11 Resultater av kreativ undervisning

I dette kapitlet gjennomgår vi resultatene av et prosjekt ved Raumyr barneskole der målet var å gjøre elevene mer kreative. Resultatene fra dette arbeidet kan mer enn teori og utenlandske forskningsresultater, vise hva det i praksis kan komme ut av opplæring i og praktisering av kreativ undervisning. Sant nok er lærerne ved Raumyr barneskole spesielt ansvarsbevisste, initiativrike og innsatsvillige for å vedlikeholde sin gode undervisning og gjøre den bedre både for sine elever og seg selv. Men det er sikkert også mange andre lærere i norske skoler, kanskje de aller fleste. Det er derfor rimelig å vente at også andre lærere kan få tilsvarende resultater hvis de forsøker å gjøre sin undervisning mer kreativ.

Hensikten med denne boka er å formidle de samme kunnskapene som vi formidlet til lærerne på Raumyr, til andre lærere. Boka inneholder det samme og noe mer enn det som gikk inn i opplæringen på Raumyr. En bok er selvsagt ikke det samme som et kurs med personlig kontakt, men mesteparten av kunnskapene kan du tilegne deg også ved å lese en bok og å trene på egen hånd. Forutsetningen er at du virkelig trener og enda mer at du bruker de kunnskapene du allerede har.

Opplæringen av lærerne på Raumyr var bygget opp som en veksling mellom kurs, seminarer og veiledning. I tillegg arbeidet lærerne selv med å utvikle og tilpasse teknikkene og metodene til sitt eget undervisningsopplegg. Opplæringen kan deles inn i følgende hoveddeler:

Et to-dagers kurs i kreativitet.  
Dette inneholdt CPS og la spesielt vekt på å bevisstgjøre hva som fremmet og hemmet kreativiteten.

Et-dags kurs i kreativ undervisning.  
Her la vi spesielt vekt på hvordan undervisningen kunne gjøres mer kreativ, blant annet hvordan CPS og prinsippene for CPS kunne bygges inn i undervisningen i forskjellige fag. Vi brukte også tid på å identifiserte hva som fungerte kreativt og hva som virket hemmende i det lærerne allerede gjorde.

Før neste kursdag arbeidet lærerne med egne forslag til hvordan deres undervisning kunne gjøres mer kreativ.

Vi fra Norsk Institutt for Kreativitet og IPO A/S, gjennomgikk alle lærebøkene som ble brukt på skolen. Ut fra dette lagde vi 20 eksempler på hvordan vi ut fra disse kunne utvikle kreativ undervisning. Eksemplene kunne være nyttige i seg selv, men de var først og fremst illustrasjoner på hvordan dagens lærebøker kunne brukes til å gjøre undervisningen mer kreativ.

Et-dags kurs i kreativ undervisning. 
Her arbeidet vi videre med hvordan prinsippene, metodene og teknikkene kunne brukes i undervisning. Vi tok blant annet utgangspunkt i det arbeidet som var gjort siden forrige kurs.

En dag med personlig veiledning.  
De lærerne som ønsket det, kunne denne dagen diskutere det de ønsket med kurslederne og få deres kommentarer og råd.

Et-dags kurs i Prosess Orientert Skrivning, POS.  
Dette var ikke en del av vårt opplegg, men innholdet, holdningene og metodene i dette kurset passet godt sammen med det som gikk inn i opplæringen i kreativ undervisning.

En dag med avslutning og oppsummering. 
Her ble det også gitt tips og råd om hvordan lærerne kunne arbeide videre med å utvikle kreativ undervisning.

Som det går frem av dette, var opplæringen i kreativ undervisning av relativt begrenset omfang, samlet ca. en uke. Dette var tilstrekkelig til å gi markerte resultater. Evalueringer i form av anonymt utfylte evalueringsskjemaer, viste at prosjektet hadde gitt gode resultater både for lærerne og elevene. De viktigste av resultatene fra disse evalueringene er presentert i dette kapitlet.

Mye av den undervisningen som drives i norsk skole, virker utviklende på elevenes kreativitet. En av de viktigste måtene å gjøre undervisningen mer kreativ på, er derfor å gjøre mer av denne type undervisning. For å få til dette, er det nødvendig at lærerne først blir bevisst hva av deres undervisning som virker kreativt utviklende og hvorfor. Det er lettere for dem å gjøre mer av det de allerede gjør, eventuelt å utvide dette til også andre situasjoner og fag, enn å lære helt nye metoder for undervisning.

En av opplæringens viktigste målsetninger var derfor å bevisstgjøre hva i lærerens egen undervisning som stimulerer og utvikler kreativiteten.

Det viste seg at et markert resultat av vurderingen, var at de fleste lærerne var blitt bedre bevisst det kreative i sin egen undervisning.

15 av 18 svarte at de klart har blitt mer bevisst sin egen kreative undervisning. 1 er det av og til, 1 synes det er vanskelig å svare på, og 1 tror det har blitt bedre. Siden den siste tenker mer over å gi opplegget en mulighet for en "kreativ vri", må vi vurdere at også denne læreren er blitt mer bevisst hva som er kreativ undervisning.

Noen eksempler fra lærernes uttalelser:

- Ja, fordi jeg nå er blitt flinkere til å spille på elevenes viten/interesse.

- Ja. Det er blitt fokusert mer på det som fremmer, mer enn det som hemmer.

- Jeg tenker mer kreativitet i måten jeg gir oppgaver. Det som i den sammenheng er veldig positivt, er at jeg får så mye hjelp av elevene.

- Tror i grunnen en viss form for kreativ undervisning alltid har vært til stede.

- Ja, det var det morsomt å oppdage.

- Ja, jeg kjenner godt når jeg er på sporet.

- Ja, men jeg er ikke ved veis ende.

- Elevene har alltid blitt hørt på når de kommer med forslag til løsning.

- Har prøvd å tilrettelegge undervisningen slik at elevene har hatt mulighet til å utvikle sine evner.

- Være åpen for elevenes ideer og muligheter. Ikke være bundet av lære-

boka og gitte oppgaver.

- Mange av formingsoppgavene som jeg har brukt før har vært gode

kreative oppgaver.

 

11.3 Bevisst egen hemmende undervisning

Mye av den undervisningen som foregår i norsk skole virker hemmende på elevenes kreativitet og deres utvikling forøvrig.

Et av hovedmålene med opplæringen er å bevisstgjøre lærerne på hva i deres egen undervisning som virker hemmende og hvorfor. Tanken er at ved en slik bevisstgjøring, vil de kunne gjøre mindre av det som virker hemmende.

Også her tyder besvarelsene på at 15 til 16 av lærerne var blitt mer bevisst hva i sin undervisning som virker hemmende på elevenes kreativitet. Det virker som om dette for en del av lærerne også har ført til konkrete tiltak i undervisningen.

Noen eksempler fra svarene er:

- Prøver å passe meg for svar/ytringer som virker stengende/hemmende på kommunikasjonen.

- Har erfaring fra et par formingsoppgaver der jeg hadde tenkt ut min måte å gjøre det på. Prøvde å formidle dette til elevene, men forsto på reaksjonen at jeg var for "styrende". Deres produkt, når de fikk følge sine egne ideer, ble langt mer kreativt enn jeg hadde tenkt meg.

- Ja. I faget sløyd har jeg brukt for mye modeller og for liten tid på motiveringsfasen. Dette har jeg endret, resultatet blir et større mangfold i oppgaveløsningen.

- Er ikke fri for vurdering. Men jeg kan ta meg i å gjøre det. Det er ikke så ubevisst nå.

- Jeg jobber med det. Har kommet et godt stykke på vei.

 

Hvis antagelsene over om de positive virkningene av økt bevisstgjøring er riktige, bør dette også ha konkrete følger. Dette gjelder både et bevisst forhold til det å utsette vurderinger og til den økte forståelsen av hva som stimulerer og hemmer.

Allerede under de tidligere punktene, har vi sett at lærerne har gitt eksempler på hvordan den økte bevisstgjøringen har ført til konkrete tiltak i undervisningen. Det går fram av undersøkelsen at alle blant de 18 som har deltatt i denne evalueringen, kan vise til konkrete resultater av prosjektet.

Det er selvsagt ikke alltid mulig å si hva som skyldes hva i opplegget. Skyldes for eksempel et konkret tiltak i undervisningen økt bevisstgjøring eller aktiv bruk av kreative metoder?

Noen eksempler fra lærernes egne vurderinger av hva den økte bevisstgjøring har ført til, er:

- Var nok mer kontant til å avgjøre diskusjoner/meningsytringer for lettvint tidligere enn nå. Stoppet når førstemann kom med riktig svar.

- Setter mer pris på personlige løsninger hos elevene. Vurderer elevene og elevenes arbeid mer positivt. En leter etter det positive mer enn det som er negativt (feil).

- Prøvd å gi oppgaver som gir elevene reelle muligheter til egne løsninger.

- Laget grupper der elevene hjelper hverandre til en god arbeidssituasjon, "sterke/svake", alle blir akseptert i gruppa.

- Sjøltilliten og det positive sjølbildet hos elevene har forsterket seg. De kaster seg over oppgavene. Har arbeidsglede!

- Gitt elevene signaler om at deres vurderinger/valg er viktige.

- Lar i større grad elever være med på å planlegge, bestemme, ta ansvar.

- Ved at elevene fortsatt får oppgaver som de må tenke ut løsningen på, og gi dem trygghet så de våger å fremme egne meninger.

- Det hender at jeg bruker elevene som idegiver i oppgaver. Og vi finner sammen ut hvordan problemer kan løses.

- Nå tar jeg elevene enda mer med på råd når det gjelder hvordan "oppgaver" skal løses. Elevene har mange gode forslag som jeg kan bygge videre på.

- Er blitt mer forsiktig med å komme med ferdige løsninger på problemer. Har latt elevene fått tid til å tenke selv.

- Stiller flere spørsmål til elevene nå, er mer tilbakeholden med å gi ferdige løsninger, svar.

- For eksempel i norsk: Mindre formaltrening, mer vekt på det innholdsmessige - språklige virkemidler.

 

En effektiv måte å øke kreativiteten på, er bruk av såkalte kreative metoder og teknikker. Undersøkelser viser at bruk av slike metoder kan øke kreativiteten blant skoleelever og studenter.

En av de mest effektive metoder i denne forbindelsen er CPS. Denne er rapportert til å være suksessfull i opptil nitti prosent av de tilfeller der den er brukt til dette formål. CPS-metoden inngikk i den opplæringen som foregikk ved Raumyr skole. Det ble også gitt konkret opplæring i hvordan bruke CPS og modifiserte utgaver av CPS i forskjellige fag.

17 av 18 svarte at de har brukt de metoder og teknikker som inngikk i undervisningsopplegget, i egen undervisning. Enten i helhet, deler av eller i modifiserte utgaver.

Det er igjen selvsagt vanskelig å skille ut hvilke av undervisningstiltakene som skyldes de konkrete metoder, hva som skyldes bevisstgjøring av egen tidligere kreativ undervisning, eller utsatte vurderinger.

Her følger noen eksempler på lærernes egne utsagn:

- Ja, i forenklede opplegg i 1.-3. klasse, uten å være innom alle fasene hver gang.

- Jeg har brukt deler av metoden.

- Brukt nyvunnen kunnskap i undervisningen.

- Jeg har brukt metoden i to-tre matematikkopplegg og deler av den ganske ofte.

- Ja, hele prosessen noen ganger, andre ganger deler av den.

- Jeg har brukt KPL, tilpasset forholdene i ulike oppgaver i o-fag.

- Mer kreativ virksomhet i musikkfaget. Grupper har lagd talekor/arrangementer til framføring.

- Tenker kombinasjon mellom det jeg har gjort tidligere - kan det gjøres annerledes - bruke elevenes ideer i større grad. Flinkere til å evaluere sammen med elevene.

 

11.6 Lærerne er blitt flinkere til å utsette vurderingene

Kanskje det aller viktigste prinsipp å sette ut i livet for å øke elevenes kreativitet, er å utsette vurderinger. Dette betyr ikke at vi ikke skal vurdere, men at vurderingen skal komme på et seinere tidspunkt enn det som ofte er vanlig ellers.

De fleste metoder og teknikker innenfor kreativitet har dette prinsipp innebygd. Ofte er hensikten med opplæringen i bruk av slike metoder og teknikker, å innarbeide utsettelse av vurderinger.

Forskning viser at hvis dette prinsippet praktiseres, vil det i seg selv være nok til å øke kreativiteten.

16 av 18 lærere mente at de er blitt flinkere til å utsette vurderinger. De resterende 2 svarer kanskje eller muligens.

Det er klart at de fleste lærerne mener at de er blitt mer bevisste på å utsette vurderinger og at de også er blitt flinkere til dette i praksis.

Utdrag fra svarene:

- Ja, jeg er blitt flinkere til å utsette vurdering. Det gjøres bevisst!

- Jeg tenker mer over å utsette vurderingen, men det er ikke alltid jeg synes det passer å vente.

- Ja, jeg har blitt oppmerksom på viktigheten av å utsette vurderingen min.

- Jeg har absolutt blitt mer bevisst når jeg vurderer og måten å vurdere på. Jeg gjør bevisste forsøk på å utsette den, og synes nok at jeg lykkes i noen grad.

Flere lærere forteller også at å utsette vurderingene har ført til resultater. Eksempler på utsagn om dette er:

- Resultatet er at alle er blitt mer frimodige til å komme med det de synes/mener uten å være redde for å si noe "galt".

- Jeg får på denne måten mye hjelp av elevene i hvordan vi skal lære og hvordan vi lærer best.

- Jeg har blitt mer bevisst på å ikke vurdere forslag underveis.

- Jeg tenker gjennom mulige løsninger/forslag/ideer på forhånd. Er nøye med å sette kriterier for løsning, men lar elevene kjøre løpet når jeg først har gitt grønt lys. Viktig med vurdering sammen med elevene og for egen del. Et "mislykket" resultat kan ha hatt en vellykket prosess.

 

11.7 Elevene er blitt flinkere til å utsette vurderinger

Et av målene var å få lærerne til å bli flinkere til å utsette vurderingene. Denne kunnskapen skulle så overføres til elevene slik at de også ble flinkere til å utsette vurderinger.

Dette vil igjen ha virkning på elevenes kreativitet. På den ene side ved at de vurderer hverandre mindre, men aller viktigst, ved at de blir flinkere til å utsette vurdering av sin egen innsats.

10 av 18 lærere svarte bekreftende på at elevene kan ha blitt flinkere til å utsette vurderingene. 5 svarte at de ikke vet, og 1 svarte klart nei. 1 mente at elevene ikke vurderer fordi de ikke har mulighet til å greie det. 1 fortalte om vanskeligheter med å få elevene til å holde vurderingene av medelevers utsagn tilbake.

Noen eksempler på svarene er:

- Har ført til at de hører på alle som vil ha ordet uten å avbryte, selv om tingene er blitt sagt før o.l.

- Ja, de godtar at vi kan ha flere forslag, og at vi tenker over dem en tid før vi tar bestemmelser.

- Nei. De fleste elevene er veldig raske til å vurdere seg selv, særlig når det gjelder ting de synes de ikke får til (negativ vurdering).

- Elevenes arbeid blir mer lystbetont. Kreativ/prosesskriving. Skrive er mer gøy. Rødblyanten er nesten borte. Skriveglede. Elevenes forslag blir tatt på alvor. De føler mer ansvar for egen læring.

- Når de er klar over at de skal gjøre det.

- Vi arbeider med saken!

- Ja/vet ikke, i de øvelsene hvor metoden bevisst er brukt utsettes vurdering, jeg er blitt mer usikker i forhold til undervisningen ellers.

- De er blitt flinke til å godta (alle) forslag til ord/beskrivelser/ytringer/ulikheter.

 

Et av hovedmålene med prosjektet var å gjøre elevene mer kreative. Mange av de andre resultatene vil direkte eller indirekte føre til en økt kreativitet hos elevene.

Vi spurte også lærerne direkte om deres egen vurdering av dette.

10 av 18 lærere mente at elevene er blitt mer kreative eller at de antar at så er tilfelle. 7 svarte at de er usikre på dette. 1 mente at det var mer kreativitet hos elevkullet før det vedkommende har nå.

Noen eksempler på svar er:

- Antar/tror ganske sikkert at de skriver mer kreativt/leser bedre osv. enn de ville gjort uten.

- Ja, til en viss grad. De viser mer interesse for å løse problemer på en kreativ måte og føler mer ansvar for det de gjør.

- Elevene er tryggere til å prøve ut egne løsninger.

- Ja, jeg tror de føler at de blir tatt mer på alvor.

- Litt. Kan sikkert bli bedre med trening.

- Har ikke noe som jeg kan bedømme det ut fra. Det vil heller vise seg senere i livet.

- Jeg tror en del av elevene er blitt mer kreative fordi vi tenker mer systematisk på det, og har noen flere teknikker for å få fram kreativiteten hos alle. En del elever var kreative før også.

- Elevene er definitivt blitt flinkere til å skrive selv, altså på det området jeg bevisst har arbeidet med dem. Er usikker på den generelle overføringsverdien så langt.

- Ja, i den forstand at mangfoldet i oppgaver øker og at flere deltar i utformingen av frie oppgaver.

- Det mener jeg så absolutt. Det viser seg i alt det skriftlige arbeidet, løsning av tegnearbeider av ulike slag, og til den positive holdningen de har til å gå løs på arbeider.

 

Opplæringen hadde også andre siktemål. Noen av disse skulle komme som en direkte følge av det som ble undervist, andre som en indirekte følge av andre resultater. Andre virkninger kan både være for lærerne og elevene.

Allerede i det foregående har vi sett at prosjektet har ført til såkalte andre virkninger. Dette kan være at elevene har fått mer tro på seg selv, kaster seg med større iver over oppgavene, eller at deres arbeid har blitt mer lystbetont.

I kapittel 11.10 der lærerne blir spurt om å fortelle om de viktigste resultatene av prosjektet, vil vi også få med noe av det vi her kaller andre virkninger.

Vi skal se på eksempler på svar på spørsmål om prosjektet har hatt noen indirekte virkninger for lærerne, elevene, skolen, miljøet osv.

Noen eksempler fra disse svarene er:

- Det har hatt en bevisstgjørende virkning.

- Det er bra at en blir bevisst på at noe en har gjort før er bra. Jeg har også blitt mer bevisst i forhold til kreativitet.

- Det har vært godt å bli bevisst på/fått trygghet for at vi er/har vært en kreativ gjeng på skolen.

- For meg: Blitt mer bevisst, mer åpen for flere og varierte løsninger på problem. Flere tilfredse elever.

- Større variasjon og bredde i oppgavene.

- Det er det ikke lett å svare på. Ideen, tanken med prosjektet ligger nok bak i det daglige arbeidet.

- Jeg tror at jeg/vi tenker mer på kreativitet i mye av det vi gjør.

- Prosjektet krever en del tid. Prosessen er ofte viktigere enn sluttresultatet. Motivasjonen ligger hos elevene. De føler ansvar for gjennomføringen og stiller opp med det de kan/har skaffe. Større selvstendighet/ansvar.

 

Prosjektet ble igangsatt på grunnlag av behov som lærerne selv hadde identifisert. Både identifiseringen av problemene (for eksempel behovet for å øke elevenes kreativitet) og målene for prosjektet, var subjektivt fastsatt av lærerne selv. Den viktigste evalueringen av prosjektets resultater, må derfor ta utgangspunkt i lærernes egne subjektive vurderinger av hva som er oppnådd.

Det er disse vurderingene vi forsøker å få fram i dette kapitlet. I tillegg til de punkter som er nevnt tidligere, svarte lærerne hva de vurderer som de viktigste resultater av prosjektet.

Mange av de punktene som kom opp på dette spørsmålet, har også kommet opp på de tidligere spørsmålene. Det viktigste her er at vi får lærernes egne vurderinger av hva som har vært de viktigste resultatene. Vi har vurdert disse til å fordele seg i hovedsak i ni grupper. Disse er gjengitt hver for seg.

Lærernes svar er så fordelt innenfor de forskjellige gruppene. En lærer kan ha svar som i flere av de gruppene vi har satt opp.

- Har fått trygghet for at jeg/vi har hatt en stor porsjon med kreativitet hele veien.

- Gamle metoder har sin verdi, men det er viktig å finne ut hva som er bra og hvorfor (virkemidler).

- Mye av det vi har gjort før er bra.

- Utsetter vurderinger i langt større grad.

- Utsetter vurderinger i forhold til elevene. Stopper elevene mindre.

- Jeg har blitt flinkere til å utsette vurderinger.

- Jeg tror jeg har fått en bedre evne til å lytte/akseptere forslag fra elever, eller inspirere elever til å komme med flere forslag, motiveringsfasen.

- Jeg har blitt flinkere til å lytte til elevene uten vurderende kommentarer.

- Flinkere, mer interessert i å lytte til andres ideer uten å vurdere/forkaste raskt.

- Lettere å se positive sider ved andres ideer - mer optimisme m.h.t. å finne løsninger.

- Det er moro/utfordrende å planlegge undervisningsopplegg.

Mer interessant å være lærer enn før.

- Mer gøy å arbeide i skolen - spennende kreative ting blir mer "lovlig".

- Ny giv i arbeidet.

- En ny giv i arbeidet.

- Elevene får slippe mer til med ideer/økt selvbilde.

- Elevene får et forsterket positivt sjølbilde.

- Elevene virker ikke lei av skole - arbeider godt og engasjert.

- Sier ikke at ting er kjedelige.

- Ut fra disse tre punktene lærte elevene å ta mer ansvar for det de

gjorde/lagde, fordi de hadde vært mye mer med på å bestemme hvordan det skulle være.

- Elevene er forhåpentligvis blitt mer glade i å gå på skolen. Mer

ansvarlige for egen læring.

- Lar elevene slippe til i større grad.

- Flinkere til å bruke elevenes forslag/ideer.

- Har fått "system" og arbeidsredskaper i arbeid med elever.

- Ideer og teknikker som kan brukes.

- CPS-metoden er et godt arbeidsredskap. Fører meg videre.

- Et nytt redskap i pedagogisk praksis, men også generelt i forhold til oppgaver som skal løses.

- Tenk positivt.

- Jeg er mer bevisst på hvordan jeg underviser. Merker noen ganger at jeg forklarer for mye og slipper elevene for lite til.

- Bevisstgjøring på hva kreativitet er/kan være.

- Jeg har blitt mer bevisst virkemiddelbruken.

- Jeg er mer bevisstgjort.

- En bevisstgjøring av egen undervisning.

- Mer bevisst hvilke virkemidler vi bruker.

- Oppussing av tilfluktsrom til bruk for elevene.

- Lage skoleavis. Bruker klassen til å lage avis for hele skolen.

- Lage underholdningsprogram for foreldreavslutning i 6.klasse.

- Kan bruke elevenes gode, kreative ideer. Barn er kreative - de har veldig mange gode ideer.

- Opplegg til å fremme kreativiteten hos elevene.

- Nyttiggjøre seg elevenes saker og ting.

- KPL-metoden (teori og praksis).

- Lar elevene ta mer del i planleggingen av oppgaver.

 

I dette kapitlet har vi gjennomgått lærernes egne vurderinger av resultatet av opplæring i og bruk av kreativ undervisning.

Ut fra disse vurderingene har prosjektet gitt svært gode resultater.

Det er ingen tvil om at de aller fleste lærerne har blitt mer bevisst viktigheten av å utsette vurderinger i en undervisningssituasjon. De fleste har også i praksis tatt konsekvensen av dette i sin egen undervisning.

De fleste av lærerne har også fått en bedre forståelse av hva som stimulerer og hva som hemmer elevenes kreativitet og utfoldelse for øvrig. De er spesielt blitt mer oppmerksomme på det i sin egen undervisning som virker utviklende på elevenes kreativitet. Også dette har gitt resultat i praksis i undervisningen.

Flere av lærerne forteller også om at de synes at arbeidet er blitt mer givende eller inspirerende. Noen sier at de har fått en ny giv i arbeidet.

Det er åpenbart at når lærerne opplever resultatet av prosjektet slik, vil dette også ha direkte konsekvenser for elevene. For eksempel vil en lærer som finner det mer inspirerende og morsomt å undervise, også gjøre læringen mer inspirerende og morsom for sine elever.

Lærerne har også selv observert virkninger hos elevene. Flere kan fortelle om at elevene er blitt mer interesserte, de er tryggere til å prøve ut egne løsninger, føler at de blir tatt mer på alvor, osv. Flere forteller at prosjektet har hatt konkrete resultater for elevene. De kan ha blitt mer engasjert, fått mer tro på seg selv eller tatt mer ansvar for sin egen læring.

Flere lærere forteller også at de bruker de kreative metoder og teknikker i sin undervisning. Dette gjøres ofte ved at metodene brukes i en modifisert utgave tilpasset den konkrete undervisning.

Det synes som om flere av lærerne har fått en svært god forståelse av metodene, teknikkene og de prinsipper som ligger bak disse. På bakgrunn av denne forståelsen synes flere å ha utviklet egne måter å bake dette inn i sin undervisning på. De praktiske eksemplene som er vist i kapittel 10, viser at mange av lærerne virkelig har tatt sine nye kunnskaper alvorlig og satt dem ut i praktisk handling.

Hovedkonklusjonen på denne evalueringen synes å være at prosjektet har ført til en markert bevisstgjøring for mange av lærerne. Denne bevisstgjøringen har ikke begrenset seg til en teoretisk forståelse, men har ført til aktiv innsats for å gjøre undervisningen bedre. I tillegg har prosjektet ført til at de har fått arbeidsredskaper og metoder til å gjennomføre dette.