|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
2 DEN KREATIVE TANKEPROSESS
Fantasi er viktigere enn kunnskap. Det er med logikk vi beviser. Det er med intuisjon vi
oppdager. Noen mennesker studerer hele livet, og når de dør har de
lært alt uten det å tenke.
MANGE FORMER FOR MENTAL VIRKSOMHET Det forgår mange prosesser i hjernen. Vi har ikke engang navn på alle. Men noe vet vi, og litt av dette danner grunnlaget for kunnskapene om problemløsning. Det kan være fordeler ved å dele tenkning inn i forskjellige typer. En veldefinert inndeling kan gjøre det lettere å foreta en del undersøkelser om tenkning. Og det kan bli lettere å kommunisere. Vi skal for eksempel skille mellom divergent og konvergent tenkning. (Disse ordene blir forklart seinere.) Dette kan være fornuftig for en del formål, for andre ikke. Men det er i alle fall bare en liten del av det vi kaller tenkning, som kan beskrives ved hjelp av en så grov inndeling. Du behersker mange former for tenkning. Ofte bruker vi visse måter å tenke på for å løse visse typer problemer, og andre til ø løse andre typer problemer. En av de mest effektive måtene å øke kreativiteten din på, er å gjøre mer bruk av det du allerede kan. Det vil si å bruke alle de former for tenkning du kjenner til. Vi skal derfor forklare noen av de vanligste formene for tenkning. Men først skal vi se på hvordan en problemløsende tankeprosess ofte arter seg.
DEN PROBLEMLØSENDE PROSESS Den berømte matematikeren Henri Poincaré hadde lenge arbeidet med noen vanskelige matematiske problemer uten å lykkes. Han har fortalt om hvordan han fant løsningen: "Hendelsene på reisen hadde fått meg til å glemme mitt matematiske arbeid. Da vi nådde Coutances, gikk vi om bord i en buss for å reise til ett eller annet sted. I det øyeblikket da jeg satte foten på stigbrettet, slo ideen meg." Poincaré forklarer så hva hans matematiske oppdagelse gikk ut på. Han fortsatte: " Jeg beviste ikke ideen, jeg hadde ikke tid til det, fordi jeg fortsatte en allerede påbegynt samtale da jeg satte meg ned i bussen. Men jeg følte en absolutt sikkerhet. Da jeg kom tilbake til Caen, beviste jeg ved leilighet resultatene, for min samvittighets skyld." Poincaré har fortalt om et annet tilfelle der han lenge hadde prøvd å løse et vanskelig problem uten å få det til. I mismot over å mislykkes dro han på ferie ved sjøen. Han fortalte selv: "Jeg tenkte på helt andre ting. En morgen da jeg var ute og gikk, slo ideen meg med samme karakteriske kortfattethet, plutselighet og øyeblikkelige visshet." Disse eksemplene er ganske karakteristiske for hvordan en mengde problemer er blitt løst. En har studert hvordan de problemløsende tankeprosessene foregår, og funnet at det er en del trekk som ofte går igjen i løsningen av vanskelige problemer. Denne kreative problemløsningsprosessen går ofte gjennom fire karakteristiske faser: - Forberedelse - Inkubasjon/fordøying - AHA! Innsikt - Verifisering/produksjon Vi skal kommentere de fem fasene.
Forberedelse Vi samler inn opplysninger. Vi prøver å få en oversikt over problemet og velger en formulering å arbeide med. Videre velger vi arbeidsmåter og angrepsvinkler for det videre arbeidet med problemet. Vi arbeider hardt og konsentrert med problemet. Denne fasen ender ofte med frustrasjon fordi vi ikke har greid å løse det. Vi vet kanskje ikke engang hvordan vi skal gå videre.
Inkubasjon/fordøying Etter en periode med hard konsentrasjon trenger vi ofte hvile. Hvilen kan være kort eller lang. Vi arbeider ikke lenger med problemet, selv om vi innimellom kan tenke på det. Men et eller annet må foregå ubevisst i hjernen. Et eller annet sted i hjernen arbeides det fortsatt med å løse problemet.
AHA! Innsikt Plutselig dukker løsningen opp. Noen ganger er det noe som trigger oss, andre ganger kommer den som lyn fra klar himmel. Vi ser løsningen eller hvordan vi skal gå fram for å løse problemet. Noen ganger får vi en fullstendig løsning, men i mange tilfeller er det bare kimer til en løsning som må bearbeides videre. Det er ikke alltid at løsningen viser seg å fungere i praksis, men den er ofte så god at det ikke kan være tilfeldigheter som rår. Slike ideer som kan se ut til å komme fra det blå, viser seg å dukke opp langt oftere hvis vi først har gjennomgått de tre foregående fasene.
Verifisering/produksjon Det er ofte nødvendig å arbeide videre med ideen før vi finner ut om den virkelig lar seg gjennomføre. Den må kanskje modifiseres og videreutvikles før den kan settes ut i livet. I Poincarés tilfelle måtte han bevise resultatene matematisk, blant annet for å kunne bringe dem videre til kolleger.
En del metoder i kreativ problemløsning forsøker å få i gang disse prosessene. Vi skal se mer på dette seinere i boka.
-------------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke egne eksempler har du på denne og lignende prosesser? I hvilke tilfeller har du opplevd at løsningen har dukket opp etter en inkubasjonsperiode? ---------------------------------------------------------------
DIVERGENT OG KONVERGENT TENKNING Å divergere betyr å gå fra hverandre eller å bli spredt. Å konvergere betyr å gå sammen eller å bli trukket sammen. Divergent tenkning er karakterisert ved at det er vide grenser. Ideene kan være fjernt fra hverandre og uten særlig sammenheng. Når definisjonen av problemet vider seg ut eller ideene blir mer varierte, får vi et stadig videre område å velge fra. Mulighetene vokser. Jo mer divergens, desto større utvalg. I tilfeller der vi trenger ideer som er annerledes enn de vanlige løsningene, kan det derfor være nødvendig å la tankene fly i forskjellige retninger. I mer strukturerte problemer, der målet er klarere, vil vi ofte følge en mer direkte vei mot målet. Informasjonen er tilstrekkelig til at det er mulig å arbeide seg inn mot det. Vi kommer nærmere og nærmere målet, det vil si: vi konvergerer mot det. I konvergent tenkning vil vi i større grad vurdere tankene ut fra gitte kriterier for hva som er godt og dårlig. Ideer kan siles ut etter visse kriterier, og vi kan også konvergere ved å samle ideene i forskjellige grupper. Konvergens kan gjøres ved hjelp av stringent logikk, eller den kan gjøres ved å velge mer etter følelsene. Ofte forbindes divergent tenkning med fantasi, mens konvergent tenkning forbindes med vurderinger. Det er vel riktig at de to tenkemåtene preges i forskjellig grad av fantasi og vurdering. Men både divergent og konvergent tenkning kan inneholde så vel fantasi som vurderinger. Ofte har barn mye fantasi og er flinke til divergent tenkning, men de mangler vurderingsevne, mens voksne som er flinke til å vurdere, ofte mangler fantasi. Kreative problemløsningsmetoder kan gjøre deg flinkere både til å divergere og til å konvergere i tankeprosessene. Du får en kraftigere motor og sterkere bremser, eller sagt på en annen måte: mer frihet samtidig med bedre muligheter til styring.
TENKNING I ORD OG BILDER Ord er sterke og effektive hjelpemidler både i tenkning og for å formidle tanker. Det du har lest til nå, er et godt nok bevis på det. Delvis ligger det en egen logikk i språket via grammatikk og andre regler. Delvis brukes språket i andre former for logisk tenkning. Tenkning kan også foregå i form av bilder. Du kan planlegge noe ved å se det for deg. For eksempel ser du hvordan gjestene kommer, de setter seg ned, du henter den første retten, så den neste osv. I en annen situasjon kjører du bil, og et barn løper ut i veien foran deg. I løpet av noen sekunder, eller enda kortere, kan du i bilder ha resonnert deg fram til at hvis du svinger til høyre, og så til venstre, vil du gå klar både av barnet, den gamle damen på fortauet og telefonstolpen. Det er usikkert i hvilken grad det er et klart skille mellom tenkning i ord og i bilder. Tankeformene kan raskt avløse hverandre i en og samme tankerekke. Mange ord er symboler for bilder, og når du hører eller bruker ordene, kan du se for deg bildene av det de representerer. Når en tanke uttrykkes billedlig, kaller vi det en metafor. Denne lille beskrivelsen av Hamsuns Isak av Sellanraa kan illustrere bruken av metaforer: "Isak med Jærnskjægget og den altfor rotvoksede Krop, han var som en gruelig Kværnkall, ja han var som sett gjennom en Hvirvel i Ruten. Og hvem andre gik med et slikt Opsyn i Ansiktet! Han syntes hvert Øieblik at kunne slippe et Slags Barrabas løs." Diktere er ofte flinke til å framkalle bilder og stemninger i oss ved hjelp av ord, noe som også dette verset fra Shelleys "Ode til vestenvinden" viser:
Både tenkning med ord og bilder og kombinasjoner av disse er viktige i problemløsning. Noen ganger er det tilstrekkelig med en av formene. Andre ganger kan vi for eksempel gå et skritt med ordtenkning, de neste to med bildetenkning, så ett med ordtenkning igjen osv. Mange oppfinnelser er gjort ved hjelp av direkte bildetenkning. En oppfinner så for seg hvordan han som barn kastet steiner mellom vindmøllevingene. Av dette fant han ut hvordan han skulle synkronisere maskingeværskuddene med omdreiningene av flypropellen. Dette var et stort framskritt for enkelte, da det tidligere var nærmest tilfeldig om de traff sin egen propell eller fienden.
-------------------------------------------------------------- TENK ETTER: I hvilke tilfeller tenker du i ord, og i hvilke tenker du i bilder? Og når bruker du begge deler? --------------------------------------------------------------
LOGIKK OG INTUISJON I logisk tenkning følger tankerekkene bestemte regler. Det er en bestemt sammenheng mellom årsak og virkning, og det finnes regler for hvordan tankene og argumentene skal følge etter hverandre. Matematikken er på en måte logikkens eget språk. Også det verbale språket følger bestemte logiske regler. Det har vært lettest å klassifisere forskjellige former for logisk tenkning. Intuisjon, derimot, er vanskeligere, og faller derfor ofte utenfor systemene. Eller den blir puttet i en fellessekk sammen med annet som er uforståelig og stemplet som uvitenskapelig, suspekt eller som ikke-tenkning. Jeg vet ikke om noen god definisjon på ordet intuisjon. Men i en intuitiv slutning vil vi ofte se en løsning umiddelbart uten at vi kan forklare hvorfor det er slik. Vi vet ikke hvordan verken logikk eller intuisjon egentlig foregår i hjernen. Med dagens kunnskaper er det derfor ikke mulig å si i hvilken grad det er et skille eller en overlapping mellom intuisjon og logikk. Det er et paradoks at store grupper i vår kultur har sett på intuisjon som en mindreverdig form for tenkning, samtidig som intuisjon i stor grad har vært brukt av dem som har gått i spissen for utviklingen av det moderne samfunnet. Vår kultur er andre kulturer overlegen først og fremst innenfor naturvitenskapene og de områdene som har nytt godt av disse vitenskapenes store framskritt. En av de vitenskapene som har kommet lengst og som har bidratt mest til utviklingen av det moderne samfunn, er fysikken. I fysikken regnes det som en selvfølge at en bruker intuisjon. En fysiker oppøver etter hvert en fysisk intuisjon som er nødvendig i arbeidet. Som eksemplet med Poincaré illustrerer, er dette heller ikke uvanlig i det mest logiske av alle fag: matematikken. Kjente personer som Bismarck, Churchill, de Gaulle, Kennedy og mange andre har også fortalt at de brukte intuisjon som grunnlag for beslutninger. De hadde oppøvd en intuisjonen innenfor de fagområder de arbeidet med. Både logikk og intuisjon kan øves opp. Ved å løse mange og forskjellige problemer med for eksempel de metodene du lærer i boka, vil du etter hvert øve opp en intuitiv evne til å løse problemer. Og du vil få trening i logisk tenkning.
------------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke typer oppgaver bruker du først og fremst intuisjon til å løse, og i hvilke bruker du mest logikk? I hvilke bruker du begge deler? ----------------------------------------------------------------
KREATIV TENKNING I denne boka skal vi definere kreativ tenkning som alle former for mental virksomhet som kan føre til kreative resultater. Det betyr at vi i kreativ tenkning innbefatter alle de formene for tenkning vi tidligere har omtalt. I tillegg vil vi ta med alle andre former for tenkning, for eksempel tenkning i toner, i lukter osv. Vi vil også ta med bruk av følelser og stemninger. Ofte har visse former for mental virksomhet vært idealisert på bekostning av andre. Hva som har vært regnet som finest, har variert fra tidsalder til tidsalder og fra miljø til miljø. Men mennesker har evnen til å bruke mange forskjellige mentale prosesser, og et helt menneske bruker alt. Å bruke en form for tenkning hindrer ikke kreativiteten. Det som kan hindre den, er å ikke bruke andre former når det er mer hensiktsmessig. Det hele er mye et spørsmål om å ikke ta seg selv for alvorlig. Kreativitet og humor kan være nøye forbundet. Humor bruker ofte motsetninger, absurditeter og uventede vendinger og kobler ofte alvor og spøk. Mange virkelig nye ideer kan høres latterlige ut til å begynne med. De kan innebære nye og rare forbindelser mellom kjente fakta. Men forbindelsene har et element av mening eller realitet i seg. En humoristisk stemning kan ofte være et godt utgangspunkt for problemløsning.
SAMMENDRAG Det foregår mange mentale prosesser i hjernen. Mange kjenner vi til, andre ikke. En av de mest effektive måtene å bli mer kreativ på er å bruke flere av de mentale prosessene du allerede kjenner til. En typisk prosess når vi arbeider med vanskelige problemer, kan gå gjennom fem karakteristiske faser: - Forberedelse - Inkubasjon/fordøying - AHA! Innsikt. - Verifisering/produksjon. Divergent tenkning er karakterisert ved at det er vide grenser. Tankene og ideene kan være fjernt fra hverandre. I konvergent tenkning samles tankene mer og mer mot et mål eller en bestemt tankerekke. Mennesket tenker både i ord og bilder. Logikk følger bestemte regler. I intuitiv tenkning er det mer uklart hvordan tankene følger etter hverandre. Med kreativ tenkning mener vi i denne boka alle former for mental virksomhet som fører til kreative resultater.
OPPGAVER
1 Kombiner ord på venstre side med ord på høyre side og se om du får flere ideer til problemer/oppgaver/muligheter/utfordringer som du ønsker å gjøre noe med.
Jeg Livet Venner Hjem Familie Borte Arbeid Offentlige steder Fritid Fremmede Hobby Samvær Helse Venner Ferie Familie Mening Utvikling Godt Meg selv Dårlig Andre
2 Prøv å gjennomføre denne øvelsen bare ved å tenke i bilder. Se for deg ett bilde av et av målene dine, gjerne ett som er urealistisk. Du skal se deg selv for deg i en situasjon du ønsker å være i. Dvel litt ved denne fantasien. Utbroder den med flere detaljer. Finn hvilke oppgaver som må løses for at du skal nå dette målet. Husk at du hele tiden skal tenke mest mulig i bilder.
3 Ta fram en diktsamling fra bokhylla, eller lån en. Les noen av diktene og se hvilke bilder de framkaller i deg. |