2 Viktige prinsipper

Den enkleste måten å øke kreativiteten på, er å gjennomføre noen få og enkle prinsipper. Disse prinsippene er i teorien enkle, men kan være vanskelige å gjennomføre i praksis.

Vi skal i dette kapitlet se på de viktigste prinsippene når det gjelder å øke kreativiteten både hos barn og voksne.

2.1 Utsett vurdering

Når en gruppe mennesker sammen forsøker å finne ideer, skjer det ofte på følgende måte: En person kommer med en ide og så blir denne diskutert og vurdert. Så kommer en ide til og den blir diskutert og vurdert. Ofte er det slik at vi bruker mest tid på å diskutere og vurdere de ideene som vi til slutt likevel ikke bruker.

Også når vi arbeider alene, kan det hende at vi bruker en slik framgangsmåte.

En bedre måte å arbeide på, er å slippe fram mange ideer før vi vurderer eller diskuterer. Vi vil da få flere ideer på samme tid og ofte også bedre.

Når vi utsetter vurderinger, betyr dette at vi bruker tiden til å finne nye ideer istedenfor å vurdere de ideene vi allerede har. Vi tillater oss selv og andre frihet til stadig å finne nye ideer.

Å utsette vurderingene betyr ikke at vi ikke skal vurdere. Det betyr at vi skal vente litt. Når vi har en del ideer, kan vi begynne å vurdere og velge ut de beste. I praksis fører dette til at vi da bruker mer tid på å diskutere de ideene vi kanskje kommer til å bruke.

Undersøkelser viser at selv en så enkel metode som å utsette vurderingene, kan ha stor virking. Når vi klarer det, får vi flere ideer og kvaliteten blir bedre.

Spesielt i undervisning er det viktig å utsette vurderingene. Vi må få tid til å la kunnskapene synke inn, prøve dem ut og gjøre våre egne erfaringer.

Et godt eksempel er skriving av stil og andre oppgaver. Hvis vi skal lære å skrive godt både i innhold og form, må vi kunne slippe oss løs. Hvis vi for eksempel skal skrive en levende skildring av et landskap, må vi leve oss inn i det slik at vi ser og opplever landskapet når vi skriver om det. Det er vanskelig å få dette til hvis hjernen samtidig er sterkt konsentrert på rettskrivningen. Vurderingen av rettskrivningen må her utsettes til den første skrivingen er ferdig.

Det er begrenset hvor mange ting vi greier å ha i hodet samtidig. Å utsette vurderinger gjør at hjernen kan bruke mer av sin kapasitet på det den i øyeblikket skal arbeide med.

Erfaring viser at mennesker utfolder seg mer, lærer fortere og vokser mer som mennesker, hvis de er i et miljø som praktiserer utsettelse av vurdering. Å utsette vurderingene, betyr at vi skal vurdere seinere. Spørsmålet er når vurderingen bør komme og hvordan den bør være.

I oppdragelsessituasjoner kan det være riktig å gi vurderingen så raskt som mulig og det kan være tilfeller der en aldri skal vurdere.

Et annet viktig prinsipp innenfor kreativitet er å finne det positive. Ordtaket: "Om det er aldri så galt, så er det godt for noe", er et uttrykk for dette.

De færreste ideer er perfekte. En ide lykkes ikke på grunn av sine svakheter, men på grunn av sin styrke. Et produkt selger ikke på grunn av manglene, men på grunn av sine fortrinn. Du får til det du gjør, ved hjelp av dine kunnskaper, ferdigheter og evner, og ikke ved hjelp av alt det du ikke kan.

Hvis du skal lære en elev å skrive bedre stil, er den beste framgangsmåten ofte å gjøre eleven klar over hva han eller hun får godt til. Sørg for at du er sikker på at elevene har forstått hva de får godt til. Ofte er ikke elevene selv klar over hva de gjør godt.

Det er viktig å låse dette for elevene slik at de fortsetter å gjøre dette godt. Det vil ofte være den beste måten å bli flinkere på, at de lærer å gjøre dette enda bedre.

Et råd som vi ofte gir i denne sammenheng, er at læreren alltid skal finne minst tre ting som er bra med stilen. Minst!! Og så skal han foreslå en eller maksimalt to ting som eleven skal arbeide videre med. Ofte vil det være ting som eleven gjør bra og som det derfor kan være lurt å arbeide enda mer med. Maksimalt en ting av det det skal arbeides videre med, skal være av typen svakhet. Det vil si noe som gjøres mindre bra.

Det hender at elever finner enkelte fag kjedelige. Men alle fag inneholder noe som kan være interessant eller morsomt. Prinsippet om å finne det positive er derfor også av denne grunn svært viktig innen undervisning og læring. Og dette er ofte en av de viktigste og også vanskeligste oppgaver for en lærer, å gjøre elevene klar over hva som kan gjøre faget interessant, spennende eller morsomt.

Når en spør voksne mennesker om hvilke fag de likte best den gangen de gikk på skolen, så sier svaret ofte mer om læreren enn om faget. For når vi spør hvorfor de likte dette faget spesielt godt, er svaret ofte: "På grunn av læreren". Læreren gjorde faget levende, morsomt og interessant.

Dette prinsippet er viktig på mange områder. De fleste av oss lever et liv som inneholder opplevelser som vi gjerne vil ha, men også det motsatte. Det er nødvendig å kunne glede seg over de ting vi har å glede oss over. For å få det til, er det nødvendig at vi er i stand til å se hvilke ting vi har å glede oss over. Dessverre kan det skje at vi først når det er for seint, oppdager hva det var vi hadde.

De færreste mennesker er perfekte ifølge vår oppfatning av hvordan et menneske skal være. (Eller kanskje er det perfekte også å ha feil og svake sider). En definisjon på en venn er en som kjenner dine svakheter og dårlige sider og likevel liker deg. I samvær med andre mennesker er det viktig å være i stand til å se deres gode sider. Dette er spesielt viktig med barn og ungdom. For en lærer er det en nødvendighet.

Det tredje viktige prinsippet i kreativitet er å utsette valg. Dette er ikke så viktig som de to foregående, men er likevel verdt å merke seg.

Når en person eller en gruppe arbeider med en oppgave, viser det seg ofte at de velger den "første og beste" løsningen. Det er ofte slik at dette ikke er den beste løsningen.

Det finnes ofte en uuttalt minste terskel som en ide eller løsning må oppfylle. Denne terskelen er et uttrykk for hva som er minimum kvalitet for godtagelse. Når det kommer et forslag som er over denne terskelen, blir dette godtatt. Med en gang vi har et forslag som er over minsteterskelen, vil det være vanskeligere for nye forslag å bli godtatt. Ofte vil den videre diskusjon være rettet mot å rettferdiggjøre løsningen som først ble valgt.

Dette gjelder spesielt når vi arbeider med problemer. Mennesket er løsningsorientert. Det betyr at vi gjerne vil komme raskest mulig ut av problemet og over i en løsning.

Hvis vi tar oss tid til å vente med beslutningen, vil vi gi flere forslag en mulighet. Vi får også tid til å tenke oss bedre om. Noe som kan føre til at vi til slutt finner en bedre løsning.

Det viser seg at vi bruker forskjellige deler av hjernen til forskjellige typer aktivitet. Dette kan bety at vi bruker visse deler av hjernen når vi arbeider med matematikk og andre når vi sitter og tegner.

En enkel måte å øke kreativiteten på er å bruke arbeidsmetoder vi kan, til andre oppgaver enn det vi pleier.

Vi aktiviserer ofte forskjellige deler av hjernen ved hjelp av sansene. En av de beste måtene å øke kreativiteten på, er å trene sansene. I praksis betyr dette at vi utsetter sansene for mange forskjellige inntrykk.

Ta for eksempel hørselen. Vi kan høre på musikk, gjerne musikk av annet slag enn det vi vanligvis gjør. Vi kan sette oss helt rolig og høre lyder som finnes rundt oss. Vi kan gå ut og prøve å lytte etter de lyder som kommer fra fugler. Og vi kan lytte til lydene fra vår egen kropp.

Hjernen aktiviseres også ved å forestille oss bruk av sansene. Hvis vi for eksempel skal skrive en stil om hvordan det er å være barn i Stockholm, kan vi gjøre dette ved å samle informasjon og bearbeide den logisk og strukturert. Vi vil få andre tanker og ideer hvis vi prøver å forestille oss hva et barn i Stockholm ville høre av lyder. Og kanskje andre hvis vi prøver å forestille oss hva et barn i Stockholm ville se. Og igjen helt andre hvis vi forestiller oss hva slags følelser og tanker et barn i Stockholm vil ha. Vi kan gjøre dette ved å forestille oss barnet eller ved å forestille at vi selv er dette barnet i Stockholm.

Også i et fag som matematikk kan vi bruke denne typen metoder. Vi kan se på en matematisk formel som vi vet er riktig og så spørre oss selv hva er det vi føler når vi ser på den. Vi kan også tenke etter hvilken farge eller lyd vi forbinder med denne formelen. På denne måten vil vi knytte andre deler av hjernen til observasjonen og opplevelsen av en matematisk formel. Det er mulig at dette kan høres merkelig ut, men gode matematikere bruker ofte den slags metoder.

Ofte har vi flere ideer som alle har sine gode sider. Det kan da være mulig å ta det gode fra forskjellige ideer og sette det sammen til nye ideer.

Vi ser på hver ide som bygd opp av klosser. Vi tar noen klosser fra hver ide og bruker dem til å bygge opp nye ideer.

Figuren illustrerer dette.

Som et eksempel kan vi ta problemet med å annonsere etter en ny fagmedarbeider til firmaet vårt. Vi har følgende ideer:

- Plant en plakat på månen.

- Annonser på nytt i fagtidsskrift.

- Delta på messer og konferanser.

- Personlige brev eller telefoner til aktuelle kandidater.

Fra disse ideene kan vi komme fram til følgende nye ide:

- En ny annonse. Som blikkfang har den et bilde av en astronaut som planter en plakat på månen. Annonsen rykkes ikke inn, men lages som et flyveblad som blir delt ut på en messe eller en konferanse.

I kreativitet bruker vi ordet problem på en litt spesiell måte. Med problem mener vi forskjellen på det vi har og det vi ønsker, eller forskjellen på den situasjon vi er i og den situasjon vi ønsker å være i. For at noe skal være problem må det derfor være et gap (forskjellen) og et ønske om å overskride gapet (gå fra nå-situasjon og til ønsket situasjon).

I mange tilfeller vil det være riktigere å bruke ordet utfordring eller oppgave i stedet for ordet problem. Mange som ønsker å være kreative og se positivt på ting, liker ikke å bruke ordet problem og vil heller snakke om utfordringer. Men uansett hva du kaller det, det viktigste er hva du gjør. I denne boka bruker vi ordet problem slik som forklart over, du kan bruke det ordet du vil.

Oppgave 2.1
De viktigste prinsippene i kreativitet er: Utsett vurdering, finn det positive og utsett valg. Er du enig eller uenig i disse påstandene?

Oppgave 2.2
Selv om det er viktig å utsette vurderinger i mange tilfeller, er det ikke alltid riktig. Det finnes situasjoner både innen kreativitet og undervisning der det er riktig å vurdere så fort som mulig. Hvilke situasjoner er det? Når er det riktig å utsette vurdering og når er det riktig å ikke gjøre det?

Oppgave 2.3
Når er det riktig å utsette valg og når er det riktig å ikke gjøre det?

Oppgave 2.4
Når er det riktig å se det positive og når er det ikke riktig?

Oppgave 2.5
I hvilke fag og i hvilke tilfeller i din undervisning er det riktig å bruke de prinsippene som er gjennomgått i dette kapitlet? På hvilken måte kan du da bruke dem?