17 LA BARNA FORBLI KREATIVE

Spørsmål er intelligensens kreative virksomhet.
F.Kingdom

Genialitet er i virkeligheten ikke særlig mer enn å oppfatte på en uvanlig måte.
W.James

Læring som fremmer utviklingen av kreativ tenkning og problemløsning, er viktig for et samfunn som legger vekt på demokratisk utvikling.
S.G.Isaksen og S.J.Parnes

DET BEGYNNER I BARNDOMMEN

Alle mennesker er født kreative, og alle forblir kreative resten av livet. Men den enkeltes kreativitet er ikke noe konstant og uforandelig. Den utvikler seg og den hemmes gjennom livet. Og som med mange andre ting i livet har det som skjer i barndommen og ungdommen, en viktig innflytelse på hvordan vi blir siden.

I dette kapitlet skal vi se litt på barn og kreativitet. På en måte ligger dette noe på siden av det andre som er tatt opp i boka. Likevel er det som skjer av påvirkning i barndommen og ungdommen, så viktig for kreativiteten siden i livet at det har langt større betydning enn alle slags metoder og teknikker for problemløsning.

Skolen har stor betydning for utviklingen av et barnas kreativitet. Og selvsagt har hjemmet det. Vi skal se nærmere på hvordan barnas kreativitet blir påvirket av skolen og hjemmet.

SKOLEN OG SAMFUNNET HEMMER KREATIVITETEN

Skolen former elevene

Skolen former elevene til samfunnet. Ikke til samfunnet slik det skal bli, men slik det er eller ofte slik det har vært.

I utgangspunktet er vi alle meget kreative. I stedet for å lære oss å bruke vår kreativitet og gi hjelp til å utvikle den videre, gjør skolen sitt til å kvele våre kreative evner. Dette er ikke bare skolens egen skyld; i så måte spiller den på lag med store deler av samfunnet for øvrig. Heldigvis er kreativitet en så sterk side ved mennesket at den ikke lar seg kneble fullstendig.

Det er forsket i utviklingen av barns kreativitet. Det forstemmende resultatet av denne forskningen er at kreativiteten avtar med alderen. Det er ingen jevn svekking som kan forklares med en aldersvekking av det voksende barnet, men en svekking som er sterkere i visse perioder. Det skyldes blant annet økte krav til konformitet i livssituasjonen.

Det ser ut til å være en markert tilbakegang i kreativiteten i løpet av den første skoletiden. Det har sammenheng med at barnet på skolen møter nye begrensninger, blant annet ved skolens krav om økt konformitet. Konform betyr "som er av samme form", og en av skolens oppgaver er å forme barna til gitte felles normer. Dette er ikke bare negativt. Et samfunn bygger på visse felles normer som går i arv fra generasjon til generasjon. Slike normer kan være: respekt for medmennesker, demokrati som styreform, gudfryktighet, respekt eller underdanighet for autoriteter, framheving eller ikke framheving av raser og nasjonaliteter som bedre eller mindreverdige osv. Mange normer er det bred enighet om, andre kan være svært kontroversielle. Skolens oppgave er blant annet å formidle en del av de normene det er allmenn enighet om i samfunnet.

Forskning viser at verdinormer og overføringen av dem kan styrke kreativiteten hos et barn. Så feilen trenger ikke å ligge i skolens oppdragergjerning.

En annen periode med markert nedgang i kreativiteten er puberteten. I overgangen mellom barn og voksen blir det viktig, både for barnet og kanskje spesielt for omgivelsene, at det ligner mer og mer på de voksne. Det gjør at barnet innordner seg enda mer. Behovet for å bli akseptert av ens eget og det annet kjønn forsterker dette ytterligere.

Skolen produserer samfunnsborgere

Skolens viktigste oppgave, hvis vi skal dømme etter det den bruker mest tid til, er å overføre fakta. Denne oppgaven blir i hovedsak utført ved at informasjon blir formidlet til passive mottakere. Til en viss grad blir det også undervist i problemløsing. Men karakteristisk for denne undervisningen er at elevene skal lære å følge strengt opptrukne linjer for hvordan de skal gå fram. Hvis en elev på egen hånd hadde gjort en genial oppdagelse av en ny måte å gjøre tingene på, ville skolen vanligvis slå raskt ned på det. Euklids geometri er like riktig i dag som for to tusen år siden, men hvis en ung elev ved en misforståelse oppdaget den ikke-euklidske geometri, ville det antakelig bli stemplet som en grov feil.

Det er en utbredt myte at skolen fremmer den logiske tenkning framfor den intuitive. Skolen fremmer verken logisk eller intuitiv tenkning. Den hemmer begge formene for tenkning, men kanskje hemmer den enkelte tankeformer enda mer enn andre. Årsaken til den missforståelsen at skolen fremmer logisk tenkning er antakelig at skolen i stor grad overfører informasjon verbalt. Verbal overføring av kunnskaper baserer seg delvis på logikk. Denne overføringen av kunnskaper blir delvis gjort på en måte som egner seg til overføring av denne typen informasjon, men også på måter som er lite tilpasset den kunnskapen som overføres. Men selv om overføringen av informasjon er mer tilpasset logiske tenkeformer, er det fremdeles en overføring av informasjon og ikke en oppøving i tenkning.

Skolen oppfyller sine mål

Vår skole er i hovedsak vokst fram under industrialismens krav. En måte å se skolen på er som en fabrikk. Eleven er et råmateriale som skal omformes til et produkt. Produktet skal være mennesker som er nyttige for samfunnet, eller gagns mennesker, som noen kaller det.

Selv med en slik innstilling ville det være en fordel å legge mindre vekt på overføring av ren informasjon. Samfunnet trenger i stadig større grad mennesker som kan tenke selv, som har egne verdinormer, som kan identifisere problemer og reagere på disse, se saker fra stadig nye vinkler, finne nye måter å løse gamle og nye problemer på og arbeide for å sette løsninger ut i livet.

Men så lenge holdningen er at det er så mange viktige fakta som må inn i elevene, blir det lite tid til å lære og øve i tenkning.

Et annet mål for skoler i Norge og andre land har vært å lære elevene opp i den rette tro. Det kan være religiøs tro eller politisk. Når det gjelder den rette tro, er det selvsagt uønsket med nye synsvinkler, gode spørsmål, nye fakta og sist, men ikke minst, nye løsninger. I denne sammenhengen er logisk tenkning kanskje den mest uønskede formen for tenkning.

Til tross for hovedtrekkene ved skolens undervisning har det alltid vært lærere som på egen hånd har greid å lære barn å tenke selv.

En skole for framtida - og for elevene

Kreativ læring legger også vekt på overføring av informasjon. Forskjellen ligger i at det blir lagt større vekt på å bruke informasjonene. Å lære å bruke fakta er vel så viktig som det tilegne seg dem.

Elevene går i den tradisjonelle skolen for å tilegne seg autorisert kunnskap. Dette er ofte kunnskap som er samlet inn over lang tid og som er levert nedover av autoritetene, fra forskerne til universitetsundervisningen, fra de universitetsutdannede til andre lærere osv. I en skole som også vil lære elevene å tenke, er det vel så viktig å lære dem hvordan de skal fortsette å lære på egen hånd utenfor skolen. Det omfatter også hvordan de selv skal skaffe seg informasjoner og hvordan de skal behandle informasjonene videre. Elevene skal også lære å møte nye og uventede situasjoner.

I den tradisjonelle skolen er fakta som serveres av autoritetene, sett på som verdifulle i seg selv. Også i kreativ undervisning er fakta råmaterialer for læring. Men fakta er først og fremst råmaterialer som får sin verdi når de blir brukt på en meningsfull måte.

I tradisjonell oppfatning er utdanning bare en forberedelse til livet etterpå. I et mer helhetlig syn er undervisning og læring en del av menneskets utvikling og vekst og derfor en side av livet i alle aldrer. Undervisningen har derfor også verdi som trening i å lære, i personlig utvikling og i samarbeid og kommunikasjon med andre mennesker.

I tradisjonell undervisning er det viktigst med riktige svar. I kreativ undervisning er det også viktig å komme fram til riktige svar, men det er vel så viktig å lære prosesser som kan hjelpe eleven til å komme fram til bedre svar siden i livet.

En skole for framtida bør produsere (eller utdanne, for de som liker dette ordet bedre) mennesker som kan tenke fleksibelt, møte problemer og tilpasse seg en virkelighet som de ikke på forhånd kjenner. Kort sagt, de må kunne tenke og handle selv.

Vi kan lett komme til å tro at alle egentlig ønsker at elevene skal lære å tenke selv. Se det heller i øynene: Hvordan ville det bli for stakkars lærere og andre foresatte hvis elevene ble virkelig dyktige til å identifisere og analysere problemer, se hvor det virkelige problemet ligger, finne nye ideer til løsninger, sette opp planer for handlinger og forsøke å sette disse ut i praksis?

Ideen om å undervise i tenkning i skolen er ikke ny. Mange har hatt den gjennom tidene. Det er nok å nevne navn som Platon, Milton og Rousseau.

------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hvordan ble din kreativitet stimulert på skolen og hvordan ble den hemmet?

--------------------------------------------------------------

LEGG MILJØET TIL RETTE, OG KREATIVITETEN BLOMSTRER

Legg forholdene til rette

Forskning viser at en persons kreativitet seinere i livet er sterkt avhengig av påvirkningene i barndommen og ungdommen. Det meste av det som er gjennomgått i boka, gjelder like mye for barn som for voksne. Dette gir direkte ideer til hva som kan gjøres for å la være å hemme kreativiteten hos barn, og selvsagt hva som kan gjøres for å stimulere utviklingen av kreativiteten. Det er imidlertid ofte forskjeller mellom barn og voksne. Barn har ikke i like stor grad fått alle hemningene mot å være kreative. De er vanligvis heller ikke like låst i sine egne tankemåter, selv om de kanskje behersker færre problemløsningsmetoder.

Det er derfor ikke like viktig for barn å trene på slike teknikker som er gjennomgått i denne boka. Disse kan selvsagt være nyttige også for barn, men de kan like lett bli en hindring for barnets egen utvikling.

Det viktigste du kan gjøre overfor barns kreativitet, er å legge forholdene til rette for deres utvikling. Det viser seg at det er visse trekk som går igjen i familier der barna utvikler seg til å være mer kreative enn folk flest. Vi skal nå gjennomgå noe av det som har vist seg å være av betydning for at barn skal forbli kreative.

Vis respekt for barnet

Barnet blir respektert like mye som de voksne i familien. Det betyr i praksis blant annet at barna får være med på å ta avgjørelser i familien. Det gir dem trening i å vurdere og løse problemer. Ved at barnet blir hørt på når familiesakene drøftes, lærer det bedre å høre på andre. Å kunne høre på andre er viktig siden i livet for å løse problemer.

Slik lærer barnet også flere måter å tenke på. Dette er viktig i seg selv, og det har også den bivirkningen at barnet blir mer oppmerksom på at andre mennesker kan ha andre måter å angripe problemer på, og de kan noen ganger være bedre enn dem det selv bruker.

Respekt for barnet betyr også å respektere at det har andre meninger enn du selv. Barnet får mer frihet til å eksperimentere med tanker, ideer og synspunkter. Det blir ikke ledd av fordi det tenker og sier rare ting.

Frihet og forventninger hører også med

Barn bør ikke kues med forventninger om prestasjoner. Men friheten til å være med på å bestemme fører også med seg forventninger om at barnet er med og tar ansvar.

Kreative barn har ofte hatt en større grad av frihet, men også en større grad av ansvar for det de gjør under friheten. Friheten gjør at de bedre lærer å mestre situasjoner, finne løsninger og sette dem ut i livet.

Etiske normer

Familier med mer enn vanlig kreative barn har ofte vært flinkere til å gi barna klare etiske normer. Barna får lære at det finnes normer eller regler som er viktigere enn andre, og som danner et etisk grunnlag for mange andre av samfunnets regler. Foreldrene tar seg tid til å forklare slike normer. De forteller også hva de mener om viktige ting i livet. Barnet blir ikke styrt med en mengde regler, men forventes selv å ta ansvaret for hva det kan gjøre innenfor rammen av de viktigste etiske normene.

En viktig del av dette er forbilder. Barn lærer mer av hva du gjør enn av hva du sier. Normene blir først og fremst overført ved eksemplets makt, selv om de i tillegg ofte må forklares med ord.

Trygghet er alltid viktig

Barn som føler seg trygge er ofte mer villige til å ta sjanser og eksperimentere. Trygghet betyr også trygghet til å mene og gjøre rare ting, gjøre feil og lære av det.

Barna er sjelden overbeskyttet. Tross omsorgen blir barna også overlatt til sin egen varetekt. Foreldrene sørger for å leve sitt egne liv, og tillater barna også å gjøre det. De går ikke oppe om natta og er nervøst bekymret for barna sine.

Selv om stadig flytting kan være uheldig på andre måter, kan det virke utviklende på kreativiteten. Barna får økt stimulans og må ordne opp i de problemene det fører med seg å komme til et nytt sted. Det kan gi økt selvtillit og trygghet for at de greier å mestre nye situasjoner.

Trygghet innbefatter også at barnet slipper konstant evaluering av hva det gjør og sier.

Stimuler aktivt

Det viktigste er å ikke hemme utviklingen av kreativiteten. Men det er også mulig å stimulere utviklingen direkte.

Nye opplevelser stimulerer, reiser og nye steder likeså. En reiseskildring kan ofte være reise god nok.

Naturen har mye å lære bort, i direkte kontakt, men også gjennom naturfilmer, bøker osv.

Leker kan være så mangt. Kreativt utviklende leker stiller krav til egen innsats og tillater bruk av fantasien.

Eksemplets makt er stor også her. En voksen som søker utvikling, oppgaver og tankestimulanser, inspirerer også barnet til å gjøre det. Barna kan også stimuleres direkte ved spørsmål som gjør at de må tenke. La barnet forklare deg. Barn er ofte ivrige til å fortelle om ting de har opplevd, og til å forklare. Selv om du vet det fra før, kan du lære mye. Og i hvert fall lærer barnet. Appeller også til fantasien.

---------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hvordan ble din kreativitet stimulert og hemmet?

---------------------------------------------------------------

SAMMENDRAG

Noe av det viktigste for utviklingen av et menneskes kreativitet er de påvirkningene det ble utsatt for i barndommen.

Skolen og samfunnet for øvrig former elevene. Kravet om konformitet bidrar sterkt til å hemme barns kreativitet. Ofte er det en nedgang i kreativiteten i forbindelse med at barna begynner på skolen.

I tillegg til oppdragergjerningen overfører skolen kunnskap til barna. Dette består for det meste i å overføre informasjon.

Skolen underviser i liten grad i tenkning.

En skole som satser på å utvikle selvstendig tenkende mennesker, må overføre verdinormer og rene informasjonskunnskaper til barna. Men den bør også lære barna selvstendig tenkning. De bør lære å møte nye og uventede situasjoner og å fortsette med å tilegne seg kunnskaper på egen hånd også etter at de har sluttet skolen.

Påvirkningen fra hjemmet har også stor betydning for utviklingen av et barns kreativitet. Det viktigste du kan gjøre, er å legge forholdene til rette for at barna selv kan utvikle seg.

Respekt for barnet som et selvstendig tenkende menneske er viktig. Viktig er også å gi det frihet til å utforske og til å gjøre ting. Men friheten hører sammen med forventninger om at barnet også tar ansvaret for det det gjør, og holder seg innenfor viktige etiske normer.

Trygghet stimulerer til utvikling. Men du kan også stimulere barna mer direkte gjennom reiser, bøker, naturopplevelser, og ikke minst med leker som stiller krav til deres egen innsats og fantasi.

OPPGAVER

1

Du har fått i oppdrag å sette sammen et utvalg av leker for barn i forskjellige aldrer. Lekene skal virke utviklende og stimulerende for barnas kreativitet. Hvilken leker ville du velge. Bruk CPS-metoden.

2

Gjør det samme som i oppgave 1, men nå skal lekene være for voksne.