9 Stimulerer og hemmer

Vi vet i dag mye om hva som stimulerer og hemmer kreativ utfoldelse for det enkelte menneske, grupper og organisasjoner.

En av de mest effektive måter å øke kreativiteten i en gruppe eller organisasjon på, er å arbeide med å utvikle miljøet. Det betyr i praksis å gjøre mer av det som stimulerer kreativiteten og mindre av det som hemmer. Det enkelte menneske trenger ikke nødvendigvis metoder for å bli mer kreativ, det er mye å hente ved å utvikle seg selv på helt andre måter.

Den beste måten å utvikle elevenes kreativitet på, er at du som lærer gjør mer av det som stimulerer utvikling og utfoldelse av elevenes kreativitet og mindre av det som hemmer. Gjøres dette, øker kreativiteten "av seg selv". For å øke kreativiteten ytterligere, kan vi bruke metoder og teknikker, for eksempel av den type som er gjennomgått i denne bok.

Vi skal derfor se nærmere på noe av det som stimulerer og det som hemmer kreativitet.

Enkelte miljøer og organisasjoner er mer kreative enn andre. Det er flere trekk som ofte finnes igjen i kreative miljøer:

Godt sosialt miljø
Dette betyr bl.a. at:

- Deltakerne føler seg trygge i gruppa
- Det er en vennskapelig atmosfære
- Åpenhet til meninger, holdninger, følelser, ideer og forslag
- Humør
- Kommunikasjon. Deltakerne oppfatter hva de andre sier og mener, og er også vare overfor ikke-verbale signaler.
- Positiv innstilling. Vi greier å se de positive sider i selv de rareste forslag. Og i hverandre.

Interessante oppgaver 
En gruppe vil være mer kreativ når den arbeider med oppgaver som interesserer og engasjerer.

Passe størrelse på gruppa
Menneskene bør være del i en gruppe (eventuelt delgruppe i organisasjonen) som er liten nok til at alle føler et ansvar for gruppas resultater og alle får delta. Gruppa bør være stor nok til at den rår over tilstrekkelige ressurser.

Godt sammensatt gruppe
Gruppemedlemmene bør ha tilstrekkelig fagkunnskap til å løse problemene gruppa arbeider med. Det bør ikke være sterke konflikter eller interessemotsetninger mellom gruppemedlemmene.

For kreativt arbeid er det fordel at gruppas medlemmer varierer mye i bakgrunn, kunnskaper, meninger, holdninger osv.

En kreativ organisasjonskultur
Det er gjort mange forsøk på å finne ut hva som karakteriserer en kreativ organisasjonskultur. G. Ekvall m.fl. mener at innovasjon i organisasjoner er nøye knyttet sammen med:

1. Gjensidig tillit. Støtte for ideer. Åpne forhold mellom mennesker.
2. Utfordring og motivasjon. Enighet med organisasjonens mål og metoder.
3. Frihet til å søke informasjon og til å vise initiativ.
4. Variasjon i synspunkter, kunnskaper og erfaringer. Utveksling av meninger og ideer.

Andre undersøkelser har gitt liknende resultater. Dette gir derfor et godt bilde, selv om det selvsagt ikke er mulig å kvantifisere eksakt hva som er en kreativ organisasjon.

Det er lettere for en lærer å gi kreativ undervisning hvis han er i et kreativt miljø. For at skolen som helhet skal utvikle og ikke hemme elevenes kreativitet, er det nødvendig at skolen har en kreativ organisasjon.

En av de viktigste tingene en lærer kan gjøre for elevene, er å utvikle klassen til å bli et kreativt miljø.

Alle mennesker er kreative. Og alle kan bli mer kreative. Men noen er mer kreative enn andre. Og noen utvikler sin egen kreativitet mer enn andre.

Noe av det som påvirker et menneskes kreativitet er nevnt under.

Nysgjerrighet
Nysgjerrighet er en sterk drivkraft til å finne ut ting, finne ut hvordan ting henger sammen, hvordan problemer kan løses osv.

Interesse og engasjement
Det er alltid lettere å arbeide med det som interesserer og engasjerer oss. Interesse og engasjement øker også motivasjonen og utholdenheten når vi arbeider med en oppgave.

Mental fleksibilitet
Det er mange måter å se saker på. Og det er mange måter å løse problemer på. Villighet til å se saken fra andre sider og til å prøve nye måter kan være en fordel når et problem skal løses.

Arbeidsomhet og utholdenhet
Det tar ofte tid og arbeid å gjøre noe med et problem. Dess mer du arbeider og dess lenger du holder ut, dess større er sjansen for å finne en løsning.

I et forsøk viste det seg at de gruppene som greide å løse et problem, hadde forsøkt 1 1/2 gang mer enn de som ikke klarte det.

Intelligens
Intelligens defineres vanligvis som evnen til å løse nye problemer på bakgrunn av tidligere erfaringer. Intelligens kan ta mange former. Ifølge definisjonen er for eksempel en som er flink til å løse problemer mellom mennesker, intelligent. Alle som er flinke til å løse en eller annen form for problemer, er derfor intelligente. Alle mennesker er derfor intelligente på sin måte. Det er uklart om dette betyr at det finnes forskjellige former for intelligens eller om det bare er varianter av samme grunnleggende intellektuelle ferdighet.

Det er ingen klar sammenheng mellom kreativitet og IQ. Det vil si, noen forsøk har vist at spesielt kreative mennesker ofte har høy IQ, mens andre forsøk har vist at de har lav IQ.

Mange ferdigheter og kunnskaper
Kunnskaper ikke bare om saken, men også fra helt andre områder, er en fordel i problemløsning. Og tilsvarende er det for ferdigheter.

Liker kompleksitet
Hvis en person liker kompleksitet, blir han/hun ikke så lett skremt av kompliserte oppgaver. Han/hun kan til og med like en oppgave bedre hvis den er komplisert.

Trygghet og uavhengighet
Trygghet er et godt grunnlag for kreativitet. Og uavhengighet gjør at vi mer tør å gjøre ting på andre måter enn det som er vanlig.

Lekenhet og spontanitet
Dette er også uttrykk for mental fleksibilitet og gjør at vi bruker mer av våre muligheter. Det betyr også at vi ikke tar oss selv for alvorlig, noe som gjør at vi tør å slippe oss mer løs.

Oppgave 9.1
Hva mener du stimulerer kreativiteten? Er du enig eller uenig i våre forslag?

Oppgave 9.2
Hva gjør du som stimulerer dine elevers kreativitet? Hvordan kan du stimulere kreativiteten mer?

På samme måte som det er trekk som ofte finnes igjen i kreative miljøer, er det trekk som kjennetegner mindre kreative miljøer:

Autoriteter
Hvis det er for tydelig hvem som er "sjefen", vil dette virke hemmende på utfoldelsen til de andre i gruppa og til sjefen selv. Faglig autoritet er ofte en fordel, men kan også brukes til å hemme en gruppe. Lærerens autoritet kan virke utviklende på elevens kreativitet, men den kan også misbrukes slik at den hemmer.

Gruppepress
Gruppepress på medlemmene virker hemmende på kreativiteten. Gruppepress kan være krav til oppførsel, meninger, hvilke problemløsningsmetoder som skal brukes osv. 

Evalueringer
For tidlig evaluering av ideene virker hemmende. Hvis gruppemedlemmene selv risikerer å bli bedømt ut fra det de sier, vil det hemme dem.

Krav om og behov for enighet
Det er hyggelig å kunne bli enige. Men hvis det er viktigere å bli enige enn å finne fram til best mulige løsninger, er det nettopp det vi oppnår:

- å bli enige
- men om løsninger som er dårligere enn det vi ellers ville greie å få til.

Konflikter og motsetninger
Motsetninger mellom gruppemedlemmene kan virke destruktivt på en problemløsningsprosess. Konflikter vil påvirke prosessene selv om de ikke synes på overflaten.

Dårlig sosialt miljø
Dårlig miljø kan i denne sammenheng bety:

- Gruppedeltakerne kommuniserer dårlig
- Fiendskap
- Motvilje
- Utrygghet

Automatiske nei
Vi er godt trent til å finne svakheter ved forslag og til å stoppe dem øyeblikkelig. Det kan se ut som om dette er blitt en ren ryggmargsrefleks. Det vil si at ideen ikke engang slipper inn til hjernen før vi har sagt nei til den. Disse automatiske nei er så vanlige at de i faglitteraturen har fått sitt eget navn: "Killer phrases"

Eksempler på slike automatiske nei er:

- Slik har vi gjort det i femti år. Hvorfor forandre dette nå?
- Dette er Johans jobb, ikke min
- Og hvem skal gjøre det?
- Det blir for dyrt
- Det er for billig
- La oss tenke over det
- Noe slikt har vi aldri prøvd før
- Dette har vi prøvd før
- Det går ikke
- Det er ikke slik vi pleier å gjøre her
- Vi har ikke tid til det
- La oss ikke diskutere det nå
- Det er for sent
- Ledelsen vil aldri gå med på dette
- Vår bransje er annerledes
- Det var en god ide. La oss ta den opp seinere
- Det fungerer ikke i praksis
- Det kan ikke være så enkelt
- Det passer ikke med planene våre
- Vi er ikke modne for det
- Det er så enkelt og bra at det sikkert er noen andre som er i gang med det samme

Automatiske nei er en hard nøtt å knekke. Det er mulig å møte dem ved å omforme innvendingene til delproblemer som må løses eller kriterier som må oppfylles. "Det blir for dyrt" kan for eksempel omformes til: Hvordan kan vi gjøre det billigere? Eller vi kan la det være et kriterium for løsning at det ikke skal koste mer enn så og så mye.

Vår kreativitet hemmes i løpet av oppveksten gjennom påvirkning fra skolen og miljøet ellers. En rekke faktorer vil kunne hemme kreativitet, for eksempel:

Redsel
Vi kan være redde for å mislykkes, for å innlate oss på noe nytt og ukjent, for at andre skal reagere negativt osv. Denne redselen fører til at vi lar være å vise kreativitet. Vi holder oss passive i stedet for å ta sjanser.

Tradisjonsbånd
Tradisjoner er i og for seg ofte en god ting for kreativiteten, men de kan også virke hemmende.

Vi er bundet av en mengde regler og normer også når det gjelder måter å tenke på og se ting på. Dette fører til stivhet i tankegangen som gjør det vanskeligere å se ting på en ny måte, og å finne nye løsninger på problem.

Nedvurdering
Nedvurdering av oss selv fører til at vi tror at vi ikke vil greie det. Med en slik innstilling vil vi heller ikke gjøre et forsøk (eller bare gjøre et halvhjertet forsøk), og da vil vi ganske sikkert ikke greie det. Nedvurdering av andre fører til at vi ikke hører ordentlig på andres meninger, råd, forslag og informasjon forøvrig.

Alvor og verdighet
Kreativitet krever ofte at vi tør slippe fantasien løs, og at vi "leker" med forskjellige og ofte litt rare ideer. Hvis det hele blir for alvorlig, kan det være vanskelig å slippe seg løs.

Utålmodighet
Ofte trengs det mye arbeid for å løse et problem. Det kan også være nødvendig med en viss "modning". Dette kan føre til at vi gir opp for tidlig eller at vi velger den første (og ikke nødvendigvis den beste) løsning som dukker opp.

Kommunikasjon
To hoder tenker bedre enn ett, sier et gammelt ordtak. Dette gjelder også for kreativ tenkning. Men for å få dette til å fungere godt, må vi kunne kommunisere, og spesielt må vi kunne lytte til andre. Ofte sitter andre med den lille brikken vi trenger for å få puslespillet vårt til å gå opp. Og for ofte overser vi denne brikken som blir tilbudt oss av andre.

Oppgave 9.3
Hva mener du hemmer kreativiteten? Er du enig i våre forslag?

Oppgave 9.4
Hva gjør du som hemmer dine elevers kreativitet? Hvordan kan du hemme mindre?

Kreative problemløsningsmetoder kan gi svært gode resultater. Ulempen er at de kan være vanskelige å lære og bruke. Ikke fordi de er så vanskelige å forstå eller er så innviklede, men fordi de bryter med gamle vaner.

Vi må forandre tankevaner og vaner når det gjelder oppførsel. Men selv om det er vanskelig, er det mulig. De fleste som prøver, får det til. Aktiv bruk av metodene gjør at vi gradvis forandrer vanene og til slutt går det av seg selv, og da trenger vi kanskje ikke metodene lenger.

Verden og livet i seg selv er dynamisk. Det betyr at det hele tiden er bevegelse, det skjer noe. Og vi som mennesker forandrer og utvikler oss også hele tiden. Vi har selv ansvaret for vårt eget liv og en stor del av ansvaret for hva som skjer med oss.

Når det gjelder vår evne til å løse de oppgaver og problemer vi kommer til å stå overfor, har vi store muligheter til å oppnå mye ved hjelp av vår egen innsats. Vi kan lære oss å bruke mer av våre ressurser på en bedre måte, og vi kan arbeide aktivt med det som hemmer og stimulerer vår kreativitet.

Oppgave 9.5
Noe som virker stimulerende på kreativiteten i noen sammenhenger kan virke hemmende i andre. Og omvendt. Se igjennom det vi har foreslått som kan virke stimulerende eller hemmende og finn i hvilken sammenheng dette kan virke på motsatt måte.

Oppgave 9.6
Ut fra det som er gjennomgått i dette kapitlet og de tidligere: Hvordan kan du gjøre mer for å utvikle din egen kreativitet? Og hva kan du gjøre for å utvikle dine elevers kreativitet mer?