3 DET ENKLE VIRKER

På samme måten som de fleste andre ferdigheter kan ideproduksjon forbedres ved hjelp av visse teknikker - spesielt ved å utsette vurderingene.
A.T.Osborne

Skapelsen av tusen skoger ligger i en eikenøtt.
R.W.Emerson

LA PERLENE VOKSE - OG FINN DEM

Ideer kan sammenlignes med perler. De vokser fra noe som til å begynne med bare er et sandkorn. Lenge ligger de gjemt inne i østersen, ute av syne for dem som leter etter perler.

Den erfarne perledykker dykker gang etter gang og samler seg mange østers før han begynner å åpne dem for å lete etter perlene. Enkelte inneholder perler, andre ikke. Noen perler er små, andre store. Noen er fulle av feil, andre er perfekte. Først etter at han har funnet mange perler, begynner perledykkeren å undersøke dem nøye. Han deler dem inn i grupper etter størrelse og kvalitet og velger ut hvilke han skal selge og hvilke han skal beholde.

Den uerfarne perledykkeren vil kanskje dykke og ta med så mange skjell han får med seg i én vending. Så åpner han disse skjellene. Finner han noen perler, vil han med en gang vurdere dem og så dra av gårde for å selge dem.

Å lære kreativ problemløsning er ikke først og fremst å lære å gjøre tingene på en helt ny og annerledes måte. Det er mer å lære nye ting som kan brukes sammen med mye av det du kan fra før. Dette gjelder i grunn for alle metoder og teknikker i problemløsning. De bør brukes hånd i hånd med de andre metodene dine og ikke i stedet for disse.

Men selv om forandringene kan være små, kan de gi store resultater, fordi de kan gi en ny synsvinkel eller bringe inn et ekstra element som er nettopp det du mangler.

Husk at utgangspunktet i denne boka er slike problemer der dine vanlige metoder ikke gir et godt nok resultat. Det er derfor nødvendig å gjøre i hvert fall noe annerledes.

I dette kapitlet skal vi se på noen enkle prinsipper som kan gi gode resultater. Noen av de viktigste prinsippene i kreativ problemløsning er disse:

- GRIP TAK I DET POSITIVE

- UTSETT VURDERINGENE

- VENT MED BESLUTNINGENE

Å spørre andre om råd kan være en enkel, men effektiv måte å løse problemer på, og vi skal også se nærmere på dette.

---------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Over har vi nevnt tre ting som påstås å være det viktigste du kan lære i kreativ problemløsning. Hva mener du om dette? Stemmer påstandene med dine egne erfaringer?

----------------------------------------------------------------

GRIP TAK I DET POSITIVE

En idé lykkes ikke på grunn av sine svakheter, men på grunn av sin styrke. Et produkt selger ikke på grunn av manglene, men på grunn av sine fortrinn. Du får til det du gjør, ved hjelp av dine kunnskaper, ferdigheter og evner, og ikke ved hjelp av alt det du ikke kan.

Til tross for dette hevder enkelte forskere at gjennomsnittsmennesket overser de 90 % som er gode i en idé fordi de ser de dårlige 10% så mye bedre. Undersøkelser viser at mange ideer som inneholder grunnlaget for en god løsning, blir forkastet fordi de også inneholder svakheter.

I praksis må de fleste ideer videreutvikles og bearbeides før de settes ut i livet. Det må legges til, trekkes fra, forandres, forstørres, forminskes osv.

En grunnleggende forutsetning for løsning av vanskelige problemer er den innstillingen at alle ideer inneholder noe godt. Det er kanskje ikke helt sant, men en slik innstilling vil i praksis føre med seg at vi sjeldnere overser ideer som kan gi gode løsninger. Vi blir også mindre redde for å komme med ideer som kan være dumme.

En god regel er derfor: Finn det som er positivt i ideen. Grip tak i dette og arbeid videre med det. Prøv om du kan finne andre ideer som inneholder noe av det samme.

Prøv å unngå de automatiske nei. Omform de som dukker opp, til delproblemer som du kan arbeide videre med.

Å oppfatte et glass som halvfullt er å se mulighetene. Å oppfatte det som halvtomt kan være å se begrensningene.

Vi skal nå se på konstruktive kommentarer, som er en framgangsmåte for å ta vare på det positive i en idé.

KONSTRUKTIVE KOMMENTARER

Konstruktive kommentarer er en metode til å ta vare på og bearbeide ideer. Den består av følgende trinn.

Tre positive ting

Finn først tre positive sider ved ideen. Bry deg ikke om hvorvidt ideen er realistisk og god eller ikke. Det er alltid mulig å finne minst tre positive sider ved enhver idé, hvis vi er villige til å bruke fantasien litt.

Viktigste innvending

Finn så den viktigste innvendingen mot ideen. Hvis det er flere innvendinger som kan være like viktige, så velg en av dem. Det er ikke nødvendig å bruke mye tid på å finne ut hva som er den viktigste innvendingen. Velg en av dem som kan være blant de viktigste.

Vurdering av innvendingen

Veier innvendingen så tungt at den hindrer gjennomføringen av ideen? I så fall må vi spørre om det er mulig å gjøre noe med innvendingen. Hvis det viser seg at det er umulig eller altfor vanskelig eller ressurskrevende, så forkaster vi ideen. Denne innvendingen alene var altså nok til at vi gjør dette, og vi har spart oss for bryet med å diskutere alle de andre innvendingene.

Det er ikke alltid ting er så vanskelige som de ser ut til ved første øyekast. Før vi forkaster en ide kan det derfor ofte være lurt å se om innvendingen virkelig er så alvorlig som den ser ut til.

Videre bearbeiding

Hvis vi trenger å gjøre noe med innvendingen, finner vi noen ideer til måter å gjøre det på. Disse ideene kan vi bearbeide videre med konstruktive kommentarer.

Hvis vi ikke trenger å gjøre noe mer med innvendingen, går vi videre og finner neste innvending, og behandler den på tilsvarende måte.

Ny idé fra de positive sidene

Innvendingene kan være så viktige at løsningen må forkastes selv etter bearbeiding. Vi kan da ta tak i de positive sidene vi har funnet ved ideen, og se om vi kan finne en annen ide som inneholder en eller flere av disse.

Et eksempel

Vi skal vise med et eksempel hvordan konstruktive kommentarer kan brukes. Problemet er dette:

Vårt firma skal ansette en fagperson i en bestemt stilling. Vi har gjentatte ganger avertert etter folk på vanlige måter uten å få en eneste søknad. Hvordan skal vi få tak i en person?

Følgende forslag blir framsatt:

"Lag en stor plakat der det står om stillingen som lyses ledig. Plant denne plakaten på månen."

Jeg antar at de fleste firmaer ikke ville tatt opp dette forslaget til reell behandling. Det skulle heller ikke være vanskelig å finne innvendinger mot ideen. Vi skal likevel behandle den ved hjelp av konstruktive kommentarer.

Tre positive sider:

- Det ville være en svært original måte å annonsere på.

- Det ville antakelig vekke såpass oppmerksomhet at plakaten ville bli gjengitt i de fleste massemedier. Dette ville bety at de fleste som kunne være aktuelle søkere, ville få vite om den.

- Vi sparer utgifter til avisannonser.

Her er det rikelig med muligheter til innvendinger. La oss prøve denne: "Det er umulig å gjøre noe slikt." Det vil være lett å vise at det er mulig å gjennomføre det teknisk, men for de fleste firmaer er det økonomisk umulig. Vi vil derfor forkaste ideen ut fra økonomiske vurderinger, og trenger ikke å bry oss med å finne mer som gjør at ideen ikke kan brukes.

Bearbeidingen videre består nå i å finne en annen ide som inneholder noe av det positive fra måneplakaten, men som ikke kan møtes med de samme innvendingene. Vi gjør dette ved å gripe fatt i sider ved ideen og bygge nye ideer fra disse. Vi kan ta utgangspunkt i plakat og originalt sted og prøve å finne ut om det er et annet originalt sted der det går å sette opp en plakat, for eksempel på steder der denne typen fagfolk ville se det, selv om de ikke er på utsikt etter ny jobb.

På denne måten kan vi gå videre. Kanskje ender vi med å annonsere i et annet blad enn dem vi tidligere har forsøkt. Eller vi prøver en helt annen type annonse. Det er ingen stor forandring og ikke så eksotisk som måneplakatideen, men en løsning som er annerledes og som er gjennomførbar. Poenget er å finne en ny synsvinkel eller en ny detalj som forandrer løsningen til noe bedre. Å starte med noe fjernt og rart og arbeide oss mot det realistiske kan gi oss en ny vinkel på en rask og enkel måte.

Konstruktive kommentarer er også virkningsfulle overfor ideer som er mer realistiske. De fleste nye ideer ser rare ut til å begynne med. Det er ofte det som gjør dem nye. De fleste nye ideer er heller ikke perfekte. Det må arbeides med dem før de kan brukes. Konstruktive kommentarer plukker ut det beste i ideen og lar oss fjerne svakhetene en for en.

Det er ikke så viktig at det er akkurat tre positive sider. Finn gjerne fem, ti eller to hvis det passer bedre. Det viktigste er at det positive blir identifisert før innvendingene, og at en tar opp innvendingene en for en. Det er altså ikke lov å komme med innvending nummer to før den første er behandlet.

-------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hva synes du om metoden med konstruktive kommentarer? Hva er fordeler og hva er ulemper ved den?

------------------------------------------------------------

UTSETT VURDERINGENE

I et forsøk fikk en gruppe beskjed om å utsette vurderingene av forslagene som kom opp. En annen gruppe fikk ikke noen slik beskjed. Gruppene fikk så en del problemer som de skulle løse. Det viste seg at selv en så enkel beskjed hadde sin virkning. Gruppa som skulle utsette vurderingene, overgikk klart den andre både i mengden av ideer og i kvaliteten av løsningene.

Dette forsøket er bekreftet av andre undersøkelser. Ved siden av en aktiv leting etter de positive delene av en idé er utsettelse av vurderingene ett av de mest effektive virkemidler i problemløsning.

Utsettelse av vurderinger betyr at vi bruker tiden og hodet til å finne nye ideer i stedet for å vurdere de ideene vi allerede har. Vi holder oss lengst mulig i en åpen og idéorientert tenkning. Vi tillater også hjernen å lytte til stadig nye ideer og gir underbevisstheten bedre tid til å arbeide.

Utsettelse betyr utsettelse og ikke at vi ikke skal vurdere. Når vi kommer til vurderingen, har vi da vanligvis flere ideer å velge mellom, og ofte bedre ideer enn om vi hadde vurdert hver idé etter som den kom. Vi vil også bruke mer tid på de gode ideene i stedet for på å vurdere dem likevel ville forkaste.

Sammenlign med eksemplet med perledykkeren.

VENT MED BESLUTNINGENE

Når en gruppe arbeider med et problem, viser det seg ofte at det finnes en uuttalt minsteterskel for aksept av forslag. Denne terskelen er et uttrykk for hva som er minimum kvalitet for en idé som kan godtas. Terskelen er ofte lav. Det som skjer, er at den første løsningen som tilfredsstiller minimumskravet, blir godtatt. Med en gang en idé er over minimumsterskelen, får nye løsninger liten gjennomslagskraft. Den videre diskusjonen vil være rettet mot å rettferdiggjøre den løsningen som først ble valgt.

Dette gjelder spesielt for grupper, men også til en viss grad for personer som arbeider på egen hånd. Det fører til at vi ikke bruker de ressursene vi har tilgjengelige.

Noe av årsaken ligger i at vi er for løsningsorienterte. Vi ønsker å finne en løsning raskest mulig for å komme ut av den uønskede situasjonen. Ved å flytte oppmerksomheten tilbake til problemet i stedet for løsningen, får vi ofte bedre løsninger.

I praksis blir andre og bedre løsninger blokkert av den løsningen vi allerede har valgt.

En god tommelfingerregel er derfor: Formuler problemet så tidlig som mulig, vent med løsningen så lenge som mulig. Dette gir også inkubasjonen tid til å virke. Litt fleipete kan vi si: Ta ikke en beslutning i dag som kan vente til i morgen.

Dette må praktiseres med måte. I mange tilfeller kan det være en fordel for aksept og gjennomføring av en løsning at beslutningen tas tidlig.

Rent praktisk kan du gå fram slik: Stopp ikke opp ved den første ideen som er akseptabel. Finn en, to, tre eller flere løsninger i tillegg. For å få dette til er det ofte ikke nødvendig med mer kunnskaper, bedre problemløsningsmetoder, mer fantasi eller lignende. Alt som skal til, er at vi bruker de kunnskapene og ressursene vi allerede har. Vi bare tillater oss selv å bruke dem, ved å arbeide videre også etter at den "første og beste" løsningen har dukket opp.

BRUK ANDRES RESSURSER

Dine egne metoder er til hjelp og til hinder

Våre kunnskaper og tidligere erfaringer er tømmerstokker som vi kan bygge nye løsninger av. Men vi kan også bruke dem til å bygge et bur til oss selv.

Mennesker reagerer på det typiske i situasjonen. Det vil si at vi klassifiserer problemet etter de problemklasser vi er vant til å arbeide med. Dette betyr ikke at vi sier til oss selv at det problemet hører til den eller den klassen. Som regel har vi ikke engang noen navn på problemklassene våre. Vi finner automatisk erfaringene fra lignende typer problemer som vi har møtt tidligere. Denne måten å fungere på er viktig for at vi skal greie oss i verden. Det er intelligens i praksis. Men intelligensen har også sin begrensning.

At vi reagerer på en situasjon på samme måten som i tidligere situasjoner, kan gjøre at vi overser nye og viktige sider ved den nye situasjonen. Konsentrasjonen om det kjente kan gjøre at vi ikke ser radikale forandringer i forutsetningene i det problemet vi nå står overfor.

Ofte skal det bare en liten påminnelse til. Vi er i stand til å se det nye i situasjonen hvis vi bare åpner øynene for det. Og vi er i stand til å bruke andre av våre problemløsningsmetoder hvis vi bare kommer på å gjøre det.

Begynn gjerne først slik du vanligvis gjør. Arbeid med problemet på din egen måte. Finn ut hvordan du har løst lignende oppgaver før. Hvis det fører fram, er saken grei. Hvis ikke bør du prøve noe annet i tillegg.

Hvordan ville andre gjort det?

Tenk etter hvordan andre har løst lignende oppgaver. Prøv også å forestille deg hvordan andre mennesker ville ha sett på problemet og gått løs på det, ikke bare andre mennesker generelt, men helt bestemte mennesker som du vet om.

Et forsøk på å se saken slik andre gjør, kan ofte være nok til å komme videre.

Men ikke alltid. Da er neste skritt å undersøke mer aktivt hva andre har gjort.

For mange typer problemer er det mulig å finne nyttige opplysninger i litteraturen. Aviser, blad, tidsskrifter og bøker er blant våre vanligste kilder til kunnskap. Du kan finne litteratur om alle slags emner, og vanligvis er det slik at hvis du har et problem, har andre arbeidet med dette eller lignende problemer tidligere.

Spør andre

En opplagt, men ofte oversett framgangsmåte er å spørre andre direkte. Andre kan være profesjonelle rådgivere, men i første omgang er det de menneskene du daglig omgås og andre du kjenner. Folk flest er mer enn villige til å gi råd og å komme med forslag - om ting de har greie på og om ting de ikke aner det minste om.

Det er innlysende at folk som har greie på dine typer problemer, kan ha noe å bidra med. Mindre opplagt er det kanskje at de uvitende også kan hjelpe, hvis du er villig til å ta imot hjelp.

Forklar problemene for andre

Å forklare noe for en som ikke har de nødvendige kunnskaper eller forutsetninger for å forstå, stiller andre krav til deg selv. Du må tenke gjennom problemet på nytt og formulere det på en annen måte. Du må kanskje velge ut det som er viktigst for å gi den andre en idé om hva problemet egentlig er. Denne gjennomtenkningen på en annen måte, og omformuleringen, vil ofte gi deg ny forståelse og nye synsvinkler. I mange tilfeller er dette nok til at du kommer videre.

Jeg underviste en gang på et studentlaboratorium i elektronikk. Faget hadde forandret seg mye fra den gangen jeg tok det, og det meste av stoffet var like nytt og ukjent for meg som for studentene. Studentene koblet opp de merkeligste kretser, og som regel virket de ikke ved første forsøk. Da kom de til meg og spurte hvor feilen var. Det var umulig for meg å finne ut hva som var feilen i skjærereiret med elektroniske komponenter og ledninger. Nøden lærte meg følgende framgangsmåte: Jeg ba studenten forklare meg hva han hadde gjort og hvorfor. Vanligvis fant han feilen selv mens han forklarte, ofte uten at jeg hadde forstått det. Ekstra morsomt var det at de som regel trodde at det var jeg som hadde funnet feilen for dem, mens jeg bare hadde ledet dem inn på riktig vei ved hjelp av spørsmål.

Enkelte ganger var også jeg i stand til å se feil som de ikke selv så (jeg lærte tross alt etter hvert, jeg også). Andre ganger greide vi ikke å finne feilen selv i fellesskap. Dette kunne også være en inspirasjon for studenten. Når det var så vanskelig at selv læreren ikke fant ut av det, var det ingen skam at han ikke forsto. Det kunne da bli en ekstra utfordring å løse dette vanskelige problemet. Og forklaringen for meg hadde alltid gitt en bedre forståelse, om ikke annet så av hvor løsningen ikke lå.

Uvitenhet kan være verdifull

Folk uten kunnskaper om emnet kan bidra også på andre måter. Ofte vil folk som ikke har greie på det de snakker om, komme med lite fruktbare forslag. Men når problemet er så vanskelig at ekspertene ikke greier å finne ut av det, da kan det være på sin plass med en lekmann. Denne kan komme med synspunkter og forslag som ikke ville falle ekspertene inn. "En dåre kan spørre mer enn ti vise kan svare" er et annet uttrykk for dette.

På grunn av dette har profesjonelle problemløsningsgrupper nesten alltid med noen som ikke vet det minste om problemet. Mange som i arbeidet sitt ofte møter vanskelige problemer, har det som vane også å rådspørre folk uten kunnskaper på området. Det har hendt at folk har fått Nobelprisen fordi de har gjort ting i ren uvitenhet. De har gjort ting som alle som visste bedre, visste var umulig. Det var det ikke likevel, og det var derfor de fikk Nobelprisen.

Noe av det samme kan du også få til på egen hånd. Forestill deg en eller flere uvitende personer og finn en måte å forklare problemet for disse på. Forestill deg også hva de ville spørre om, hvordan de ville kommentere og hva de ville foreslå. Dette blir ikke det samme som virkelig å ha personene der. Du bruker ikke andres ressurser, du bruker forestillingen om andre til å utnytte dine egne muligheter i større grad. Dette er i seg selv bra, og ingen motsetning til det å bruke andre.

------------------------------------------------------------

TENK OVER:

I begynnelsen av kapitlet ble det påstått at det viktigste i kreativ problemløsning er:

GRIP TAK I DET POSITIVE - UTSETT VURDERINGENE - VENT MED BESLUTNINGENE. Hva synes du nå om disse påstandene?

--------------------------------------------------------------

SAMMENDRAG

Det er de gode sidene ved en idé som gjør den god, ikke alle de dårlige. Grip derfor fatt i det positive i en idé.

Konstruktive kommentarer er en bra metode for å identifisere de sterke sidene ved ideer og bearbeide ideene videre. Konstruktive kommentarer består av følgende trinn:

- Finn først tre positive sider ved ideen.

- Finn så den viktigste innvendingen.

- Vurder innvendingen og bearbeid den.

- Fortsett så med å bearbeide ideen.

Ofte tar vi beslutningene for tidlig. Spesielt har grupper en tendens til å godta det første forslaget til løsning som oppfyller visse minimumskrav. En måte å øke kvaliteten på løsningene på er å vente til vi har flere akseptable ideer før vi bestemmer oss.

Forestill deg hvordan andre ville sett på problemet, og hva de ville ha gjort. Ofte er dette nok til å komme videre.

Neste skritt er å undersøke hvordan andre har løst lignende problemer.

Å spørre andre om råd er en fornuftig, men ofte oversett framgangsmåte. Både de som har greie på saken og de som ikke har det, kan gi nyttige råd. Du kan også hjelpe deg selv ved å forklare problemet for andre.

OPPGAVER

1

Finn ut det minst nyttige av det du har lært på skolen eller andre steder. Ta deg litt tid til å finne ut dette. Finn så tre positive sider ved dette, så fem, ti osv.

2

Les i en avis et innlegg som du ikke er enig i. Finn den meningen eller det argumentet du er minst enig i. Finn så minst tre positive sider ved det du var uenig i. Finn så hovedinnvendingen, og bearbeid den med konstruktive kommentarer.

3

Forestill deg at du skal tilbringe en ukes ferie sammen med tre andre personer. Bestem selv hvilke tre før du begynner med selve oppgaven.

- Finn noen ideer til hva dere skal foreta dere, gjerne noen som er helt nye for deg.

- Bearbeid disse ideene med konstruktive kommentarer.

- Forestill deg hvordan de tre andre personene ville sett på forslagene dine. Finn ut hvordan du kort ville legge fram forslagene for de tre, og forestill deg hva de ville kunne si.

- Forestill deg så hvordan de andre tre ville ha arbeidet med oppgaven, og hva de da ville ha kommet fram til.

- Før du velger en løsning: Hva legger du vekt på når du velger en av løsningene? Og hva ville de andre tre legge vekt på? Velg den løsningen som du tror ville være mest akseptabel for alle.

4

En ide til ferietur er å krabbe Oslo-Trondheim tur/retur. Bearbeid denne ideen med konstruktive kommentarer til du finner ut noe som er mer akseptabelt.