13 HJERNESTORM

TRADISJONELL BRAINSTORMING

En av de mest kjente former for kreativ problemløsning er brainstorming. Det finnes en rekke varianter. Brainstorming ble utviklet for å motvirke at så mye tid på møter ble brukt til å diskutere og kritisere ideer. Hensikten var å spare tid og å slippe ideene fram.

Vanligvis foregår brainstorming på den måten at en gruppe sitter sammen og arbeider med et problem. De lar det storme med ideer. Det vil si at deltakerne legger fram sine ideer så fort de kommer på dem. Det skal ikke være noen vurderinger, kommentarer eller diskusjoner av de ideene som kommer fram. Det blir eventuelt gjort etter at selve brainstormingen er ferdig.

I dag har man gått mye vekk fra tradisjonell brainstorming, men i mer moderat form inngår i mange moderne former for problemløsning. Brainstorming kan brukes sammen med, eller som en del av, de metodene vi har sett på.

Mange av de metodene som brukes i dag, er utviklet fra brainstorming og bygger på de samme grunnleggende prinsippene.

Brainstorming bygger på to hovedprinsipper:

- Utsatt vurdering. Formålet er å slippe kreativiteten løs.

- Kvantitet gir kvalitet. Tanken er at jo flere ideer vi har, desto større er sjansen for at det skal være en god ide' blant dem.

Selv om brainstorming ofte brukes først og fremst som en metode til å finne ideer, var metoden ikke bare ment for dette, men som en full problemløsningsmetode. Den var delt i tre deler:

Finne fakta

Denne fasen består av to deler, forberedelser og problemdefinisjon. Forberedelser betyr å samle inn og analysere relevant informasjon. Problemdefinisjon er her å definere problemet ved å dele det opp i sine enkelte deler.

Finne ideer

I denne fasen brukes brainstorming for å finne flest mulig ideer.

Finne løsninger

Her blir noen av ideene valgt ut. De blir bearbeidet videre enten ved hjelp av brainstorming eller med andre metoder.

Det er fire viktige regler i brainstorming:

1 Ingen kritikk eller vurdering

Dette er den viktigste regelen. La alle ideer få komme fram. Vanligvis noterer en ideene etter som de kommer. Det gjør ingen ting om det kommer dumme eller urealistiske ideer. Når vi siden skal velge ut de brukbare ideene, kan vi hoppe over dem vi vil. For at de gode ideene skal komme fram, er vi nødt til å slippe fram de dårlige også. Og det viser seg ofte at dårlige ideer gir støtet til gode. I mange tilfeller vil de dårlige ideene vise seg å være de beste, etter at vi har tenkt oss mer om, eller bearbeidet ideene videre.

2 Slipp deg løs og bruk fantasien

Prøv å være uformell. Tillat deg selv og andre å spøke, å komme med rare ideer, dumme ideer, utradisjonelle ideer og ikke minst tradisjonelle ideer (de kan ofte også være gode).

Hensikten er å få fram flest mulig ideer og å skape et godt klima for ideskaping.

3 Finn flest mulig ideer

Dette er prinsippet om at kvantitet gir kvalitet satt ut i praksis. Prøv å finne fem, eller tre, eller ti ideer til når det har stoppet opp. Ofte dukker de beste ideene opp etter at vi har holdt på en god stund.

4 Bygg på tidligere ideer

Se på de ideene som har kommet fram. Gir de nye ideer? Går det an å bygge videre på dem? Eller kan de kombineres?

BRUK AV BRAINSTORMING

Brainstorming er ment for bruk i grupper. Vanligvis blir det anbefalt å være fra fem til ti deltakere i gruppa. Men brainstorming er også blitt brukt i langt større og mindre grupper. Du kan også godt kalle det brainstorming også når du holder på for deg selv, hvis du følger de fire reglene over.

Ofte blir det anbefalt å bruke fra en halv til en time på brainstormingen. Men prinsippene kan brukes selv om en holder på bare i noen sekunder eller minutter. Og enkelte brainstormingsmøter kan vare i mange timer.

Vi kan legge fram ideene muntlig uten å skrive dem ned. Eller vi kan skrive dem ned etter som de kommer. Det kan gå raskere og mer utvungent hvis vi ikke skriver. Nedskriving av ideene gjør det lettere å huske dem. Det gjør også at flere sanser blir stimulert. Hvis en person skriver ideene på en tavle eller store ark som er synlige for alle, er det lettere å bruke de eksisterende ideene til å finne nye.

Brainstorming egner seg best til enkle, lettforståelige problemer som er klart formulert, og til å finne mange og nye ideer til å løse slike problemer. Det er nettopp i ideskapingsfasen brainstorming mest blir brukt.

Mer kompliserte problemer kan også behandles med brainstorming. De bør da deles opp og hver del behandles for seg.

De beste resultatene får en ofte hvis brainstorming brukes sammen med, eller som en del av, andre metoder og teknikker. Brainstorming er ofte et viktig element i andre metoder. Prinsippene og reglene for brainstorming er oftest anvendbare også i andre metoder.

Undersøkelser omkring bruk av brainstorming har gitt svært varierende resultater, fra entusiastiske lovprisninger til at det gir dårligere resultat å bruke metoden enn å ikke bruke noe i det hele tatt. Noe av forklaringene ligger nok i at brainstorming er blitt brukt til problemer der den er dårlig egnet. Et annet poeng er at enkelte har forsøkt å bruke metoden med utrente prosessledere og grupper. For å få brainstorming til å fungere trengs det trening.

Brainstorming egner seg godt til å brukes i de divergerende fasene i en CPS-prosess.

Det finnes en del varianter av brainstorming som er relativt enkle å få til å virke. Vi skal se nærmere på noen av dem.

NEGATIV BRAINSTORMING

Negativ brainstorming kalles også riv-ned-metoden eller negativ kreativitet. Den følger de samme prinsippene og reglene som vanlig brainstorming. Den foregår også på samme måten.

Forskjellen er at vi nå bare skal finne svakheter, feil og alt som kan gå galt.

Metoden brukes vanligvis først etter at vi har valgt ut ideer eller løsninger med andre metoder. Det tar tid å bruke negativ brainstorming, så vi bruker det bare på de ideene vi har tenkt å gå videre med. Vi bør alltid vurdere om det er verdt tiden å bruke negativ brainstorming for å finne svakhetene.

Metoden kan være verdt å bruke hvis det kan få alvorlige følger dersom vi velger en dårlig løsning eller overser svakheter ved den løsningen vi har valgt.

Vi vil ofte føle oss tryggere på at vi ikke har oversett noe, etter at vi har bearbeidet en ide' med negativ brainstorming. Men det kan også skape misstemning når vi legger så ensidig vekt på det negative. Ved å være flinke til å avdekke svakheter ved løsningen kan vi få inntrykk av at den er dårligere enn den egentlig er. Det kan igjen føre til at vi forkaster løsninger som i grunnen er bra nok.

Negativ brainstorming kan også virke til å bedre stemningen i en gruppe. Det kan være en måte å få ut oppdemte frustrasjoner og bekymringer på i forbindelse med problemet.

Etter at vi med negativ brainstorming har funnet mange svakheter og feil, går vi tilbake og bearbeider ideene videre ut fra det vi har funnet.

BRAINWRITING - ELLER IDÉSKRIVING

Brainwriting er en skriftlig form for brainstorming. Vi kan bruke metoden for oss selv eller sammen med andre. Sammen med andre kan bety at vi sitter sammen i gruppe eller at vi arbeider hver for oss.

Prinsippene og reglene er de samme som for vanlig brainstorming.

En av fordelene ved brainwriting er at det foregår mer anonymt enn vanlig brainstorming. De andre hører ikke ideen med det samme vi legger den fram, og det kan gjøre at vi blir mer modige i våre forslag. Det er lettere å unngå de direkte og indirekte evalueringene når vi bruker brainwriting. Det er ofte lettere å få til brainwriting enn muntlig brainstorming.

På den annen side mister vi stimulansen fra det talte ord. Det blir lett mindre engasjerende og spontant med brainwriting enn med brainstorming.

Det finnes mange varianter av brainwriting, og vi skal se på noen av de viktigste.

Notatbokmetoden

Dette betyr at vi bruker en notatbok til å skrive ned ideene. I praksis er det ofte greiest å bruke en ringperm, slik at vi kan sette inn nye ark der det trengs.

Vi bruker et ark til hver ide'. Ideen skriver vi øverst på arket. Resten av arket kan brukes til å bygge videre på den. Vi kan komme med tilleggsideer, identifisere sterke og svake sider og bearbeide ideen videre på andre måter.

Vi kan også bruke notatbokmetoden for den trinnvise CPS- prosessen vi har gjennomgått. Vi har da egne ark for hvert trinn. Både på arkene for informasjon og for problemformulering kan vi skrive fortløpende og begynne på et nytt ark når det forrige er fullt. For idé- og løsningstrinnet er det greiest å begynne på et nytt ark for hver nye ide' eller løsning. På handlingsplanarka kan det også være greit å begynne på et nytt ark for hver løsning som vi lager handlingsplan til.

Disse rådene bør ikke følges altfor nøye. Det kan for eksempel virke mer stimulerende om vi skriver alle ideene under hverandre på det samme arket.

Du kan bruke en slik notatbok for deg selv. Den kan også brukes av flere personer sammen. Metoden kalles da kollektiv notatbok. Hver person kan lese hva de andre har skrevet og føye til nye ting selv.

Når grupper bruker en slik notatbok, må noen ha ansvaret for å følge opp det som blir notert. Notatboka bør gjennomgås med jevne mellomrom. Det som er skrevet, bør bearbeides og presenteres for videre bruk.

Denne metoden kan brukes sammen med andre metoder. Min erfaring er at kollektiv notatbok fungerer best hvis den blir brukt sammen med andre metoder, enten før eller etter møter, eller begge deler. Brukt før møtet gir den et bedre startgrunnlag for møtet. Brukt etterpå kan den gi mulighet til bedre bearbeiding og til å fange opp alt som dukker opp i bevisstheten etter at møtet er ferdige.

Notatbokmetoden kan være til stor nytte selv om den blir brukt helt alene. Det gjelder også om du bruker den for deg selv.

Løsarkmetoden

Den brukes i grupper. En variant er slik vi beskriver under.

1

Gruppa setter seg rundt et bord. Alle kommentarer og vurderinger er forbudt. Ingen skal si noe så lenge prosessen foregår.

2

Blanke ark deles ut til alle deltakerne. Hver deltaker skal til å begynne med skrive ned minst fire ideer (for eksempel). Ideene skrives øverst på hvert sitt ark.

3

Når en ide' er skrevet på et ark, blir arket lagt midt på bordet. Dette er idébanken.

4

Hver av gruppedeltakerne tar et ark fra idébanken. Deltageren ser på ideen som står der, og skriver på nye ideer. Han eller hun kan når som helst legge dette arket tilbake i idébanken og ta et nytt, skrive opp nye ideer på toppen av nye ark som også legges i idébanken.

5

Prosessen avsluttes, og alle arkene med ideer blir samlet inn. Så må ideene vurderes og bearbeides. Det kan skje der og da eller seinere. De samme personene eller andre kan stå for utvelgelsen og bearbeidingen.

Løsarkmetoden kan også foregå på andre måter. I stedet for å sitte samlet kan deltakerne sitte hver for seg. De enkelte kan da arbeide med ideskapingen til forskjellig tid og når det passer dem. Prosesslederen samler inn ideene.

Denne prosessen kan gå gjennom flere omganger. De første ideene blir gruppert og delt ut til deltakerne. Disse bearbeider de ideene som foreligger, eller kommer med nye.

Denne formen for brainwriting egner seg også godt til å blandes med andre metoder. Den kan brukes før og etter møter som bruker brainstorming eller helt andre metoder.

Gallerimetoden

I denne metoden henger vi opp store ark på veggene i rommet. Deltakerne går rundt og skriver på disse arkene. Det er ikke lov å si noe, vi går rundt og skriver uten å forstyrre hverandre.

Vi ser på hva de andre har skrevet, og bruker dette til å bygge videre på.

Vi kan bruke gallerimetoden i en enkelt fase av problemløsningen eller gjennom hele prosessen. Med vår trinnvise metode kan vi henge opp arkene i rekkefølgen, informasjon, problem, ide', løsning, aksept og handlingsplan. Disse stikkordene brukes også som overskrifter på arka. Deltakerne går da fra informasjon til problem osv. Når de har vært på handlingsplan, begynner de på en ny runde og kan fortsette slik i runde etter runde. Hver enkelt deltaker følger sitt eget tempo.

Det at en må bevege seg, kan virke stimulerende på tankeprosessen.

En variant av gallerimetoden er at deltakerne skriver på små ark som de klistrer opp på de store arkene etterpå.

Gallerimetoden egner seg også godt til bruk sammen med andre metoder. Vi kan for eksempel ta en pause der vi bruker lysbilder og musikk som stimuli, før vi igjen går tilbake til skrivingen. Eller vi kan bruke gruppediskusjoner før, under og etter skriveperiodene.

Det er mulig for mange å delta. Produktiviteten blir fort stor fordi alle skriver så raskt de kan eller så fort de finner på noe.

Alle tenker i sine egne baner. Metoder som baserer seg på skriving, tillater i større grad den enkelte å fortsette i sine egne baner. Gallerimetoden kombinerer dette med at hver deltager også får stimuli fra de andre.

De forskjellige formene for brainstorming kan brukes om hverandre. Ofte vil vi veksle mellom muntlig og skriftlig brainstorming.

SAMMENDRAG

Brainstorming er en av de eldste og mest kjente metoder kreativ problemløsning. Den har dannet grunnlaget for mange nyere metoder og inngår ofte som en del av andre metoder.

Brainstorming er først og fremst en gruppeteknikk. Fire regler er viktige på brainstormingsmøter:

1 Ingen kritikk eller vurdering så lenge brainstormingen foregår.

2 Slipp deg løs.

3 Finn flest mulig ideer.

4 Bygg på tidligere ideer.

Brainstorming kan gi gode resultater hvis metoden brukes på egnede problemer. Det er også viktig at gruppen er trent i å bruke brainstorming.

Brainstorming egner seg godt til å brukes som en teknikk i de divergente delene av CPS-prosesser.

Negativ brainstorming brukes til å finne svakheter, feil og mangler. Den brukes når det er viktig at vi ikke overser svakheter ved de løsningene vi har valgt. Bruk av metoden foregår på tilsvarende måte og etter de samme reglene som vanlig brainstorming.

I brainwritingmetodene skriver deltakerne ned forslagene sine i stedet for å legge dem fram muntlig. Brainwriting sikrer større anonymitet enn muntlig brainstorming, men er ikke like spontan.

I notatbokmetoden blir forslagene skrevet ned i en notatbok. Metoden kan brukes av en person eller av flere sammen.

En variant av brainwriting har vi her kalt løsarkmetoden. Deltakerne sitter da rundt et bord og skriver ned ideene på ark. Arkene legges i en idébank midt på bordet. Deltakerne forsyner seg med ark fra idébanken og fører på nye forslag.

I gallerimetoden setter vi opp store ark på veggene. Deltakerne går rundt og skriver opp forslagene sine på disse arkene. Metoden kan gi høy produktivitet fordi alle skriver.

OPPGAVER

Finn en egen, oppgave og/eller bruk følgende problem: Finn flere aktiviteter som kan tilbys togreisende.

1

Skriv ned ideene dine etter som du får dem.

2

Prøv å få flere ideer, men la være å skrive dem ned.

3

Foreta en muntlig brainstorming for deg selv, enten på det samme problemet eller et annet som du selv finner.