15 BRUK UNDERBEVISSTHETEN

Det som til å begynne med slår en mest, er disse plutselige erkjennelsene. De er klare tegn på at langvarig underbevisst arbeid har foregått. For meg ser det ut som om underbevisstheten spiller en udiskutabel rolle i arbeidet med utviklingen av matematikken.
H.Poincare'

Fysikere må ha en livlig intuitiv forestillingsevne overfor nye ideer som er kommet fram, ikke ved deduksjon, men ved kunstnerisk kreativ forestilling.
M.Planck

Gjemt i hjernens talløse rom er våre tanker knyttet sammen med mange endeløse lenker.
S.Rogers

Mitt sinn er opprørt som en fossende fontene. Og jeg selv ser ikke dets bunn.
W.Shakesspeare

VI BRUKER ALLE UNDERBEVISSTHETEN

Når du tenker bevisst, er du oppmerksom på en stor del av tankene dine. Men det foregår også tankevirksomhet som du ikke legger merke til. I mange tilfeller blandes bevisste og ubevisste tanker. Mange forskjellige ord er brukt for å betegne hjernens forskjellige bevissthetstilstander: bevissthet, ubevissthet, underbevissthet, overbevissthet, parabevissthet, prebevissthet osv. Det er ikke enighet om hvordan disse ordene bør brukes eller hvor meningsfulle de i det hele tatt er som uttrykk for begreper. For vårt formål er dette av liten betydning. Vi vil bruke ordet underbevissthet om all mental virksomhet som ikke er direkte bevisst.

Underbevisstheten spiller en stor rolle i kreativitet og problemløsning.

"Å sove på det" er et kjent begrep i dagliglivets problemløsning. Forskning viser også at det kan være forskjell på løsningen av et problem hvis vi "sover på det" før vi gjør løsningen ferdig.

De fleste av oss har opplevd at vi først har prøvd å huske noe uten å greie det, men så dukker det plutselig opp i hodet etter en stund. Alle har vel også opplevd situasjoner der vi ikke fikk sagt eller gjort det vi skulle. Etterpå kom det opp en hel del som vi kunne ha sagt i stedet eller i tillegg til det vi gjorde. Hjernen hadde ikke gjort seg ferdig med situasjonen, men fortsatte å arbeide med å finne ideer og løsninger. Hvis vi hadde avsluttet situasjonen, ville hjernen vanligvis ikke ha fortsatt like aktivt.

Problemløsing er først og fremst en fullt bevisst og frivillig prosess. Men underbevisstheten spiller likevel en stor og viktig rolle.

Det meste av det som foregår i underbevisstheten under problemløsning, vet vi lite om. Men vi vet litt nok til at vi kan gjøre praktisk bruk av underbevisstheten når vi løser problemer.

GI UNDERBEVISSTHETEN OPPGAVER

Aktiv bruk av underbevisstheten er ofte mer indirekte enn direkte. Det er vanskelig å forutsi resultatet. Det er som et lotteri. Vi kan ikke være sikre på at vi vinner, men vi kan øke sjansen ved å ta flere lodd.

Vi vet at det foregår mange former for mental virksomhet i underbevisstheten: ord, bilder, logikk, intuisjon og følelser. Ved å bruke underbevisstheten aktivt i problemløsing og observere hva som skjer, vil vi etter hvert:

- lære mer om hvordan den virker

- legge bedre og bedre merke til hvordan den virker

- vite når og hvordan vi aktivt kan bruke den

- kjenne på oss når noe er "på gang" i underbevisstheten

En enkel måte å utnytte underbevisstheten på er aktiv bruk av inkubasjon. Eksperimenter viser at inkubasjon kan ha gunstig innvirkning på en problemløsningsprosess. Det er usikkert hva som foregår, men underbevisstheten er på en eller annen måte koplet inn og arbeider med problemet.

Det vi kan gjøre, er derfor å gi oss selv mulighet og tid til at inkubasjonen kan virke. Det gjør vi ved å ta en kort eller lang pause i problemløsningsarbeidet. Underbevisstheten får da bedre muligheter til å hjelpe oss å løse problemet.

Inkubasjon kan også hjelpe til å bryte opp det tankemønsteret vi er inne i. Bevisst tankegang faller ofte lett inn i et bestemt spor. Det vil si at vi konsentrerer oss om visse måter å tenke på eller om bestemte problemstillinger. Vi fokuserer. Fokuseringen gjør at vi prøver å bruke de mulighetene vi har innenfor det sporet vi er i. En slik fokusering er ofte nødvendig, men den medfører også visse farer ved at vi overser eller lar være å bruke andre angrepsmåter.

Inkubasjonen virker ofte best hvis vi bruker inkubasjonstiden til å holde på med noe helt annet enn det problemet vi arbeider med.

Vi kan også bruke underbevisstheten mer aktivt. Det vil si å gi den spørsmål og oppgaver å arbeide med. Det fungerer ofte best hvis vi bevisst gjør en del forarbeid som kan gi underbevisstheten bedre grunnlag å arbeide ut fra. Det kan gjøres slik:

Fakta

Finn fakta og opplysninger. Underbevisstheten trenger informasjon. Den kan håndtere store mengder av det, mye mer enn den bevisste delen av hjernen.

Spørsmål

Finn mange problemstillinger og formuler dem som løsningsorienterte spørsmål. Det setter i gang underbevisstheten og gir den forskjellige vinkler å arbeide ut fra.

Analogier og assosiasjoner

Dette liker underbevisstheten godt. Omform informasjonene og spørsmålene ved hjelp av analogier og assosiasjoner. Det kan også stimulere fram andre tankerekker og gi andre resultater.

Bilder

Underbevisstheten er også flink til å tenke i bilder. Gi den informasjon og problemformuleringer i bildeform. Gjør dette ved å se på bilder, tegne skisser og figurer og ved å se for deg bilder inne i deg.

Det kan være nyttig å ta seg tid til å finne analogier til bildene og til å assosiere ut fra dem. Prøv på denne måten også å få fram litt uklare bilder og forestillinger.

Følelser og stemninger

Følelser spiller en viktig rolle for lagring og bearbeiding av informasjon i hjernen. Kjenn etter hva du føler for de forskjellige opplysningene og problemstillingene, og hva slags følelser de framkaller.

Lag uferdige situasjoner

Som nevnt arbeider hjernen ofte videre med uferdige situasjoner. Lag situasjoner der informasjonene og problemene inngår. Dagdrøm deg fram til situasjoner som ikke avsluttes. Velg helst slike situasjoner som du ikke umiddelbart vet hvordan du skal avslutte.

Still direkte spørsmål

Det enkleste er ofte det beste. Du kan rette direkte spørsmål til din egen underbevissthet. Det er selvsagt det som skjer i det vi tidligere har nevnt, men det kan gi visse effekter også å formulere seg direkte som om du spør noen (det gjør du jo også, nemlig deg selv).

Underbevisstheten gir ikke bare AHA-bidrag, selv om disse er lettest å legge merke til. Den bidrar også med skritt-for- skritt-bidrag som kan være nesten umerkelige.

I mange situasjoner er det en fordel å veksle mellom bevisst og ubevisst tenkning. Vi spiller ballen fram og tilbake mellom de forskjellige delene av hjernen. Det kan vi gjøre i problemløsingssituasjoner som varer i sekunder eller i måneder og år.

SLIPP DRØMMENE LØS

Oppdagelsen av benzens ringstruktur var et viktig framskritt i kjemien. Her følger Kekules egen beskrivelse av hvordan det skjedde.

"Jeg snudde stolen mot peisilden og sank inn i en døs. Igjen danset atomene foran øynene mine. Smågrupper holdt seg beskjedent i bakgrunnen. Min bevissthets øyne ble skjerpet av gjentatte syn av samme slag, større strukturer av varierende form. Lange rader reiste seg sammen, alle i bevegelse, vridde og snodde seg som slanger. Og se! Hva var var det? En av slangene bet seg selv i halen, og denne formen virvlet spottende rundt foran øynene mine. Jeg våknet lynsnart. Denne gangen brukte jeg resten av natten med å utarbeide konsekvensene av hypotesen."

Kekules drøm ga en kreativ løsning på et vanskelig problem. Drømmer er i seg selv kreative. De kan være filmkunst på sitt ypperste, med alle innlagte effekter. Mange store oppdagelser er gjort i søvne. Vi skal se på noen av de mest kjente eksemplene.

Den periodiske tabellen i kjemien stammer fra Mendelev. Han har beskrevet hvordan han fant denne:

" Jeg så i en drøm en tabell der alle grunnstoffene falt inn på riktig plass. Jeg våknet og skrev det hele ned på et stykke papir. Bare på en plass var det nødvendig å forandre noe senere."

Wagner skrev til Mathilde Wesendonck:

"Nå skal du for en gangs skyld få høre en drøm. En drøm som jeg har gjort om til lyd. ... Jeg drømte alt dette. Aldri kunne mitt stakkars hode forsettlig ha funnet på noe slikt."

Slik ble operaen "Tristan og Isolde" til.

Giuseppe Tartini drømte en gang at djevelen ble hans slave. I drømmen ga han djevelen en fiolin, og til hans overraskelse spilte djevelen en sonate som var så vidunderlig vakker at den overgikk selv den dristigste flukt av hans fantasi. Etter at han våknet, prøvde han å huske musikken så godt han kunne, og skrev den ned. Resultatet ble "Djevelens sonate".

Det er ikke bare djevelen som gir hjelp i drømmer. Matematikeren Ramanujan har fortalt om at hindugudinnen Namakl flere ganger besøkte ham i drømmer. Hun ga ham matematiske formler som han kunne skrive ned og verifisere når han våknet.

Drømmer har også gitt nobelpriser. Loewi hadde arbeidet i mange år med problemet om kjemiske reaksjoner i forbindelse med nerveimpulser. Han hadde ikke greid å finne ut hvordan han skulle lage et eksperiment som kunne gi svar på spørsmålene hans. En natt fikk han noen ideer i drømme. Han våknet, skrev dem ned og sov fredelig videre. Men neste dag greide han ikke å få mening i nattens skribling. Neste natt var pinefull, helt til han klokken tre om morgenen fikk innsikten på nytt. Denne gang tok han ingen sjanser, men gikk rett til laboratoriet og begynte å arbeide. Dette arbeidet førte til at han siden fikk Nobelprisen for å ha vist at aktive kjemiske forbindelser er involvert i nerveimpulsene.

Den kjente fysikeren Niels Bohr har æren for modellen av atomet som en kjerne omgitt av elektroner. Denne oppdagelsen ble også gjort i drømme. Bohr drømte at han var på en sol som besto av brennende gasser. Planeter roterte rundt solen, festet i tynne tråder. Ved hjelp av analogier fant han fram til atommodellen sin.

Det finnes en mengde eksempler på at folk har funnet ut ting i drømmer. Vårt siste er Robert Louis Stevenson som drømte den senere så berømte historien om "Dr.Jekyll og Mr.Hyde".

Når løsninger kommer i drømme, er det som regel etter at vi først har arbeidet med problemet, ofte lenge og intenst. Drømmene kan være direkte, eller i symbolsk form som i Bohrs tilfelle.

Det har også vært forsket på forbindelser mellom drømmer og kreativitet. Mer kreative mennesker har ofte andre holdninger til drømmene sine enn mindre kreative mennesker. De mener oftere at drømmer kan være nyttige og tror også oftere at det kan være mulig å påvirke drømmene. En undersøkelse viste at drømmene som de mer kreative husket, ofte inneholdt mer symbolikk og mer uvanlige ting og hendelser.

Det er ikke klart hvordan disse resultatene skal tolkes. Men det synes som om en mer tolerant holdning til våre drømmer med alt det rare som kan foregå i dem, virker gunstig også på kreativiteten.

Søvn gir også inkubasjonen anledning til å virke. Det kan være vanskelig å programmere drømmene slik at de gir løsninger på problemer. I et eksperiment ble 500 studenter bedt om å løse problemer i drømme. Bare sju greide å finne en løsning i drømme. Men å gjøre bruk av drømmer kan øke sannsynligheten for å finne en løsning. Og også på dette området kan vi bedre oss med trening.

Ikke bare søvnen, men tiden like før vi sovner og like etter at vi våkner, kan være verdt å bruke. Hjernen er da ofte i en annen tilstand, og det kan komme fram andre synspunkter og ideer.

Både det som kommer før og etter søvnen og i drømme, bør vi notere ned med en gang vi har anledning til det. Selv om det i øyeblikket står tindrende klart for oss, kan det være glemt kort tid etterpå.

Når vi bruker drømmene, er det oftest nødvendig med videre bearbeiding. De ideene og løsningene som drømmene gir, må underkastes like streng og kritisk behandling som de som er kommet fram på annen måte. Å bruke drømmer i kreativitet og problemløsning er ikke å oppfatte drømmer som absolutte svar gitt av vår underbevissthet, djevelen, søvnens gudinne eller andre. Det er ikke svar som eventuelt må tolkes riktig, men som likevel er absolutte. Men de er verdifulle utgangspunkt for videre behandling. Noen ganger gir de en løsning, andre ganger ikke.

---------------------------------------------------------

TENK OVER:

Har du løst problemer i drømme, eller like før eller etter at du har sovet? Hva slags problemer har det i så fall vært? Og hvordan var for- og etterarbeidet?

----------------------------------------------------------

DAGDRØMMER ER OGSÅ NYTTIGE

Mange mentale øvelser og treningsopplegg kan sies å være dagdrømming. Forberedelser og planlegging inneholder også ofte dagdrømming. Når vi for eksempel forbereder en ferietur og tenker etter hva vi kommer til å trenge i forskjellige situasjoner, er det også dagdrømmer med. Vi bruker dagdrømmene som et hjelpemiddel i problemet: Forbered ferien.

Dagdrømming kan brukes som trening:

- I å se saker fra andre sider

- I å være i nye og ukjente situasjoner

- I å løse nye og annerledes problemer

- I å lage bilder og tenke i bilder

- I logisk tenkning

- I å bruke fantasi, stemninger, følelser og intuisjon

Dette betyr at dagdrømming kan brukes til å trene mange ferdigheter som er viktige i kreativ problemløsning. Det gir også erfaringer som kan brukes til løse problemer senere.

Dagdrømmer kan ses som et rollespill der vi trygt kan prøve ut forskjellige roller etter som vi ønsker det. Vi ikke bare lager vår egen rolle, men også alle andres, inkludert kulissenes.

Dagdrømmer kan brukes direkte når vi arbeider med et problem, for å gi nye fakta, nye synsvinkler, nye ideer osv. Men det gir også trening, erfaring, ny innsikt og ferdigheter som kan være nyttige i senere problemløsning.

----------------------------------------------------------------

TENK OVER:

Hvordan bruker du dagdrømmer til å løse oppgaver? Og til trening? Hvilken type oppgaver bruker du dem til? Er det annet du kunne bruke dagdrømmer til? Eller andre måter å bruke dem på?

----------------------------------------------------------------

SAMMENDRAG

Vi bruker underbevisstheten i problemløsning. Vi kan også bruke den mer aktivt. Det gjør vi ved å fore den med fakta, spørsmål og alle opplysninger som kan være til nytte. Vi kan også stille direkte spørsmål til underbevisstheten.

Mange oppdagelser er gjort i drømme. Også musikkstykker og bøker er blitt til ved hjelp av drømmer. Det er vanskelig å programmere drømmene til problemløsning. Men det er mulig å øke sannsynligheten for at en løsning skal dukke opp i drømme. En mer positiv og åpen holdning til drømmene våre, kan også virke gunstig inn på problemløsningen.

Tanker som dukker opp like før og etter søvn, bør skrives ned med en gang. Ellers kan de lett gå tapt.

Aktiv bruk av inkubasjon kan gi gode resultater. "Å sove på det" er en gammel metode som gjør bruk av inkubasjon.

Dagdrømmer kan gi god trening i å mestre nye situasjoner og i å se ting på andre måter. De kan også brukes direkte i problemløsningen.

OPPGAVER:

1

Finn en egen oppgave. Bearbeid og løs den ved hjelp av dagdrømmer.

2

Finn på et område der du skal bedre ferdighetene dine på. Hvordan skal du gjøre det? Gjennomgå og løs hele problemet i bilder.

3

Tenk ut en person, nålevende eller tidligere, fjern eller nær. Finn ut noe du ønsker å gjøre sammen med denne personen. Dagdrøm deg gjennom hvordan du skulle få gjennomført dette. Du trenger ikke å være realistisk, beskjeden eller anstendig.

Snu så situasjonen og gjør på samme måten. Det vil si: la den andre personen sørge for gjennomførelsen.

4

Finn en egen oppgave. Jobb med den før du legger deg. Bearbeid oppgaven for underbevisstheten slik det er foreslått i dette kapitlet. Men vent med å finne ideer og løsninger. Se hva som dukker opp før du sovner, i søvne, når du våkner og når du begynner å arbeide med oppgaven neste dag.