4 CPS som prosessskriving

Å lage en stil, en utredning eller analyse krever ofte kreativitet.

Det meste av det vi har gjennomgått i de tidligere kapitler, gjelder også for denne typen oppgaver. For eksempel vil prinsippet om å dele opp og så sette sammen, gjelde for de fleste oppgaver av denne typen. Vi vil også alltid bruke kriterier til valg og bearbeiding.

Mye vil vi bruke uten å være dette bevisst. Dette kan ofte bli enda bedre hvis vi bevisstgjør hva slags metoder og teknikker vi egentlig bruker. Ofte pleier vi å si at å lære kreative metoder er å ta fram ting vi egentlig kan, finpusse og forbedre dette for så å legge det tilbake i hjernen igjen for mer ubevisst bruk.

CPS er spesielt anvendbart til denne typen oppgaver. Når vi bruker CPS til skriveoppgaver, kaller vi det ofte prosess-skriving. Ofte vil vi da bruke en tilpasset form av CPS, avhengig av problemet.

Vi kan gjennomføre en analyse og også skrive en rapport ved å følge CPS slavisk. I kapittel 3 så vi på et eksempel der problemet var rot. Selve CPS-prosessen gir en analyse som tar utgangspunkt i problemet og som ender opp med en anbefalt handlingsplan.

Vi kan skrive en rapport etter denne trinnvise metoden. Dvs. at vi først beskriver problemet og drøfter dette. Så presenterer vi en rekke fakta. Det trenger ikke nødvendigvis være fakta, det kan også være forskjellige meninger som noen har. Etter dette drøfter vi problemet i mer detalj og eventuelt andre problemer knyttet til det. Så presenterer vi en del mulige måter å løse problemet på. Dette tilsvarer idetrinnet. Løsningstrinnet er da å presentere de løsninger som vi anbefaler gjennomført. Videre kan vi vise hvordan disse oppfyller de kriterier vi setter for en god løsning. På aksepttrinnet vil vi vise hvordan løsningen tilfredsstiller de som kan være involvert. Vi har også muligheter til å drøfte dette videre. På hvert trinn kan vi bruke divergens og konvergens. Divergensen består i å ta opp flere muligheter. Konvergensen i å velge ut de viktigste og beskrive dem nærmere. Og til slutt har vi en anbefalt handlingsplan.

CPS-eksemplet i kapittel 3 kan på denne måten være en disposisjon for en analyse/stil.

En annen framgangsmåte er å først analysere problemet og finne løsninger ved hjelp av CPS. Så setter vi opp en disposisjon der vi tar ut momenter fra denne gjennomarbeidingen. Disse kan da gjerne presenteres i en helt annen rekkefølge enn det de hadde i CPS gjennomgangen.

En tredje måte å bruke CPS til stiler og analyser, er som følger:

Utgangspunkt for problemet er selve stiloppgaven.

Faktatrinnet er å finne flest mulige momenter som kan være med i stilen. Her er det viktig å ha en ukritisk divergens. I fakta, konvergens velger vi ut de informasjonene vi ønsker å ta med i stilen.

Problemtrinnet blir nå helt annerledes enn det vi har gjort før. Det vi nå gjør, er å stille to spørsmål til hvert av momentene vi har valgt ut på faktatrinnet. Disse to spørsmålene er:

- Hva skal skrives om dette momentet?
- Hvordan skal dette skrives?

Idetrinnet blir å svare på disse to spørsmålene. Igjen kan vi ha først en divergent fase hvor vi ukritisk setter opp en del muligheter. Konvergensen blir da å velge hva vi i virkeligheten skal skrive og hvordan vi skal skrive om dette.

Løsnings- og aksepttrinnet kan vi slå sammen til et bearbeidingstrinn. Her tar vi hensyn til de kriterier som vi vil stilen skal oppfylle. Hva skal til for at stilen skal bli bra? Vi setter opp en disposisjon og fyller ut med eventuelt flere momenter i denne.

Handlingsplanen blir å sette opp en plan for hvordan vi videre skal skrive stilen. Og handlingen blir å skrive den.

Vi skal nå se på en konkret framgangsmåte for bruk av CPS til stilskriving.

Stiloppgaven er som følger:

Skriv om Hans Nielsen Hauge og hans betydning for Norge.

Det første vi bør gjøre er å klargjøre litt mer rundt oppgaven. Hvor mange sider skal oppgaven være? For en stil vil det alltid være øvre og nedre rammer som aksepteres. Vi må også vite når stilen skal leveres inn. Og vi bør vite når vi skal få tid til å arbeide med stilen og skrive den.

Før vi begynner å skrive, bør vi ha vurdert hva slags skriveprosess vi skal bruke. En del av dette er å bestemme oss for hvor mye tid vi skal bruke på oppgaven. Hvis vi først skal gå på biblioteket for å låne en bok, for så å lese denne før vi skriver, bør vi ha en arbeidsplan som gjør dette mulig.

Å klargjøre oppgaven består av både å klargjøre hva slags arbeidsprosess vi skal følge, og å klargjøre mer om selve oppgaven og dens faglige innhold. Det siste kan være vanskelig i de tilfeller der vi i utgangspunktet vet lite om det vi skal skrive om.

4.3.2 Fakta

For å løse en oppgave av denne type vil det for de aller fleste være nødvendig å søke hjelp i litteraturen. Det kan være et leksikon eller en av de mange bøkene som er skrevet av eller om Hans Nielsen Hauge. Vi vil lese den litteratur vi har valgt, og velge ut mulige punkter fra denne. I dette tilfellet kan vi også slå sammen fakta og problem.

I første omgang setter vi bare opp en stikkordsliste med momenter. Denne kan se slik ut:

- navn: Hans Nielsen Hauge
- far: Niels Mikkelsen Evenrød
- mor: Maria Olsdotter Hauge
- født: 3. april 1771
- hadde brødre og søstre
- vekkelsespredikant
- politisk tenker
- bedriftsetablerer
- forfatterskap
- arrestasjoner og fengselsopphold
- salg av hjemmebrent
- fiske og handel

Dette er en del informasjoner vi kan karakterisere som fakta, eller stikkord som kan bringe fram flere fakta.

Problemformuleringer kan være:

- Hvordan spre budskapet?
- Hvordan bekjempe sulten?
- Hva skulle han gjøre med den store arbeidsledigheten?
- Skulle han rømme eller la seg fengsle?
- Hva bør velges ut fra hans liv?
- Bør det legges vekt på det religiøse eller det sosiale?
- Osv. osv.

Konvergensen blir nå å velge ut de momenter vi ønsker å ta med i vår stil. Det kan også være å finne tilleggsmomenter til disse. I det hele tatt kan vi her opptre langt friere enn vi ville gjøre ved en skjematisk CPS.

Når vi arbeider på denne måten, har vi allerede en del ideer fra de trinn vi kaller fakta og problem. Idetrinnet blir da å velge ut mer av hva vi skal ta med fra disse trinn. Videre blir det å finne ideer til hva vi skal skrive og hvordan vi skal skrive om det.

Vi begynner her å danne oss vår første oppfatning om hva stilen skal inneholde.

I vårt tilfelle kan det være:

- Litt om familiebakgrunn og oppvekst.
- Bakgrunnen for at han valgte en slik livsoppgave som han gjorde. Her må vi ha med hans store gjennombrytende opplevelse 5. april 1796.
- Hva var hans viktigste mål? Å spre sitt religiøse budskap. Via dette å bekjempe sosial nød.
- Hans aktive arbeid med å etablere bedrifter.
- Hvem var hans motstandere og venner? Lensmenn, prester, regjering, embedsmenn, bønder, arbeidere osv. osv.
- Hvordan gikk det med Hans Nielsen Hauge til slutt?
- Hva var sammenhengen med den franske revolusjon?
- Osv. osv.

Som vi ser er idefasen en blanding av spørsmål og svar. Også her vil vi ofte først kjøre gjennom en fri og ikke-vurderende fase der vi finner på mest mulig. I konvergensfasen vil vi da velge ut hva vi skal skrive og hvordan vi vil gjøre det. Det vil fremdeles være nødvendig å sette inn mer detaljerte opplysninger på enkelte av punktene. Det vil ofte være bortkastet tid å gjøre altfor detaljert arbeid på dette tidspunkt.

Når vi skal finne kriterier for et skriftlig arbeid, er det viktig å ta hensyn til de som skal lese det. Det finnes tilfeller der vi ikke bryr oss om hvem som skal lese, vi skriver først og fremst for oss selv. For en stil må vi ta hensyn til også andre enn oss selv. I første rekke vil det være læreren som skal lese og eventuelt rette stilen.

Kriterier for en stil av denne type, kan være:

- ha med de viktigste punkter
- være logisk og fornuftig bygd opp
- framkalle de tilsiktede følelser og tanker hos leseren
- et klart språk
- få stavefeil
- osv. osv.

Vi vil her velge ut de viktigste kriteriene. Så ser vi tilbake på de ideene vi har valgt og vurderer disse mot kriteriene. Kanskje vil vi da velge ut andre ideer eller sløyfe noen av de vi opprinnelig hadde valgt.

Så vil vi bruke enkelte av kriteriene til å finne flere momenter eller delmomenter som vi ønsker å ha med. Nå begynner vi å bli noe mer restriktive i hva vi tar med.

Etter at vi har valgt kriteriene kan det ofte være fornuftig å starte helt på nytt. Vi bør se gjennom alt vi har gjort hittil, og vurdere om vi ønsker forandringer. Kanskje finner vi at det er bra slik det er, eller kanskje vi til og med finner at vi vil skrive stilen på en helt annen måte. Vi fortsetter med slike nye runder helt til vi er rimelig fornøyd.

Nå setter vi opp den endelige disposisjon for stilen. Det betyr å velge ut de momenter vi skal skrive om og rekkefølgen de skal være med i. Vi trenger ofte ikke å sette opp en ny liste, det holder å nummerere de punktene vi har laget tidligere.

Når den endelige disposisjon er satt opp, kan vi arbeide videre med de momentene som skal med. Hver av disse er en liten del av stilen som vi kan arbeide selvstendig med og gi mer kjøtt på beina.

Vi er nå klare til å skrive. Men også nå kan vi se om vi ønsker å tilføye flere ideer eller momenter. Vi kan også nok en gang vurdere hvordan vi skal skrive om de forskjellige momentene.

Nå er endelig tiden kommet til å skrive stilen. Hvor lang tid vi bruker på de foregående trinn, avhenger av oppgaven og av oss selv. Til å begynne med vil ofte en slik omstendelig skriveprosess ta lenger tid enn slik vi vanligvis arbeider. Når vi får trening, vil vi skrive raskere. Målet med å bruke en slik prosess er å skrive en bedre stil på kortere tid. Det skal også være morsommere og mer interessant å arbeide med stilen. Som en elev sa etter å ha trent på en slik prosessframgangsmåte: "Før var problemet at jeg hadde for lite å skrive om, nå er problemet at jeg har for mye".

Nå er du sikkert spent på å lese den stilen som ble resultatet av vår prosess. Her kommer den:

Hans Nielsen Hauge ble født 3. april 1771 på gården Hauge i bygda Tune i Østfold. Hans mor var Maria Olsdotter Hauge. Hans far, Niels Mikkelsen Hauge, hadde guttenavnet Evenrød før han giftet seg med Maria og tok etternavnet Hauge etter hennes gård.

H.N. Hauge fant seg dårlig til rette i barndommen og ungdommen. Han arbeidet med det ene og det andre, men ble aldri helt fornøyd. Han var også plaget med religiøse grublerier.

Selv om han selv ikke led den verste materielle nød, fikk han se nok av den fattigdom som preget datidens Norge. Hungersnøden tok livet av mange, barn som voksne. Barken var flekket av trærne mange steder for å brukes til barkebrød. Med dette usunne og usmakende vomfyllet forsøkte de fattigste å overleve. Seinere i livet fikk Hauge også se den andre siden av dette samfunnet. Rikfolk som levde i en overdådig luksus.

5. april 1796 er en av de viktigste datoer i norsk historie. Hauge er ute på jordet og pløyer. Det er da han får sin store religiøse opplevelse. Denne er så personlig at han forteller få mennesker hva den går ut på. Først tyve år seinere skriver han om noe av dette i en av sine bøker. Opplevelsen synes å være det som mystikerne kaller en opplevelse av det guddommelige og som kristne kaller en åpenbaring.

Vi vet at etter denne opplevelsen var livsløpet lagt for Hauge. Han viet sitt liv til kamp mot uvitenhet, fattigdom og undertrykkelse. Hauge er først og fremst kjent som Norges største vekkelsespredikant. Men han var ikke bare dette. Han var også en stor religiøs og politisk tenker som hadde store praktiske mål.

Hauge og vennene hans etablerte mange nye bedrifter. Disse var eid og styrt av alle eller noen av de som arbeidet der. Bedriftene var basert på at de skulle gi den enkelte et trygt økonomisk utkomme, arbeid i et godt sosialt fellesskap og bedre muligheter til sin religiøse utøvelse. Norge skulle reformeres via en religiøs vekkelse og en fredelig økonomisk revolusjon.

Hauge skrev mange bøker. Disse ble spredd i titusentall utover hele Norge.

Hauge kom med mange og harde angrep på tidens prester. Mange ble hans fiender, men noen ble også hans venner. Det norske handels-, reder- og jordeier-aristokratiet så bevegelsen som en farlig trussel. De suksessfulle nye bedriftene var en farlig konkurrent til store deler av det etablerte næringsliv.

Få år tidligere hadde bondeopprøreren Lofthus dødd på Akershus festning før han var dømt for noe som helst. Den dansk-norske regjering var Hauges farligste motstander. Den franske revolusjon i 1789 og andre sosiale bevegelser hadde skremt aristokratiet langt utenfor Frankrikes grenser.

Hauges motstandere viste ingen nåde og brøt endog sine egne lover. 25. oktober 1804 ble Hauge arrestert på den papirmølla i Eiker han selv hadde vært med å starte. Dette var starten på noe som skulle bli en av norgeshistoriens største rettsskandaler. Først 23. desember 1814 faller den endelige dom. Hauge frifinnes på de fleste punkter. Dommen begrenses til en bot på 1000 riksbanksdaler, sølv verdi.

Selv om Hauge lenger ut i fengselsoppholdet fikk lov å tilbringe en del tid i frihet, hadde den usunne soningen fullstendig ødelagt hans helse. Han var flere ganger nær ved å dø. Motstanderne hadde greid å tilføre Hauge og hans bevegelse alvorlige slag.

Til tross for motarbeidelsen og forfølgelsen, greide Hauge å skape en bevegelse som skulle ha betydning for Norge langt etter hans tid.

Bevegelsen bidro mye til en ny selvtillit, samfølelse og selvstendighetsfølelse hos den vanlige mann og kvinne i Norge. Den var en viktig del av grunnlaget for den sosiale og politiske frigjøringskamp som fulgte utover i det nittende og tyvende århundre. Både den kristne lekmannsbevegelse og arbeiderbevegelsen hentet mye fra Hauge og hans venner.

Klokken 4 om morgenen 29. mars 1824 døde Hans Nielsen Hauge.

CPS kan være en nyttig hjelp til denne typen oppgaver. Når elevene behersker metoden, kan de skrive bedre stiler på kortere tid. Samtidig vil de synes det er mer interessant og morsommere å løse slike oppgaver. Vi har mange erfaringer som bekrefter dette.

Dessverre kan CPS og andre metoder for prosess-skriving også mis-

brukes. De gjøres til en slags tvangsprosess som elevene føler mer som en plage enn som et hjelpemiddel. Dette avhenger av læreren. Det finnes ingen undervisningsmetode som er så god at den ikke kan bli dårlig i gale hender.

For at du skal kunne lære elevene å bruke CPS på en god måte, må du selv forstå og kunne bruke CPS (til en viss grad). Du må også være var på og ta hensyn til elevenes reaksjoner. Hvis de trives med metoden er det bra. Hvis de mistrives, er det ikke bra.

Oppgave 4.1
Bruk CPS til å skrive en stil, artikkel, avisinnlegg eller lignende.

Oppgave 4.2
Kan CPS på de måter som er gjennomgått i dette kapitlet, brukes i din undervisning? I så fall til hva og hvordan?