|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
14 ANDRE METODER
Visdommen bor ikke bare i ett hus. Den som stiller mange spørsmål, øker manges visdom. Vil du behandle en sak ordentlig, så spør tre oldinger. Spør folk om råd, men bestem selv.
DET FINNES MANGE METODER Det finnes mange metoder og teknikker innenfor det som kalles kreativ problemløsning. Jeg har hørt om mellom ett og to hundre. Mange er variasjoner over de samme temaene. Når du først har fått tak i de viktigste prinsippene, kan du lett lage nye metoder og kalle dem opp etter deg selv eller finne på andre fine navn. Men det er også store forskjeller mellom en del metoder, både i hvilke prinsipper de bruker og hvordan de setter prinsippene ut i livet. Utviklingen går raskt og forskning og praktisk erfaring gir oss stadig nye kunnskaper. Nye metoder kommer til. Det vil derfor alltid være noe nytt å lære. Vi skal nå se på to andre metoder som det kan være en fordel å vite litt om av følgende grunner: - De kan være et nyttig tillegg til det vi har gjennomgått før. - Vi kan regne dem som praktisk bruk av de prinsippene og teknikkene vi har sett på. - De blir brukt en del. - De kan gi gode resultater. Begge metodene brukes først og fremst i grupper. Deltakerne har tre forskjellige roller, slik det er forklart før. En er prosessleder, en er problemeier og resten er ressursgruppe som hjelper problemeieren å løse problemet.
IPS- METODEN IPS står for Innovative Problem Solving (Fornyende problem løsning). IPS bygger på de samme prinsippene og reglene som brainstorming. Den består av følgende hovedtrinn: - Planlegging - Problemformulering - Umiddelbare ideer - Reformuler problemet - Nye ideer - Valg av ideer - Konklusjon Disse trinnene er ofte fordelt på to møter. Det første møtet er et planleggingsmøte mellom prosesslederen og problemeieren. De tar for seg det første trinnet, planleggingen. De andre trinnene over inngår i det andre møtet, som er selve problemløsingsmøtet. Vi skal gjennomgå hvert av trinnene.
Planlegging Dette blir gjort på et møte mellom problemeieren og prosesslederen før selve problemløsingssesjonen. Formålet er å klargjøre problemet og komme fram til en konkret og konsis formulering. Vi kan dele dette trinnet i tre: - Gi en kort og stikkordmessig formulering av problemet. - Finn bakgrunnen for problemet, og de viktigste informasjoner i forbindelse med problemet. - Løsninger som er blitt forsøkt. Dette forberedende møtet kan også virke klargjørende for problemeieren slik at han eller hun kan være mer konkret når gruppa skal begynne å arbeide med problemet. I noen tilfeller er det ikke noe forberedende møte. Dette trinnet inngår da i stedet som en begynnelse på selve problemløsningsmøtet. Det blir da ikke noe klart skille mellom dette trinnet og det neste.
Problemformulering Vi forutsetter her at planleggingsmøtet er blitt holdt tidligere. Problemløsingsmøtet begynner da med at gruppa blir orientert om problemet før den starter arbeidet. Vi tar utgangspunkt i den korte formuleringen av problemet. Etter at den er skrevet opp, skal problemeieren fortelle det viktigste om bakgrunnen for problemet. Problemet kan gjøres klarere ved hjelp av spørsmål som: - Hvorfor er dette et problem? - Hva er årsaken til problemet? - Hvor lenge har det vart? - Hvordan viser problemet seg? - Hva er forsøkt og hva er ikke forsøkt til nå? Det er ikke nødvendig å få en fullstendig avdekking eller beskrivelse av problemet. Vi skal bare ha det beskrevet godt nok til at vi kan begynne å arbeide med det.
Umiddelbare ideer Vi prøver å finne de ideene som vi umiddelbart tenker på. I grupper kan det være at noen har ideer med en gang de får vite noe om problemet. Det kan hende at noen av disse er gode nok til at de løser problemet. I så fall trenger vi ikke å gå videre. Husk at det alltid er problemeieren som avgjør om han eller hun er fornøyd med løsningen eller ikke.
Reformulering av problemet Først nå begynner vi å arbeide grundigere med å reformulere problemet. Vi bryter det ned, finner andre sider, prøver analogier osv. Kort sagt, vi bruker de metodene vi kan. Problemene skal reformuleres slik at de er løsningsorientert formulert med hvordan-spørsmål. Problemeieren velger ut den formuleringen han eller hun ønsker å gå videre med, og forklarer hvorfor akkurat denne formuleringen blir valgt.
Nye ideer Problemeieren ser først om han eller hun selv ser noen ideer som kan løse det reformulerte problemet. Hvis ikke begynner vi å søke etter ideer. Her kan vi bruke brainstorming eller andre metoder til å stimulere fram ideene.
Valg av ideer Problemeieren velger ut den eller de ideene som kan se ut til å gi en løsning av problemet. Problemeieren finner det som er bra ved ideen, og svakhetene. Til det kan eieren for eksempel bruke konstruktive kommentarer med tre positive ting først og så hovedinnvendingen, slik vi har gjennomgått. Ideen bearbeides videre med nye ideer som kan gjøre noe med svakhetene. Slik fortsetter vi med å finne ideer, finne svakhetene ved dem, finne nye ideer som løser dette osv. til vi er fornøyd, eller så lenge tiden tillater.
Konklusjon Problemeieren får med seg det som er laget av papir under problemløsningen. Nye ideer som dukker opp etter sesjonen, overleveres til problemeieren seinere.
------------------------------------------------------------- TENK OVER: Ved å ta vekk trinn og ved å forandre rekkefølgen kan du fra CPS-metoden komme fram til IPS-metoden. Hvordan får du til dette? ---------------------------------------------------------------
SYNEKTIKK Synektikk kommer fra gresk og betyr å føye sammen elementer som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre. Også her finnes det flere varianter. Den mest kjente (Synectics) er utviklet i USA. En annen variant er utviklet i Tyskland. Ifølge den siste er det ingen sammenheng mellom denne og den amerikanske metoden. For meg ser det likevel ut til å være mange likheter, og behandlingen her i boka er basert på begge metodene. Synektikk blir vanligvis brukt i grupper som er ledet av en prosessleder. Det er vanskelig å få en gruppe til å fungere godt uten en erfaren prosessleder. Det er fordi synektikk gjør bruk av teknikker som kan virke fremmedartede til å begynne med. Det er også viktig at gruppa kommer i den riktige stemning. Synektikk bruker to prinsipper: - Å gjøre det ukjente kjent. - Å gjøre det kjente ukjent. For å få til dette bruker en i stor grad analogier. Vi skal se mer på dette etterpå. Synektikk består av disse trinn: - Problemet - Umiddelbare ideer - Redefinering av problemet - Mental utflukt - Tvungen sammenkopling - Utvikling av løsning - Valg av løsning Vi skal behandle disse trinnene hver for seg.
Problemet Problemet blir formulert og analysert. Allerede her kan vi bruke analogier for å forstå problemet bedre. Dette hører med til å gjøre det ukjente kjent.
Umiddelbare ideer Her kommer vi med de ideene vi allerede har fått under arbeidet med problemet, og med andre ideer som lett dukker opp. Hensikten er blant annet å få ut de opplagte ideene slik at de ikke stenger for nye og friske ideer. En annen hensikt er å bidra til ytterligere klargjøring av problemet. Det kan hende at en av disse tidlige ideene er god nok. Men det skjer vanligvis ikke. Ved å forklare hvorfor ideene ikke er gode nok, kan problemeieren klargjøre problemet enda bedre.
Redefinering av problemet Nå definerer vi problemet på nytt på bakgrunn av det som er kommet fram, og ved hjelp av andre metoder. Vi ender med å velge en problemformulering å gå videre med.
Mental utflukt Det er på dette trinnet at hovedinnsatsen vanligvis settes inn, og det er dette vi kan regne som kjernen i synektikk. Vi vil tilsynelatende ta en ferie fra problemet og drar på utflukter til helt andre tanker. Synektikk bruker mye analogier under utflukten. Vi skal se på noen av de typene analogier som ofte blir brukt. 1 Personlig analogi. Det betyr at vi prøver å knytte egenskaper ved problemet eller noe annet som har med problemet å gjøre, til oss selv. Vi hadde tidligere et eksempel med høner på gårdsplassen. Vi kunne forestilt oss hvordan det var å være hønene, gårdsplassen de gikk på, frøene de spiste osv. 2 Direkte analogi. Her prøver vi å finne noe fra andre områder som kan være en analogi til vårt problem: fra naturen, teknikk, politikk, kunst osv. Å holde et bestemt parti ute fra Stortinget kunne være en politisk analogi til vårt problem med hønene. Å holde pelsen rein for utøy kunne være en analogi fra naturen. 3 Symbolske analogier. Dette er analogier som ligger så pass fjernt fra problemet at vi ikke kan kalle det en direkte analogi. Disse kan tillates å mangle sammenheng med problemet. Det er viktigere at de virker stimulerende på tankene. I vårt tilfelle kan vi bruke setningen "Aftensolen farger himmelen rød" som en analogi til hønene. Vi greier som regel å knytte nesten et hvilket som helst utsagn til problemet, også dette. Aftensolen kan symbolisere et speilegg til aftens. Rødfarget kveldshimmel blir ofte oppfattet som noe hyggelig. Den analoge tolkningen av dette symbolske utsagnet kan derfor være at det er hyggelig med speilegg til kvelds. 4 Fantastiske analogier. Her tar vi utgangspunkt i noe som er mer fantasi enn virkelighet. Vi kan for eksempel lage ønskeløsninger som ikke kan gjennomføres i virkeligheten. En analogi kan være frø som spretter flere meter av gårde når frøkapselen er moden. Dette kan vi oversette til at hønene skal flakse tilbake til sin egen gård når de spiser noe på vår. Det kan igjen føre til at de blir trukket tilbake hvis de legger egg hos oss.
Når vi har funnet nok analogier går vi over til neste trinn.
Tvangskombinasjoner Dette betyr å tvinge fram en sammenheng mellom det vi har valgt som analogi, og problemet vårt. Vi har allerede begynt på det når vi gradvis knyttet frøene som spretter, til problemet med hønene på gårdsplassen. Vi kan gå videre og komme fram til at høneeieren skal hente hønene tilbake når de legger egg. Da er veien kort til å prøve å få ham til å holde hønene tilbake før de får lagt flere egg hos oss. Det vi har gjennomgått om analogier, assosiasjoner og tvangskombinasjoner kan brukes på dette trinnet.
Utvikling av løsning Her går vi videre med de ideene og løsningene vi har kommet fram til. Det vil si de løsningene vi finner ved å tvinge analogiene over til noe som har med løsningen av vårt problem å gjøre. På dette trinnet kan vi bruke alt det vi har gjennomgått om bearbeiding av ideer og utvikling av løsninger. Det er ikke alltid vi har kommet fram til noen brukbar løsning. Men etter å ha gjennomgått synektikk-prosessene vil vi vanligvis ha kommet fram til en bedre forståelse av problemet. Med det som utgangspunkt kan vi gjenta prosessen med en ny formulering av problemet. ------------------------------------------------------------ TENK OVER: Hva er sammenhengen mellom CPS og synektikk? ------------------------------------------------------------
METODER SOM ER AVLEDET FRA CPS Det er mulig å lage nye metoder ved å ta utgangspunkt i CPS-metoden. Det kan vi gjøre ved å: - Bytte om rekkefølgen på trinna - Sløyfe trinn - Sette inn nye trinn - Bruke forskjellig metoder og teknikker innenfor CPS-trinna På denne måten kan vi fra CPS-metoden komme fram til de fleste kjente metoder for problemløsning. Det betyr at når vi først kan en omfattende metode som CPS, kan vi lett tilpasse den til nye ting vi som lærer om problemløsning, til det problemet vi arbeider med, og til vår egen arbeidsmåte. Noen av oppfinnerne av de forskjellige problemløsningsmetoder, og deres ivrigste disipler, mener at metodene deres må brukes nøyaktig slik de er laget. Spesielt må de ikke blandes med andre metoder eller forurenses ved at en bringer inn elementer fra andre metoder. Det er opp til enhver om en av pietets grunner vil følge disse påleggene. Selv ser jeg mer praktisk på det og bruker de metodene som jeg får til og som gir resultater.
SAMMENDRAG Det finnes mange metoder for problemløsning. Mange av dem kan vi avlede fra CPS-metoden ved å forandre rekkefølgen av trinnene i denne, ved å ta ut og sette inn trinn og ved å bruke andre metoder og teknikker som en del av CPS. IPS-metoden blir som regel brukt i grupper med en problemeier og en prosessleder. Den starter med et planleggingsmøte mellom problemeieren og prosesslederen. På det neste møtet, problemløsingsmøtet, er også resten av gruppa med. Dette møtet består av følgende trinn: - Problemformulering - Umiddelbare ideer - Reformulering av problemet - Nye ideer - Valg av ideer - Konklusjon En annen kjent metode er synektikk. For å få til å virke godt er det nødvendig å ha en erfaren prosessleder. Synektikk bruker prinsippene med å gjøre det ukjente kjent og det kjente ukjent. Synektikk er basert på mye bruk av analogier. Synektikk består av følgende trinn: - Problemet - Umiddelbare ideer - Redefinering av problemet - Mental utflukt - Tvungen sammenkopling - Utvikling av løsning - Valg av løsning
OPPGAVER:
1 Ta en av dine egne oppgaver. Bruk metodene som er gjennomgått i dette kapitlet, til å finne en løsning.
2 Et bibliotek skal abonnere på ti til tjue blad eller tidskrifter som skal gi leserne bedre grunnlag for å løse problemer. Det vil si alle typer problemer og oppgaver de kan møte privat og i arbeidslivet. Sett opp en liste over det biblioteket bør abonnere på.
3 Finn en egen oppgave. Løs den. |