1 DU SELV - DIN VIKTIGSTE RESSURS

Ingenting er mer interessant for mennesker enn menneskelig aktivitet. Og den mest karakteristiske menneskelige aktivitet er å løse problemer, å tenke målrettet, å finne en måte å nå et ønsket resultat på.
T.Blandi

Dersom du ikke har problemer, mangler du en mulighet til utvikling.
G.Polya

NYTENKNING ER NØDVENDIG

Det er i dag stor enighet om at nytenkning er viktigere enn noen gang tidligere.

Vi møter problemer på mange forskjellige områder. Samfunnet er i rask utvikling og forandring. Og forandringen vil neppe gå langsommere i årene som kommer. Vi står foran et nytt gjennombrudd innenfor databransjen. Stadig billigere og bedre maskiner, og utviklingen av kunstig intelligens, er i ferd med å gi en ny industriell revolusjon. Den kan føre til forandringer som vi vanskelig kan forestille oss i dag.

Verden blir i praksis mindre og mindre. Flere og flere bedrifter får føle konkurransen fra det internasjonale marked. Og vårt samfunn er også på mange andre områder i stadig større grad påvirket av utviklingen ute i verden.

Det er å vente at utviklingen ikke kommer til å bli mindre eksplosjonsartet i framtiden. For å kunne henge med i denne utviklingen, og i noen tilfeller selv å gå i spissen, er det nødvendig å ta vare på og bruke de intellektuelle ressurser vi har her i landet.

Et viktig problem er at selv om vitenskap, teknikk og samfunnet selv forandrer seg, har vi ingen garanti for at disse forandringene er tilpasset menneskene slik de er, eller for at menneskene selv skal kunne tilpasse seg disse forandringene. Det er derfor nødvendig at vi fullt ut lærer å bruke den intellektuelle fleksibilitet vi har. For i det hele tatt å kunne henge med.

Men en ting er å være enig om at det er viktig med nytenkning, noe annet er å få dette til i praksis. Og det er det siste denne boka hendler om. Det finnes i dag en rekke systematiske og kreative metoder for mer effektiv problemløsning, for at det enkelte menneske bedre skal kunne utnytte sine mentale evner og for at mennesker bedre skal kunne arbeide sammen.

Denne boka tar for seg en del av de metodene som har vist seg å være mest effektive og viser hvordan disse kan brukes i praksis.

SYSTEMATISK PROBLEMLØSNING

Mennesket har til alle tider arbeidet med å løse problemer. Det har lært å tenke og det har utviklet metoder for problemløsning. Disse systematiske framgangsmåtene gjør at vi lettere, raskere og bedre kan løse problemer.

En typisk systematisk framgangsmåte er illustrert på figuren. Vi har en situasjon som vi ønsker å gjøre noe med. Vi skal ende opp med en handling som fører til det ønskede resultat. Før vi kommer så langt, går vi gjennom en problemløsningsprosess som består av fem trinn.

De fleste systematiske problemløsningsprosesser vil ha med seg disse trinnene på en eller annen måte. Ofte i en annen rekkefølge og ofte kalt noe annet, men i prinsippet inneholder de mye av det samme. Dette kommer av at de fem trinnene betegner viktige sider ved de fleste problemløsningssituasjoner. Vi skal se på hvert av de fem trinnene.

Informasjon

All problemløsende tenkning bruker informasjoner. Vi må vite noe om situasjonen, hva vi ønsker, hvilke muligheter som finnes o.l.

Problemformulering

For å kunne løse et problem bør vi formulere det. Ofte vil vi prøve å forstå problemet bedre, se nye sider ved eller finne en ny formulering.

Ideer

Etter at vi har formulert problemet prøver vi å finne ideer. Dette kan være ideer til løsning eller ideer til hvordan vi skal gå fram for å finne en løsning.

Løsning

Vi arbeider videre med ideene for å føre dem fram til en løsning.

Aksept

En viktig del av gjennomføringen, er å få løsningen akseptert. Av oss selv og av andre. Dette er også noe vi pleier å ta hensyn til når vi bearbeider løsninger.

I praksis vil vi ofte bytte om på rekkefølgen av disse trinnene og hoppe mellom dem etter behov. For eksempel vil vi ofte finne at det er nødvendig med mer informasjon etter at vi har formulert problemet.

I mange tilfeller vil det være tilstrekkelig med en systematisk framgangsmåte av denne type. Men i andre situasjoner kan det være nødvendig å gå utover dette. Vi må gå utover det en slik systematikk kan gi, tenke annerledes og nytt, være kreative.

KREATIVITET ER Å SKAPE

Ordet kreere betyr å skape, og kreativitet betyr evnen til å skape.

Men i praksis betyr kreativitet forskjellige ting for forskjellige mennesker. Det er mange forklaringer på hva kreativitet er, kanskje en for hvert menneske som forsøker å forklare eller definere det. Kreativitet angår mange sider ved mennesket og det er neppe mulig å finne en definisjon av ordet som alle vil være enige om. De forskjellige teorier om kreativitet har ofte helt forskjellige definisjoner av ordet.

I denne boka er vi først og fremst opptatt av den praktiske, dagligdagse kreativitet som har å gjøre med løsningen av dagliglivets problemer og oppgaver, i arbeid og privat. Dette er den samme kreativitet som vi forbinder med kunst, litteratur og vitenskap, men vi skal ikke begrense oss til bare disse områdene.

Mange vil si at det som skapes, også bør være nytt for at det skal kunne kalles kreativt. I hvert fall bør det være nytt for den det gjelder.

Men nyhet er ikke nok for at noe skal kalles kreativt. Hvis vi slår i stykker en vase, får vi en ny kombinasjon av nye elementer, men det er ikke derfor nødvendigvis en kreativ handling å slå vasen i stykker. Resultatet skal også være nyttig. Med nyttig mener vi selvsagt også verdifullt, vakkert eller hyggelig.

Kreativ tenkning er i følge dette alle former for tenkning som fører til noe som er nytt og samtidig nyttig, verdfullt, vakkert eller hyggelig. Dette betyr at alle former for tenkning kan oppfattes som kreative hvis de gir kreative resultater.

KREATIV PROBLEMLØSNING

Vi kan mye om problemløsning. I løpet av livet har vi lært oss hva vi bør gjøre når vi står overfor forskjellige typer problemer. Alle har vi vårt eget utvalg av framgangsmåter, metoder og teknikker som vi bruker til problemløsning. Noen bruker vi når vi skal løse faglige oppgaver på jobben, og kanskje andre når vi står overfor personlige problemer.

Denne boka handler om hvordan du skal bli mer kreativ og dyktigere til å løse følgende typer problemer:

- Problemer som det er vanskelig, ineffektivt eller umulig å løse med tradisjonelle metoder og framgangsmåter

- Problemer der det er viktig å se problemet fra andre sider

- Problemer der du trenger nye ideer

Det vil si at det er behov for noe nytt: en ny måte å se problemet på, nye ideer eller nye framgangsmåter for problemløsningen. Resultatet skal selvsagt også være nyttig.

I denne boka vil vi kalle løsningen på slike problemer for "kreativ problemløsning".

I mange tilfeller vil det være like riktig å snakke om en oppgave som skal løses istedenfor å kalle det et problem. Mange synes at ordet problem har en negativ klang. For å tenke positivt foretrekker de å bruke ord som mulighet eller utfordring. Hva du kaller det, spiller mindre rolle, det viktigste er hvordan du reagerer og hva du gjør med det.

I denne boka vil vi ofte bruke ordet problem der det også kunne stått oppgave, mulighet eller utfordring.

ØVELSE GJØR MESTER

Du kan løse problemer. Du har gjort det hele livet. Du er kreativ. Alle mennesker er født kreative. Egenskapen kreativitet er så sterk at selv om det gjøres mye for å hemme den, kan den aldri bli helt borte. Men du kan bli bedre.

Mange undersøkelser viser at det er mulig å øke sin kreativitet og bedre sine ferdigheter i problemløsning ved hjelp av opplæring og trening. De beste resultatene oppnår en hvis en har en lærer, men selvstudium kan også gi gode resultater. Denne boka inneholder en del av det som har vist seg å virke bra.

Ikke alt vil passe like godt for alle. Før du avgjør hva som passer for deg bør du ha prøvd det i praksis noen ganger. Men til syvende og sist må du selv finne ut hva du vil bruke og hvordan du vil gjøre det.

Opplæring og trening i tenkning gjør deg ikke til et nytt og annet menneske, det gir deg bare redskaper til å utvikle deg selv videre.

De fleste av menneskets ferdigheter er tillærte og ikke medfødte. Mental virksomhet kan, som de fleste andre ferdigheter, forbedres ved opplæring og trening. Hjernen trenger mosjon.

Tenkning er noe naturlig. Men dét er også for eksempel løping. Du kan bli en bedre løper ved å lære løpeteknikk. Og framfor alt kan du bli bedre ved å trene. Folk som setter seg som mål å styrke kroppen sin vil, uansett alder, oppnå resultater ved å trene regelmessig. Det samme gjelder for hjernen.

God fysisk form er nyttig og sunt, men det er også en glede og tilfredsstillelse i seg selv å være i god trim. Det gir økt velvære. Slik er det også med god mental form.

Du kan lære mye av denne boka. Men å lese noe er én ting. Noe annet er å gjøre det. Du kan lese så mange bøker om trening og se så mange TV-programmer om trimming som du vil, uten at du blir i bedre form av det.

Gammel vane er vond å vende, heter det. Og de vanene som er vanskeligst å vende, er tenkevanene. Det er vanskelig å lære nye måter å tenke på. Men umulig er det ikke. De fleste som prøver, får det til.

Vekst kommer av erfaringer og opplevelser. Kunnskap er viktig, men praksis er nødvendig. Jeg vil derfor sterkt anbefale at du utfører øvelsene i slutten av hvert kapittel.

Og ta deg tid til å tenke gjennom spørsmålet der det står TENK OVER. Det skal ikke lange tiden til før det gir resultater. Et minutt eller to gir her mye mer enn ingenting.

I denne boka står det, for enkelhets skyld, ofte "han" der det like godt kunne stått "hun", eventuelt "han eller hun".

-------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hvilke typer problemer er det du har løst? Og hvilke framgangsmåter og metoder bruker du til de forskjellige problemene?

---------------------------------------------------------------

OPPGAVER

1

Hvilke problemer, oppgaver, muligheter og utfordringer ønsker du å gjøre noe med?

2

Mange store oppfinnelser er gjort på grunn av dovenskap. Hvilken forandringer kunne du ønske i livet ditt hvis du tar utgangspunkt i makelighet og dovenskap?

3

For å finne flere ting du ønsker å gjøre noe med, så se om listen under gir deg flere ideer.

- Hva ville du like å gjøre?

- Hva ville du like å ha?

- Hvilke ideer ville du like å sette ut i praksis?

- Hva ønsker du å bli flinkere i?

- Er det noe du ønsker skal hende?

- Er noen mennesker du ønsker å ha et bedre forhold til?

- Er det noe du ønsker bedre tid til?

- Er det noe du ønsker mer penger til?

- Er det mer du ønsker å få ut av livet?

- Har du mål du ikke har nådd?

- Hva er det du liker?

- Hva er det du misliker?

- Hva gjør deg sint, usikker, nervøs eller misfornøyd?

- Hva gjør deg glad, trygg eller fornøyd?

- Er det noen som misforstår deg?

- Har du noe å klage på?

- Er det noe du ønsker andre skal gjøre? Hva?

- Hva er vanskelig, og hva er lett?

- Hvilke oppgaver har du her i livet, i arbeid og privat?