet ved hjelp av CPS metoden. |