|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
16 KREATIVITET KAN STIMULERES OG HEMMES
Det trengs mot for å være kreativ. Med en gang du har en ny
ide', er du en minoritetsgruppe på en. Få mennesker tenker mer enn to eller tre ganger i året. Jeg
har skaffet meg internasjonal berømmelse ved å tenke en eller to ganger i uka. Da jeg var en ung mann la, jeg merke til at ni av ti ting jeg
gjorde, var mislykte. Jeg ønsket ikke å være mislykket, så jeg gjorde ti
ganger så mye arbeid. Eselet kjenner syv måter å svømme på, men når den ser
vannet, glemmer det alle sammen.
KREATIVITET ER IKKE TEKNIKKER OG METODER Som vi har sett i de tidligere kapitlene, finnes det en del metoder og teknikker som kan bidra til å øke kreativiteten. Noen går ut på å lære flere tenkeformer og framgangsmåter for problemløsning, andre tar sikte på å ta vekk hemninger og å styrke de sidene ved et menneske som er av betydning for kreativiteten. Forskningen har vist at disse metodene gir resultater, ikke bare for kreativiteten og problemløsningen, men også for andre sider av mennesket. En av årsakene til at metodene virker, er at de påvirker klimaet for kreativitet. Inne i deg selv og i det miljøet du er. Men kreativiteten er ikke disse teknikkene og metodene. De er bare hjelpemidler for å få fram kreativiteten. Din kreativitet er er ikke bare avhengig av hvilke metoder og tenkeformer du bruker. Den er også påvirket av ditt indre, ditt nærmiljø, samfunnet du lever i, kulturen og hele den historiske utviklingen som ligger bak oss. Det viser seg at kreativitet blomstrer mer i enkelte miljøer enn i andre. Det er flere trekk som ofte finnes igjen i de mer kreative miljøer. Og det er trekk som ofte går igjen i miljøer som er mer hemmende på den kreative utfoldelsen. Det ser også ut for at det er visse trekk som påvirker et menneskes kreativitet i den ene eller annen retning. Dette er trekk som vi alle har i større eller mindre grad. Ikke alt kan du gjøre noe med. Du har størst mulighet til å påvirke deg selv, og i noen grad kan du også virke inn på andre. Et av de viktigste målene for metoder og teknikker i kreativitet og problemløsning er bekjempelsen av hindringene. Trening i problemløsningsmetoder lærer deg å styre unna noe av det som hemmer deg. Men du kan også arbeide med å ta vekk eller begrense disse hindringene uten å gå veien om kreative problemløsningsmetoder. En måte å øke vår kreativitet på er derfor å utvikle videre de trekkene eller egenskapene som stimulerer kreativiteten. Og å ta vekk eller minske det som hemmer vår kreativitet. Vi skal derfor se nærmere på noe av det som kan påvirke din kreativitet. Per Grøholt har i sin bok "Bevisst ledelse", satt opp en liste over typiske blokkeringer for kreativiteten:
PERSONLIGE BLOKKERINGER 1 Passiv holdning 2 Mangel på selvtillit 3 Redsel for kritikk 4 Vurderende holdning 5 Mangel på selverkjennelse 6 Mangel på positive følelser 7 Behov for det kjente 8 Ønske om/påtvunget konformitet 9 Overdreven samhørighetsfølelse 10 Følelsesmessig nummenhet
BLOKKERINGER I GRUPPER 1 Evaluering 2 Gruppepress 3 Enighetspress 4 Enstemmighet 5 Statuspersoner 6 Dirigering fra leder 7 Dyktighetspress 8 Rask løsning 9 Sterke konflikter 10 Ytre bindinger
BLOKKERINGER PÅ ORGANISASJONSPLANET 1 Forhastede vurderinger 2 Praktisk og konkret strev 3 Motstand mot kompleksitet 4 Vaneoverføring/mønstre 5 Motstand mot nye ideer 6 Trussel mot status 7 Små muligheter til kreativ tenkning 8 Dårlig opplegg for problemløsning 9 Konkurranse kontra samarbeid 10 Mangel på evne til å skape engasjement
------------------------------------------------------------ TENK OVER: Er du enig eller ikke enig i disse påstandene om blokkeringer mot kreativitet? Hvilke eksempler har du selv som bekrefter eller motsier påstandene? -------------------------------------------------------------
For enkelte organisasjoner kan blokkeringene på organisasjonsplanet være de største hindringene mot kreativiteten. Men i denne boka er det først og fremst enkeltpersoner og grupper vi tar for oss. Vi skal derfor se nærmere på hva som kan påvirke kreativiteten i grupper og på det personlige plan.
PERSONLIGE FAKTORER Aktivitet og passivitet Å løse problemer krever innsats. Å være kreativ er en bevisst, aktiv prosess. Det tar ofte tid og arbeid å gjøre noe med et problem. Jo mer du arbeider og jo lenger du holder på, desto større er sjansen for at du finner en løsning. Forsøk har vist at de som greier å løse gitte problemer i gjennomsnitt forsøker flere ganger enn de som ikke greier det. Det betyr ofte at de som greier det, heller ikke hadde greid det hvis de hadde gitt opp like tidlig som de som ikke greier det. Kanskje sitter du og leser i lyset fra en lampe. Thomas Edison gjorde mange tusen forsøk før han greide å få til en glødelampe som virket. Han var kjent for ikke å gi opp. En gang etter tusenvis av mislykte forsøk klagde en assistent over at de ikke hadde greid å få noen resultater. Edison svarte: "Ingen resultater! Vi har oppnådd glimrende resultater. Vi vet allerede om flere tusen ting som ikke virker." Nederlag kan være trappetrinn på veien mot suksess. Kreative mennesker innser seinere enn andre at en oppgave er umulig. Det finnes mange eksempler på at folk har fått til ting som andre har trodd var umulig. Det er alltid lettere å arbeide med det som interesserer og engasjerer oss. Interesse og engasjement øker også motivasjonen og utholdenheten når vi holder på med en oppgave.
Selvtillit Store og kompliserte problemer kan ta piffen fra oss. Da gjelder det å stå på og holde kampånden oppe. Tro på oss selv eller at vi kan få til noe, gjør at vi ikke gir opp så lett. God selvfølelse gjør deg tryggere. Trygghet er et godt grunnlag for kreativitet. Her kan vi få en heldig spiralvirkning. Jo bedre vi lykkes med problemløsningen, desto tryggere blir vi neste gang vi skal prøve å løse et problem. Den økte tryggheten øker sjansen for suksess neste gang. Men husk: Kreative mennesker gir ikke opp selv om de mislykkes. Neste gang går det bedre, er innstillingen. Nedvurdering av oss selv fører til at vi tror vi ikke greier oppgaven. Med en slik innstilling vil vi heller ikke gjøre et forsøk. Eller vi gjør bare et halvhjertet forsøk. Og da vil vi ganske sikkert ikke greie det. Nedvurdering av andre fører til at vi ikke hører ordentlig på andres meninger, råd, forslag og informasjon for øvrig. Tillit til oss selv fører også ofte til tillit til andre. Humor baserer seg ofte på oppbygging og utløsning av spenning. Det samme kan gjelde for problemløsing. Humor kan være et godt hjelpemiddel til å løse opp tankegangen slik at nye synsvinkler og ideer kommer fram. Litt spøk kan hjelpe selv for alvorlige problemer. Dette er også et uttrykk for mental fleksibilitet. Ofte har vi lettere for å finne på ting når vi ler og har det moro. Selv alvorlige problemer kan behandles spøkefullt. Barn lærer og utvikler seg gjennom lek. Det gjør også voksne. Kreativitet krever ofte at vi tør slippe fantasien løs, og at vi leker med forskjellige og ofte litt rare ideer. Hvis det blir for alvorlig, kan det være vanskelig å slippe seg løs. Alvoret kan også komme til uttrykk i krav om at det skal være praktisk, jordnært, fornuftig, konkret osv. Selvtillit fører til at vi ikke tar oss selv altfor alvorlig, og vi tør mer å slippe humoren og fantasien løs. Spontanitet kan være et tegn på at mentale barrierer ikke hindrer de mentale reaksjonene.
Redsel Redsel kan være en alvorlig hindring for kreativitet. Det er mange årsaker til redsel. Redsel for å mislykkes er en av de viktigste. Det kan selvsagt medføre ubehageligheter hvis vi ikke lykkes. Men en nøktern gjennomtenkning viser ofte at de virkelige farene ikke er så store som vi trodde. Redselen for å mislykkes kan også bunne i at vi bruker resultatet til å gi oss selv verdi. Lykkes jeg i å løse oppgaven, har jeg lykkes som menneske (eller som snekker, tannlege, ingeniør osv.). Lykkes jeg ikke, er jeg mislykket. God selvfølelse og litt selvinnsikt gjør at vi ikke bruker alle oppgaver vi møter, til en vurdering av oss selv. Forståelse av at veien til suksess er brolagt med mange bomskudd og til og med nederlag, minsker også redselen for å mislykkes. Vi kan også være redde for andres reaksjoner. Denne redselen kan ofte være vel begrunnet. I vår kultur er vi lært opp til å finne svakheter og feil ved forslag og ikke til å finne styrken og det positive. Antallet irettesettelser og kritiske bemerkninger per år er nok atskillig høyere enn antallet anerkjennende bemerkninger. Det kjeftes nok mer i de norske hjem enn det roses. Forslag til å gjøre nye ting er også en trussel mot det bestående, og mange vil kritisere bare av den grunn. Det er vanligvis tryggere å ikke gjøre noe enn å gjøre noe. Unnlatelsessynder er vanskeligere å oppdage og blir vanligvis ikke slått like hardt ned på som mer aktive synder. Redselen kan også være for det nye, for å virke dum, uvitende, rar, forskjellig, original, ikke passe inn osv. Det er nok å velge mellom.
Vurderinger Etter det vi har sagt tidligere, er redsel for andres og egne vurderinger et hinder for kreativiteten. Men vurderinger kan også virke hemmende i seg selv. Et av de viktigste prinsippene i de kreative problemløsningsmetodene vi har sett på, er nettopp å vente med vurderingene. Det er svært vanskelig å slippe seg løs hvis vi ikke også gir slipp på vurderingene. Vurderinger hører også med, men først på et seinere tidspunkt.
Selverkjennelse Kunnskaper, ikke bare om den saken det gjelder, men også fra helt andre områder, er en fordel i problemløsning. Likedan er det med ferdigheter. Men det er ikke nok at du har kunnskaper og erfaringer. Du må også kunne bruke dem. Og for å kunne bruke dem best mulig bør du vite hva du egentlig kan og hva du ikke kan. Å ha innsikt i oss selv gjør at vi lettere bruker det vi har. Vi styrer også lettere unna de farene som skyldes det vi mangler. Selverkjennelse gjør at du blir bedre til å finne en framgangsmåte som passer for deg. Det gjør det også lettere å se hva som hemmer deg, og du kan gjøre noe for å motvirke disse hindringene.
Følelser og holdninger Mye av det vi har sett på kan, sammenfattes med to ord: Følelser og holdninger. Følelser og holdninger kan selvsagt virke både positivt og negativt, det spørs hva de går ut på. For sterk positiv holdning til visse typer tenkning eller negativ holdning til andre typer tenkning gjør at vi bruker uhensiktmessige problemløsningsmetoder. Det er svært mange forskjellige meninger om fornuft, logikk, intuisjon, fantasi, følelser osv. Våre holdninger til tenkning og følelser kan være en stor hindring for hensiktsmessig bruk av alle våre muligheter for åndelig virksomhet. De mest kreative mennesker er ofte mer følsomme for problemer enn andre. Det betyr at de ser problemene før de er blitt så store at andre også ser dem. Dette er en egenskap som andre ofte reagerer på. En problemfølsom person kan bli sett på som en surmaget klagefant. Den kreative ser imidlertid ikke bare problemene, men er også innstilt på å finne løsninger. Han vil ofte også lettere se mulige løsninger på problemene. Nysgjerrighet er en sterk drivkraft til å finne ut ting, hvordan tingene henger sammen, hvordan problemer kan løses osv. Det fører til at vi får kunnskaper som siden kan brukes til å løse nye oppgaver. Vi lærer mer om sammenhenger, noe som kan gjøre det lettere å forstå problemer og å finne løsninger. En person som liker kompleksitet, blir ikke så lett skremt av oppgaver som ser kompliserte ut. Han eller hun kan til og med like en oppgave bedre hvis den er komplisert. Både mennesker og organisasjoner er mer kreative når de arbeider med oppgaver som interesserer og engasjerer. Arbeidet gir mulighet for faglig og personlig vekst. Variert arbeid virker stimulerende. Men det er ikke bare selve arbeidet som avgjør om det er interessant eller ikke. Også dette er til dels et spørsmål om holdninger og følelser hos det enkelte menneske.
Det kjente føles trygt Det er naturlig at vi ofte liker det kjente bedre og føler oss tryggere med det. Men når det er behov for å gjøre noe på en ny måte, sier det seg selv at vi ofte må avvike fra det som er kjent. I disse tilfellene kan behovet for det kjente være en hindring. Tradisjoner har mange gode sider. Men de kan også binde oss og virke hemmende på utvikling. Vi er bundet av en mengde regler og normer også når det gjelder måter å tenke på og å se ting på. Det fører til stivhet i tankegangen og gjør det vanskeligere å se ting på en ny måte, og å finne på nye løsninger på problemer. Et resultat av dette er at vi oppfatter ting stereotypt. Vi kan for eksempel være så låst til at penger brukes til å handle for og skrujern til å skru med, at vi ikke ser at en mynt kan brukes til å skru med når vi mangler et skrujern. Tradisjonelle måter å løse problemer på er ofte gode. De er blitt utviklet og utprøvd gjennom lang tid. Mange mennesker har bidratt til å gjøre metodene slagkraftige. De gjør at vi raskt og lett kan løse problemer som uten tradisjonene ville krevd langt og tungt tenkearbeid. Men for nye problemer som krever andre metoder, kan tradisjonsbånd være til hinder. De sterkeste formene for tradisjonsbånd er tabuene. Alle kulturer har sine tabuer. De er ofte fornuftig begrunnet, men kan være avleggse i dagens situasjon. Du kan føle at du er tryggere mot kritikk hvis du følger tradisjonelle framgangsmåter. Mislykkes de, er det lettere å skyve ansvaret fra seg. Du har da bare gjort det som er vanlig, og du kan skylde på hele kulturen når du ikke lykkes. Mislykkes du fordi du ikke prøver andre metoder, er det også først og fremst en unnlatelsessynd, og som nevnt straffes ikke disse så hardt. Ønsker du å få til nye ting, må du også avvike fra det tradisjonelle. Det kan være farlig.
Konformitet Eksperimenter har vist at vi pleier å bruke de problemløsningsmetodene vi er mest vant med, selv om det hadde vært bedre å bruke andre metoder som vi også kjenner. Vi er vanligvis mest fleksible når vi står overfor nye og ukjente problemer. Da prøver vi oss noen ganger fram med forskjellige metoder. Når problemene blir mer kjente, fortsetter vi å bruke de metodene som vi først lyktes med. Konformitet betyr at vi former oss etter de måtene å løse et problem på som er vanlige. Det vil si: Vanlige for oss eller det miljøet vi er i. Konformitet kan også bety at vi ser ting på den måten som er vanlig. Det kan gjøre at vi ikke ser det som er nytt og annerledes i en situasjon eller et problem. Konformitet og vaner kan være både av det gode og av det onde. Men i problemløsning bør de anvendes med omtanke. Vær konform hvis det er fornuftig, og avvik hvis det er det beste Meningen er å ta oss vekk fra den blinde konformitet til den mer reflekterte konformitet som vi avviker fra etter behov. For å få til dette må vi lære vaner som bryter vaner. Vi må ofte overdrive. For å rette opp en stålfjær som er bøyd, må vi bøye den mer tilbake enn til den opprinnelige stillingen. For å tøye tankegangen forbi den endelige løsningen på problemet må vi tøye oss forbi det som ser fornuftig ut. Det er mange måter å se saker på. Og det er mange måter å løse problemer på. Villighet til å se saken fra andre sider og til å prøve nye måter kan være en fordel når problemer skal løses. Mental fleksibilitet øker sjansen for at vi skal bruke en hensiktsmessig problemløsningsmetode.
Avhengighet eller uavhengighet Det kan bli for viktig å samarbeide eller å konkurrere. V kan komme til å legge mindre vekt på å løse problemet, og resultatet blir derfor dårligere. Uavhengighet gjør at du tør å gjøre ting på den måte og som du selv mener passer best vanlig på den måte som du selv mener passer best for å løse oppgaven, selv om det er en annen måte enn den som er vanlig. Vi har alle et behov for å høre til et eller annet, å føle at det tross alt er noen som ligner oss, eller at vi likner noen. Det finnes visstnok ingen mennesker som er normale, men det å være normal er likevel viktig for mange. Normalitetsbehovet og andre former for avhengighet har også sine positive sider. Men blir det for mye av det, kan det være en sterk hemsko for kreativiteten og menneskets utvikling for øvrig.
Vanlige fallgruver Det er en rekke feller som vi ofte går i når vi løser problemer. Vi skal gå gjennom noen av de viktigste. Vi velger ofte framgangsmåter som hindrer oss i å komme fram til løsningen i stedet for å hjelpe oss. Du setter for strenge grenser. Vi vet i utgangspunktet ikke hva løsningen er, derfor er det lett å komme til å sette opp begrensninger som strengt tatt ikke er nødvendige. Et norsk firma har hatt stor suksess med såkalte balansestoler. De forsøkte å lage et møbel som gjorde det mulig å sitte bedre. De lot være å begrense seg til hvordan en stol vanligvis skulle se ut, og greide derfor å finne en ny og god løsning på problemet. Du greier ikke å isolere problemet. Eller sagt med andre ord, du ser ikke trærne for bare skau. For å løse problemet er det en fordel å vite hva som egentlig er problemet. En gang i tiden forsøkte de å kurere skuddsår med årelating. Men problemet var som regel ikke at pasienten hadde for mye blod, heller omvendt. Du overser opplagte informasjoner. Dette er vanlig. Det er nødvendig at hjernen begrenser mengden med informasjon som den tar inn. Det skjer ved at vi blir mindre observante på det vi ser til daglig. Når vi en gang trenger denne informasjonen, kan vi være så vant til den at den går hus forbi. Du ser saken for mye fra din egen side. En nær bekjent av meg lærte en gang om tannstillinger og bittyper. Hver gang vi hadde møtt et menneske, kunne jeg være sikker på at hun etterpå var i stand til beskrive det særegne ved bittet til denne personen. Vi ser av det vi er interessert i. Det betyr at vi også overser mest av det vi ikke er interessert i. Vi er også flinkere til å se det vi er vant til å se etter. I problemløsning betyr det at vi går glipp av viktig informasjon, og at vi lett kan angripe problemet fra feil side. Du lar være å bruke alle sanser. Forskjellige typer informasjon kan kreve forskjellig bruk av sansene. Vi kan for eksempel være så vant til å vurdere folk etter det vi ser, at vi glemmer å høre etter hva de sier. Du unngår å se fjerne sammenhenger. Det er ikke alle sammenhenger som er like opplagte. Men de kan likevel være viktige for et problem. Du vurderer og dømmer for tidlig. Dette er et utbredt trekk i vår kultur. Den viktigste regelen i all problemløsing er å utsette vurderinger. I laboratorieforsøk har det vist seg at opp mot nitti prosent av de ideene som kan gi en løsning, blir knekket før de er ferdig behandlet.
Hva kan du gjøre? Du kan gjøre mye ved å arbeide med det vi har gjennomgått her. ------------------------------------------------------------ TENK OVER: Hva kan du gjøre for å styrke de sidene ved deg som fremmer kreativiteten? Og hva kan du gjøre med det som hemmer deg? Kom med konkrete forslag, ikke bare generelle utsagn. -------------------------------------------------------------
GRUPPER Evalueringer For tidlig evaluering av ideer og forslag virker hemmende. Det er svært vanlig å evaluere et forslag før det er ferdig behandlet, ofte til og med før forslagsstilleren har fått snakket ferdig. Det kan aldri sies for ofte: En av de mest effektive måter å øke kreativiteten på er å utsette evalueringen. Evaluering kan også bety å evaluere mennesker. Hvis folk risikerer å bli bedømt ut fra det de sier, vil det være en effektiv måte å hemme dem på.
Gruppepress Gruppepress kan selvsagt virke hemmende på kreativiteten. Gruppepress kan være krav til oppførsel, meninger, hvilke problemløsningsmetoder som skal brukes osv. Mye av det vi har gjennomgått kunne også vært tatt med som former for gruppepress. Det kan også mye av det som følger, for eksempel krav om enighet som vi nå skal se på.
Krav om enighet og behov for enighet Det er hyggelig å kunne bli enige. Men hvis det er viktigere å bli enige enn å finne fram til best mulige løsninger, er det nettopp det vi oppnår. Vi blir enige, men om en løsning som er dårligere enn den vi ellers ville greid å få til. I problemløsninger er det ikke slik at majoriteten alltid har rett, på samme måten som at sjefen ikke alltid vet best. Det er derfor viktig å beskytte mindretallsoppfatningene og meningene til mindre dominerende personer. Det viser seg ofte at vi godtar den første løsningen som oppfyller visse minstekrav. Det gjelder når vi arbeider alene, og i enda større grad i grupper. I praksis betyr det at vi stopper forsøkene på å finne en bedre løsning så snart det dukker opp en som er akseptabel. I en del tilfeller kan dette være greit nok, men vanligvis ville det vært en fordel å jobbe litt mer, til vi fant en enda bedre løsning.
Autoriteter Hvis det er for tydelig hvem som er sjefen, vil det virke hemmende ikke bare på de andre, men også på sjefen selv. Lederen er den som har mest å si for om et miljø blir kreativt eller ikke. Det gjelder både for den lokale lederen som folk er mest i kontakt med, og for topplederen i bedriftene. Spesielt de sistes holdninger og handlinger vil ha mye å si for det kreative miljøet i en organisasjon. Faglig autoritet er ofte en fordel, men den kan også brukes til å hemme grupper. En side ved dette er altfor stor tiltro til eksperter. En definisjon på en ekspert er enhver som er mer enn fem mil hjemmefra. En annen definisjon er en forhenværende pert. Vi bør høre på eksperter, som på alle andre. En ekspert har ofte kunnskaper og forståelse som vi ikke har. Men vi har også kunnskaper og en forståelse som eksperten ikke har. Eksperter brukes også ofte som noen en kan skyve ansvaret over på. Det kan være bekvemt, men fører som regel til at vi ender med dårligere løsninger enn nødvendig. Miljøer kan også domineres på andre måter, for eksempel av dem som er ekstra snakkesalige eller av personer som er flinke til å ordlegge seg.
Dyktighetspress Hvis vi må passe på at det vi sier og gjør oppfyller, bestemte kvalitetskrav, har vi et press på oss til å være dyktige. Vi vil jo prøve å oppfylle kravene. Det vil si at vi legger inn en evaluering på et tidlig stadium i prosessen. Det virker også hemmende å måtte tenke på å være dyktige, når vi arbeider med problemet. Vi får mest til hvis vi kan slippe oss løs og la være å tenke på at vi må være dyktige. Paradoksalt nok er det slik at jo mindre vi må konsentrere oss om å være dyktige, desto dyktigere problemløsere blir vi.
Rask løsning Vi har tidligere pekt på at å utsette valget av løsning kan bedre kvaliteten på løsningen. Men ofte arbeider vi under tidspress. Det trengs tid for å løse et problem. Det kan være nødvendig å la problemet få synke ordentlig inn og gi inkubasjonen tid til å virke. Noen ganger er vi ikke selv herre over dette. Oppgaven skal være løst i løpet av en bestemt tid. Dette kan også være positivt som en spore til å stå på og arbeide med oppgaven. Andre ganger bestemmer vi selv. Men vi vil ikke gi oss tid nok. Vi er for ivrige etter å bli ferdig. Det kan føre til at vi velger en dårligere løsning enn vi hadde greid å få til hvis vi hadde gitt oss bedre tid. Henry Ford sa en gang: "Jo mer du tenker, desto mer tid har du."
Konflikter og motsetninger Motsetninger mellom mennesker kan virke destruktivt på en problemløsningsprosess. Konflikter påvirker prosessene selv om de ikke vises på overflaten. Konflikter kan skyldes personlige motsetninger, konkurranse mellom enkeltpersoner eller grupper i organisasjonen, redsel for at noen skal profittere på ens egne ideer osv.
Kommunikasjon To hoder tenker bedre enn ett. Det gjelder spesielt i kreativ tenkning. Men for å få til dette må du kunne kommunisere, og spesielt må du kunne lytte til andre. Ofte sitter andre med den lille brikken vi trenger for å få puslespillet vårt til å gå opp. For ofte overser vi denne brikken som blir tilbudt oss av andre. Skal en gruppe kunne bruke de muligheter den har, må det være god kommunikasjon mellom deltakerne i gruppa. Det betyr at folk hører på hverandre og er vare også for ikke-verbale signaler. Det er tillatt å komme med "dumme" spørsmål og rare ideer.
Godt sosialt miljø Mye av det vi tidligere har sagt, kunne vært samlet i betegnelsen: godt sosialt miljø. Det betyr at menneskene føler seg trygge i miljøet. Det er godt å være en del av organisasjonen og bidra til dens resultat. Det er en vennskapelig atmosfære. Dette behøver ikke bety at det ikke er konflikter. Konflikter kan også være et godt tegn. De kan bety at miljøet tåler at konfliktene blir tatt opp åpent og ikke utkjempet i det skjulte. Men selvsagt er ikke konflikter i seg selv et godt tegn. Alle føler ansvar og ventes å gjøre det. Det er fullt akseptabelt å ta opp personlige problemer. Et godt sosialt miljø er også preget av frihet og åpenhet. Det er åpenhet til å uttrykke meninger, holdninger, følelser, ideer og forslag. Uvanlige ideer godtas. Firmaets økonomiske situasjon kan diskuteres åpent. Likeså er det lov til å diskutere og sette spørsmålstegn ved firmaets mål og metoder. Folk er mye sin egen herre. De har mulighet til å organisere seg selv og arbeidet. Det er mulig å arbeide på egen hånd, og det tillates at folk tar pauser når de selv vil. Menneskene er flinke til å løse problemer når de er en del av en gruppe, eventuelt en delgruppe i organisasjonen. Denne bør være liten nok til at alle føler ansvar for gruppas resultater og stor nok til at gruppa rår over de nødvendige ressurser. Folk får anerkjennelse for det de gjør. Ros brukes ofte. Initiativ og kreativitet må ses på som noe positivt og rosverdig. Det gjør at slik atferd lettere kommer fram. Det fører igjen til at de ansatte stimulerer hverandre og lærer av hverandre. Når et godt sosialt miljø virker stimulerende, er det neppe noen overraskelse at et dårlig sosialt miljø virker motsatt. Dårlig sosialt miljø kan for eksempel bety: dårlig kommunikasjon, fiendskap, motvilje, utrygghet, falskt samarbeid eller mye baksnakking.
---------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke av disse trekkene kjenner du igjen fra miljøer du har sett? Er det andre trekk du ville tatt med? -------------------------------------------------------------
AUTOMATISKE NEI Vi er godt trent til å finne svakheter ved forslag og til å stoppe dem øyeblikkelig. Det kan se ut som om dette er blitt en ren ryggmargsrefleks. Det vil si at ideen ikke engang slipper inn til hjernen vår før vi har sagt nei til den. Disse automatiske nei er så vanlige at de i faglitteraturen har fått sitt eget navn: "Killer phrases". Eksempler på slike automatiske nei er: - Slik har vi gjort det i femti år. Hvorfor forandre dette nå? - Dette er Johans jobb, ikke min. - Og hvem skal gjøre det? - Det blir for dyrt. - Det er for billig. - La oss tenke over det. - Noe slikt har vi aldri prøvd før. - Dette har vi prøvd før. - Det går ikke. - Det er ikke slik vi pleier å gjøre her. - Vi har ikke tid til det. - La oss ikke diskutere det nå. - Det er for sent. - Ledelsen vil aldri gå med på dette. - Vår bransje er annerledes. - Det var en god ide'. La oss ta den opp seinere. - Det fungerer ikke i praksis. - Det kan ikke være så enkelt. - Det passer ikke med planene våre. - Vi er ikke modne for det. - Det er så enkelt og bra at det sikkert er noen andre som er i gang med det samme. Automatiske nei er en hard nøtt å knekke. Det er mulig å møte dem ved å omforme innvendingene til delproblemer som må løses eller kriterier som må oppfylles. "Det blir for dyrt" kan for eksempel omformes til: Hvordan kan vi gjøre det billigere? Eller en kan la det være et kriterium for løsning at det ikke skal koste mer enn så og så mye. -------------------------------------------------------------- TENK OVER: Hvilke automatiske nei er du blitt møtt med? Og hvilke bruker du selv? --------------------------------------------------------------
ENDREDE BEVISSTHETSTILSTANDER En fordel i kreativitet er å kunne se sakene fra andre sider og tenke på andre måter. Folk tenker forskjellig etter som de er våkne elle trøtte, triste eller glade, edrue eller berusede. Dette har mange oppdaget, og mennesker har til alle tider forsøkt å påvirke sin bevissthet med forskjellige midler. Det finnes en rekke oppfatninger og myter omkring dette. Moderne forskning om kreativitet har også sett på virkningene av en del metoder som er blitt påstått å utvide bevisstheten.
Alkohol og narkotika Alkohol og narkotika er ofte blitt nevnt i forbindelse med tenkning og kreativitet, og det finnes mange myter og mye overtro. Forskning har vist at totalt sett vil slike stoffer hemme kreativiteten. Det kommer av at den negative virkningen de har på tankeprosessene, er langt større enn de mulige positive. Dette er enda mer markert når det gjelder langtidsvirkningene. Bruk av kjemiske stoffer virker da klart dempende på den kreative utfoldelsen. Undersøkelser har vist at kreative mennesker som bruker alkohol eller andre stoffer, har hatt de kreative trekkene også før de begynte å bruken stoffene. I de tilfellene hvor det har vært mulig å påvise noen virkning på kreativiteten, har det vært tilbakegang under bruk av de kjemiske stoffene.
Meditasjon Det er forsket mye i hvordan av meditasjon virker på tenkeevnen og også på dens innvirkning på kreativiteten. Det er påvist at meditasjon har en gunstig innvirkning. Det er ennå uklart i hvilken grad den virker inn direkte på tankeprosessene, og i hvilken grad den virker indirekte gjennom andre faktorer. Virkningene gjennom andre faktorer er for eksempel at meditasjonen påvirker de trekkene som gjør et menneske mer eller mindre kreativt, så som mental fleksibilitet, spontanitet, selvinnsikt, kommunikasjon osv.
Annen trening Det finnes en mengde former for mental trening og opplæring som også kan ha innvirkning på kreativiteten. Mange er gamle og tradisjonelle, mens andre er produkter av vår tid. Vi kan nevne: autogen trening, biofeedback, oppøving av sanser og følsomhet for stimuli, bildetenkning, fantasiutvikling, forestillingsevne, hjernebølgetrening og bruk av hjernemønstre.
SAMMENDRAG Metoder og teknikker styrer oss utenom hindringene når vi løser problemer og sørger for at vi bruker mer av våre mentale ressurser. Bruk av metodene virker også utviklende på vår kreativitet og på oss som mennesker. Kreative problemløsningsmetoder kan også virke stimulerende og utviklende på miljøer. Men kreativitet er ikke metoder eller teknikker. Og vi kan utvikle vår kreativitet på mange andre måter enn å bruke disse metodene og teknikkene. En effektiv måte å arbeide med sin kreativitet på er å arbeide med det som hemmer og det som stimulerer kreativiteten. For å kunne gjøre det bør vi vite hva som påvirker kreativiteten hos enkeltindivider og i grupper. Faktorer som kan være av betydning for det enkelte menneskes kreativitet, er blant annet: - Aktivitet eller passivitet - Selvtillit - Redsel - Vurderinger - Selverkjennelse - Følelser og holdninger - Trygghet - Konformitet - Avhengighet og uavhengighet Faktorer som kan påvirke kreativiteten i grupper, er blant annet: - Evalueringer - Gruppepress - Behov for enighet - Autoriteter - Dyktighetspress - Tidspress - Konflikter - Det sosiale miljøet Vi er så vant til å si nei til forslag at vi gjør det automatisk. Dette kalles automatiske nei eller "killer phrases". Automatiske nei kan vi møte ved å omforme dem til problemformuleringer eller til kriterier som løsningen må oppfylle. Alkohol ag narkotiske stoffer virker hemmende på kreativiteten. Meditasjon kan virke utviklende på den.
OPPGAVER
1 Kan du finne nye problemer, oppgaver eller utfordringer som du ønsker å gjøre noe med etter å ha lest dette kapitlet?
2 Finn et fagområde som du vet lite om. Få tak i en artikkel, et blad eller en bok om dette. Prøv å finne ut hva som er interessant ved dette området. Finn ut hva som kan være interessant for deg.
3 Les en avis med et politisk syn som avviker mest mulig fra ditt eget. Finn ut hva som avviker mest fra ditt eget syn. Forsøk å finne ut til hvordan de som har et slikt syn kan ha kommet fram til det. Hvordan tenker de? Kan en slik tankegang være til nytte for deg i noen sammenhang? |