|
? ? ? |
NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET |
NIK |
|
10 Eksempler på kreativundervisning10.1 Bruke kreative prinsipper I dette kapitlet skal vi se på en del konkrete eksempler på hvordan vi kan anvende de kreative prinsippene i undervisningen. Noen ganger er det beste å bruke de kreative arbeidsmetodene direkte. Vi kan for eksempel bruke hele CPS eller deler av denne. Når vi først har en god forståelse av de prinsippene som ligger til grunn for de kreative arbeidsmetodene, vil vi lett kunne lage nye kreative metoder selv. Vi vil da ofte arbeide slik at vi bruker prinsippene uten å bry oss om det er en metode eller ikke. Ofte er det bare små endringer som skal til for å gjøre undervisningen mer kreativ. De kreative arbeidsmetodene er vel så mye metoder for å lære og forstå kreativitet, som de er metoder for praktisk anvendelse. I de praktiske eksemplene som gjennomgås i dette kapitlet, har vi anvendt mange kreative prinsipper. Eksempler på dette er: - divergens fulgt av konvergens
10.2 Lag tilsvarende oppgaver Noen av eksemplene i dette kapitlet kan du kanskje selv bruke i din undervisning. De fleste av disse eksemplene ble brukt av lærere ved Raumyr skole allerede før de hadde fått noen spesiell opplæring i kreativ undervisning. Det finnes en mengde lignende oppgaver som i dag brukes i skolen. Det viktigste du kan lære av dette kapitlet, er derfor ikke å få et konkret batteri med kreative arbeidsoppgaver. Det viktigste er at disse eksemplene illustrerer hvordan de kreative arbeidsmetoder og de viktigste prinsippene i kreativitet kan brukes i praktisk undervisning. Både direkte og indirekte. En måte å bruke disse oppgavene på, er å lage tilsvarende oppgaver innenfor samme fag. Dette kan være for samme klassetrinn eller for andre klassetrinn. Men det er også ofte slik at oppgaver som er gitt i et fag eller et trinn, også kan brukes i helt andre sammenhenger. Det kan da være nødvendig å omarbeide disse først. For å få til dette, kan det være nødvendig å bruke analogier eller assosiasjoner. Du kan stille deg spørsmålene:
10.3 Fra læring til egen utvikling Når vi lærer kreative metoder og teknikker går vi ofte gjennom følgende fire trinn: 1. Lære og forstå 2. Anvende i praksis 3. Integrere med andre arbeidsmetoder 4. Utvikle egne metoder og teknikker Dette gjelder også mange andre kunnskaper som kombinerer praksis og teoretisk forståelse. På det første punktet får vi en viss minimums forståelse av metodene og teknikkene. Det gjør vi ved å lese denne boka og å utføre noen av oppgavene slik at vi får prøvd teorien i praksis. Etter en stund har vi et slikt ferdighetsnivå at vi kan begynne å bruke dette på de praktiske oppgavene vi står overfor. På det andre nivået er vi i stand til å finne ut hvilke oppgaver vi bør bruke kreative arbeidsmetoder på og hvordan vi skal bruke dem. Dette betyr at vi behersker metodene godt nok til at de gir bedre resultater enn andre arbeidsmetoder (forutsatt at det er på sin plass å bruke de kreative arbeidsmetodene). Det tredje trinnet er å kombinere de kreative metodene og teknikkene med andre arbeidsmåter. I undervisning kan det være å kombinere det med andre former for prosesskrivning, prosjektarbeidsformer eller andre mer eller mindre systematiske framgangsmåter. Det kan også være å bruke dem sammen med andre pedagogiske metoder. Det fjerde og siste trinnet er å beherske og forstå metodene og teknikkene så godt at du er i stand til å utvikle dine egne metoder fra disse. Dette kan være å lage dine egne spesielle metoder som passer bra til de arbeidsoppgaver du holder på med, eller til den måten du liker å arbeide på. Antagelig befinner du deg på alle disse fire trinn. Hvilke trinn du befinner deg på, avhenger av hvilke metoder eller teknikker det er snakk om og i hvilken sammenheng og til hva de brukes. Flere av eksemplene i dette kapitlet illustrerer trinn tre og fire.
Oppgave 10.1
10.4 Modifiser CPS-metoden Vi trenger ikke bruke CPS fullt ut. Vi kan også bruke bare enkelte deler av den. For eksempel kan vi bare bruke faktatrinnet, slik som her: Fakta - divergens: Hvilke steder går det an å reise på ferie til? Fakta - konvergens: Hvilke av disse kunne du tenke deg å reise til? Dette er et faktatrinn, da det er fakta at vi kan reise til disse stedene. Men vi kan gjerne også oppfatte det som vi har brukt idetrinnet. På den ene side er det fakta at det er mulig å reise til disse stedene, på den annen side kan dette oppfattes som ideer eller forslag til hvor vi i virkeligheten skal reise. Et eksempel på hvordan vi bruker bare problemtrinnet er: Problem - divergens: Hva synes du vi burde forandre her på skolen? Problem - konvergens: Hva synes du vi først burde gjøre noe med? Mulighetene for anvendelse av CPS er mange. Spør deg selv når du ønsker å legge inn litt kreativitetsundervisning i den andre undervisningen, eller når du har en konkret oppgave: - Hvilke deler av CPS kan her brukes? Kapittel 10.6.1 viser noen eksempler på bruk av CPS i undervisningen.
10.5 Også de voksne Det er viktig at også de voksne bruker kreative arbeidsmetoder, hvis det er meningen at elevene skal bli flinkere til dette. I kapittel 3 gjennomgikk vi problemene med å få det mer ryddig på skolen. Dette er et eksempel der lærerne på Raumyr skole selv brukte CPS til en aktuell oppgave. I et annet problem ble også foreldrene dratt med i en kreativ prosess. Utgangspunktet var at foreldrene på Raumyr skole ønsket et tilbud for sine barn i første til tredje klasse fra klokken 0800 til 1700. Dette ble reformulert til spørsmålet: Hvordan få til et tilbud for første til tredje klasse fra klokken 0800 til 1700 på skolen? Det ble sendt ut et brev til klassekontakter for første til tredje klasse og medlemmer av samarbeidsutvalget. Sammen med innkallingsbrevet ble det sendt ut noen kopier av sider fra boka Prosjekt av Olav Mathiassen og Leif- Runar Forsth. Disse tok for seg viktige sider ved kreativitet. De ga deltakerne et bedre grunnlag for å være med på et kreativt møte. Idédugnaden startet med at skolens rektor Kari Joukoff holdt en innledning om kreative arbeidsmetoder. Det ble lagt spesiell vekt på prinsippet om å gripe tak i det positive. Videre at en også skulle gripe tak i innvendinger og motforestillinger for å se om det kunne gjøres noe med disse. Det ble også lagt spesiell vekt på aksepttrinnet ved at en spurte: Hvilke kriterier må oppfylles? - for barna I et slikt tilfelle der deltakerne har små kunnskaper om kreative arbeidsmetoder, vil det vanligvis være vanskelig å bruke en full CPS. Det er derfor fornuftig å gjøre slik som her, å velge ut noen av de prinsipper eller trinn som er viktigst for den aktuelle oppgaven. Resultatet av idédugnaden var at det kom mange ideer. Foreldrene begynte å arbeide med å ta inn og samle informasjon om heldagstilbud. Politikere og frivillige organisasjoner ble koblet inn. Det ble også sendt ut spørreskjema til foreldrene for å måle interessen for et slikt tilbud.
10.6 Eksempler på kreativ undervisning 10.6.1 Anvendt CPS Fingerhekling Fakta Fakta var alle de heklede snorene. Vi kan her gjerne forsterke faktaopplevelsen ved å la elevene se på, kjenne på dem, snakke litt om det osv. Problem Problemformuleringen var her kort og godt: Hva kan vi lage av dette? Også her kan gjerne læreren forsterke problemformuleringen ved å forklare nærmere, legge ut om hvor store muligheter snorene gir eller komme med eksempler på ideer. Ideer Det kom opp mange ideer: - armbånd Kriterier Her gjorde vi den vrien på CPS at vi ventet med å foreta en konvergens med ideene. Først gjorde vi klar kriteriene: - elevene skal jobbe flere sammen, i grupper Ved hjelp av kriteriene kunne vi nå foreta konvergens og valg. Dette foregikk ved å stryke en del av forslagene. Andre kunne slås sammen. Til slutt sto vi igjen med bilde, pynte klasserommet og gave til ordføreren. Dette ble så bearbeidet videre. Det endte opp med at elevene ville lage bilde til tre gjester som hadde deltatt på en samling i gymsalen i forbindelse med starten på en temauke om kommunen. Vi ser her hvordan bearbeidingen bruker prinsippet om å slå sammen ideene bilde og gave til ordføreren. Denne ble så videre bearbeidet ved at ordføreren ble skiftet ut med de tre gjestene. Handling Elevene jobbet godt. De fikk litt hjelp med hvordan bildet kunne se ut. De fikk også hjelp med opplimingen. Erfaringer Eksemplet var fra første klasse. En tilsvarende modifisert CPS kan brukes på mange typer oppgaver, på alle alderstrinn.
Om Norden Utgangspunkt for problemet To femteklasser skulle lære om Norden. Det skulle være gruppearbeid. Elevene i hver klasse ble delt i fire grupper som skulle ta for seg hvert sitt av de fire nordiske land. Lærerne bestemte gruppesammensetningen. Fakta Det ble gitt en felles innføring i fakta om Norden. Hver av gruppene lærte om sitt eget land og underviste etterpå de andre gruppene om dette landet. Problem Elevene fikk presentert følgende problem: Hvordan presentere gruppas land, slik at folk fra Norge får lyst til å reise dit? Elevene kunne selv fritt velge medium for presentasjon. Ideer Som hjelp til idetrinnet fikk elevene to spørsmål: - Hva vil dere presentere? Gruppene fant så en mengde ideer til hva de kunne presentere og hvordan de kunne presentere dette. Løsning Som hjelp til dette trinnet fikk elevene følgende beskjed: Bli enige i gruppa om hvilke ideer dere vil bruke. Løsningstrinnet besto derfor av å diskutere og velge ut ideer. I løpet av denne prosessen ble enkelte ideer videre bearbeidet. Aksept På aksepttrinnet måtte elevene finne ut i hvilken grad det lot seg gjennomføre det de hadde valgt. De skulle drøfte dette i gruppa. Hvis andre personer var involvert, måtte de også ta kontakt med disse. Handlingsplan Til hjelp for å sette opp handlingsplanene fikk elevene følgende spørsmål: - Hvem gjør hva? Handling Prosjektet skulle føre fram til en presentasjon fra hver gruppe for resten av klassen. Gruppene valgte forskjellige medier for sin presentasjon. Disse var for klasse 5A:
I klasse 5B valgte gruppene følgende medier:
Lærernes vurdering Framføringen ble mer variert enn om lærerne hadde bestemt. Elevene lærte mye av prosessen. Spesielt av samarbeidet og diskusjonen gjennom alle trinnene fram til t.o.m. akseptfasen.
Blokkfløytehylster/trekk/etui Utgangspunkt for problemet Utgangspunktet her er å lage et blokkfløytehylster/trekk/etui. Dette må være slik at elevene selv er i stand til å lage det. Fakta Plasthylsteret går fort i stykker Plasthylstrene er veldig like Problem Hva kan vi ha istedenfor plasthylstre? Hvordan kan vi lage vårt eget blokkfløytehylster? Hva kan vi bruke av materialer? Hva kan vi av teknikker? Hvor mange løsninger godtar vi? Kriterier Blokkfløytehylsteret må fungere som et blokkfløytehylster. Det må være slitesterkt. Det må ha en egen og personlig dekorasjon. Ide Elevene skulle så komme opp med ideer til disse problemene. Videre bearbeiding Bearbeidingen var å velge ut ideer, og så sette disse ut i praksis.
Nålepute - Hvilken størrelse skulle nåleputen ha? - Hva slags materiale skulle den lages av? - Hva skulle den fylles med? - Og sist, men ikke minst, hvilken fasong skulle den ha? Elevene tegnet sine forslag på papir. Selv om ordet kriterier ikke ble brukt overfor elevene, hadde læreren denne forståelsen i hodet. Elevene ble derfor spurt om fasongen egnet seg til å sy og om den egnet seg til å sette nåler i? Etter at endelig form og utførelse var valgt, lagde elevene nåleputene sine. De klipte, sydde og fylte nåleputa. Resultatene ble alt fra runde putefjes til dinosaurer. Nåleputene ble pyntet med blonder, perler og masse annet. Stilskriving og lignende oppgaver Det er selvsagt bra om elevene klarer å lære CPS eller en modifisert utgave av denne. Men det er ofte enda bedre om læreren selv behersker denne metoden så godt, at han eller hun kan bruke prinsippene og tilpasse dem sine egne måter å undervise på, slik flere av de tidligere eksemplene viser. I kapittel 4 så vi på hvordan CPS kunne brukes til arbeidsoppgaver som stilskriving. Vi skal se på hvordan en modifisert utgave av CPS kan brukes til å hjelpe elevene til å lage et skuespill. Utgangspunktet er at elevene bor i en liten landsby som er blitt herjet av en storm. Læreren gir instruksjoner og leder elevene gjennom oppgaven. Vi skal illustrere litt av dette. Utgangspunkt eller situasjon I utgangspunktet forklarer læreren dem at de er beboere i en liten landsby som er blitt herjet av en storm. Han gir også noen andre instrukser etter hva han synes er nødvendig. Fakta Her ber læreren elevene om å komme med forslag til en beskrivelse av situasjonen. Han kan gjerne gi noen eksempler selv som forklarer hva han mener. For eksempel: - Stormen har herjet landsbyen vår Problem På tilsvarende vis som i faktafasen gir læreren først instruksjon og slipper så elevene til. Dette kan føre til utsagn som for eksempel: - Vi har ikke noe sted å sove Ide Igjen vil læreren gi dem instrukser og holde dem i gang hvis de skulle stoppe opp. Eksempler: - La oss sette opp et gjerde - Vi deler oss inn i arbeidslag - Noen bør lage maten - Noen bør snekre opp tak mot regnet Bearbeiding Igjen vil læreren gi sine instrukser og lede elevene videre. Bearbeidingen betyr her å lage forslag til hvordan ideene skal gjennomføres. I vårt skuespill består dette av at aktørene kommer med utsagn om dette. For eksempel: Per, Arne og Kari samler inn redskap. Etter at de har gjort det, får de med seg tre andre og setter i gang snekring av nytt gjerde osv osv. På denne måten kan vi gå igjennom en prosess som både lærer elevene å tenke systematisk, målrettet og strukturert, samtidig som den kan gi et morsomt resultat. Den siste bearbeidingen kan gjerne gjøres ved andre metoder enn CPS. Elevene kan velge ut blant forslagene som er kommet fram og lage et lite skuespill. Skuespillet kan bygges opp etter samme system som prosessen. Vi kan da lage det ved å finne replikker og handlinger til hvert av trinnene. Først til situasjon, så til fakta osv. De kan gjerne deles inn i grupper som tar hver sin del av skuespillet. Til slutt kan skuespillet framføres. 10.6.2 Divergens og konvergens En av de viktigste metodene i kreativ tenkning er å først divergere og så konvergere. Vi skal nå se på noen flere eksempler på hvordan dette prinsippet kan brukes. Bestemor De skulle så lage sin egen lille fortelling, blant annet ved hjelp av ord fra tavlen. Her følger noen eksempler på utsagn om bestemor: - Mormor liker spill og hun spiller med meg. Konvergensen besto nå i at elevene valgte ut utsagn som de skulle bruke i sin fortelling. Kongsbergmarken Klassen diskuterte så mulige emner i forbindelse med Kongsbergmarken. Dette kunne være aktuelle aktiviteter på dagens Marken, men også ting av mer historisk art. Dette er divergensen. Etter å ha fått opp en mengde emner, skulle elevene velge hvilke av disse emnene de ønsket å arbeide videre med. Hver elev valgte etter sine egne interesser. Dette er konvergensen. Nå var elevene forberedt på å besøke Marken. Det ble også tatt opp hvordan de skulle oppføre seg ved dette besøket. Etter markedsbesøket skulle inntrykkene bearbeides videre. De skulle ende opp i en presentasjon overfor de andre elevene. Dette kunne være opplesning, veggaviser, tegninger og så videre. Naturen om våren Barn i andre land 10.6.3 Visualisering Tidsfølelse Til dette kan vi bruke såkalte tidslinjer. Disse kan være for kortere eller lengre tid. Vi skal se noen eksempler på dette. Det lages en tidslinje som representerer dagen. De forskjellige skoletimene tegnes inn i denne. Det lages en pil som viser hvor på tidslinjen vi befinner oss. Denne kan flyttes på ved begynnelsen og slutten av hver time. På tilsvarende vis kan vi lage en tidslinje som gjelder en hel uke. Vi kan også lage en tidslinje som gjelder for et helt år. Denne kan lages så stor at den går over en hel vegg, eventuelt rundt hele klasserommet. Det beste læringsmessig, er å la den gå helt rundt klasserommet. Dette fordi året er noe syklisk som gjentar seg. Elevene kan så være med å lage tegninger, eventuelt dekorere tidslinjen på andre måter. For å få en følelse av historiens forløp, kan det være nyttig å lage en tidslinje for historien. På denne markeres hvert århundre. Viktige historiske hendelser settes inn. Dette kan gjøres ved tegninger, ord, utklipp og på andre måter. Det er svært viktig når en lager denne type tidslinjer, å bare bruke lineære linjer. Dette betyr at samme tidslengde må avbildes med samme lengde på tidslinjen. For eksempel ved en historisk tidslinje, må ett hundreår være like langt som de andre hundreårene. Selv om vi synes at ett hundreår er mer interessant og inneholder mer enn et annet, så kan ikke dette få lengre plass på tidslinjen. Å bruke en ikke-lineær skala, ville forkludre forståelsen av tid og tidslinjen ville derfor virke mot sin hensikt. Tall og tallstørrelser En forståelse må derfor bygges opp via konkrete ting. Det er mange måter å gjøre dette på, meterstokker og tall-linjer er eksempler. En annen, og kanskje bedre måte, er å bruke klosser eller pinner. Disse kan for eksempel lages slik: Det bør lages kubiske klosser, helst i størrelsen 1 x 1 x 1 cm. Det bør være minst 10 slike. Det bør også lages klosser som er 1 x 1 x 10 cm. Disse bør helst males slik at farger markerer lengder på 1 cm Det bør ikke brukes mer enn 2 farger, sort og hvit er utmerket, eller rød og blå. Det bør også lages stokker på 1 x 1 x 100 cm. Disse bør også deles opp ved hjelp av malte felter. Her må det gå tydelig fram hva som er 1 centimeter og hva som er 10 centimeter. Dette kan gjøres ved å bruke sort og hvit for de første 10 centimeterne, rød og blå for de neste 10 og sort og hvit for de følgende. Ved hjelp av disse klossene kan vi lineært anskueliggjøre forholdet mellom størrelser. Elevene kan få en god forståelse av størrelsesordenene 1, 10 og 100. Visualiseringen bør også bruke flater og rom. Det bør lages klosser som er satt sammen av 10 klosser av størrelsen 1 x 1 x 10 cm. Dette gir da en flate på 10 x 10 cm som illustrerer størrelsen 100. Tilsvarende bør 10 slike flater settes sammen til en kubus som da blir 10 x 10 x 10 cm. Det er ikke tilstrekkelig bare å se disse figurene. Elevene bør leke seg litt med dem og ved hjelp av dem konstruere forskjellige tall. De bør øve på de fire regnearter ved hjelp av slike klosser. Det er viktig at de ikke bare bruker synssansen, men også at de tar på og anskueliggjør størrelser ved hjelp av de taktile sanser. Det viser seg at selv eldre elever kan ha god nytte av denne type øvelser. Dette visualiseringsprinsippet kan også brukes til å illustrere andre måter å regne på. For eksempel til å illustrere produkter (A + B)(A + B). Dette er også illustrert på figuren under. Under innøvelsen av tall for 1. klassinger, er det absolutt nødvendig å illustrere tallene konkret ved slike klosser, fyrstikker, pinner eller lignende. Tallfølelsen kan bare bli virkelig ved å se og bruke tall i praksis. En konkret måte å gjøre dette på er illustrert i figuren. Her er det laget en eske med 11 rom, nummerert fra 0 til 10. Øvelsen er å legge det riktige antall pinner ned i hvert rom. Tallene kan også føles. Vi kan klippe ut tallene 1, 2, 3 og så videre i sandpapir og klistre dem opp på ark. Vi kan også skjære ut i finer, plast eller lignende. Dette fordi elevene også bør trene inn tallene ved hjelp av følelsen i fingrene. Ord som bilder En effektiv måte å øke leseferdighetene på, er derfor å bevisst øve opp ferdigheten til å se ord som bilder. Dette kan vi gjøre ved å se på ordet og så lukke øynene og se ordet for oss inni oss. Et effektivt hjelpemiddel til dette er å skrive ordet med store blokkbokstaver og henge dem opp over tavla. Mange vil kjenne igjen denne metoden til å lære elevene å lese på. Nyere kunnskaper viser at dette er en meget bra metode. 10.6.4 Finn det positive Et viktig prinsipp i kreativ læring, er å ta utgangspunkt i det som er bra. Det er viktigere at eleven forstår det og videreutvikler dette, enn at han eller hun blir klar over sine svakheter og feil. Vi kan: - Finne gode ting ved andres oppgaver - Si positive ting til hverandre om besvarelse av oppgaven. Generelt etter et gruppearbeid. 10.6.5 Flere kreativt utviklede oppgaver Selvskreven avis Avisa Minilogen N-40 Kongsberg, torsdag 22. februar 1990, 88 årg., løssalg kr. 5,00 Avisa ble en omfattende avis med variert innhold. Første siden hadde to spalter. Den ene hadde som overskrift: Ulykke like ved Gjøvik. Under fulgte en artikkel om kollisjon mellom en lastebil og en personbil. Den andre spalten hadde en annen artikkel med overskriften: Marken. Denne handlet om en som solgte spekepølse på Marken. På de følgende sider var det flere artikler fra Marken, blant annet intervjuer. Det var også stoff om aktiv ferie, sport, private tanker og meninger, annonser, tegneserier, kryssord, leserbrev, TV-program og selvsagt om været. Avisa var på til sammen 10 sider. Klippe ut og lime inn avis I klasserommet velger så hver elev ut ett eller to av sine bidrag som skal limes inn i avisen. Elevene deles inn i grupper som får ansvar for hver sin type stoff. Utklippene limes inn og sidene settes sammen til en ferdig avis. Selvlagde bøker På Raumyr skole lagde klasse 6 A skoleavisen Raumyrposten. På et lavere klassetrinn lagde elevene bøker om bondegård og dyr. Grupper på tre til fire elever lagde bøker i format A4 på seks til tolv sider. Bøkene inneholdt bilder som var limt inn, selvtegnede bilder og tekst som elevene hadde skrevet selv. Nok et eksempel kan være å lage blader eller bøker om spesielle emner. For eksempel om Midt-Østen, Norge, Japan, de siste års utvikling i Øst-Europa osv. osv. De enkelte elever eller grupper kan da arbeide med hver sine emner. Et konkret eksempel er en oppgave for fjerde klasse på Raumyr skole. Tema var avis. Elevene ble først forklart en enkel kommunikasjonsmodell. Etter dette fikk elevene en generell innføring om aviser, bl.a.: - historikk Informasjonen var ikke bare kunnskaper elevene skulle ta til seg, men likeså mye spørsmål de selv skulle tenke over og finne ut av. Videre ble de bedt om å sammenligne de ulike aviser og finne ut hva som gjorde dem forskjellige. De ble bedt om å se på hva en avis inneholdt av forskjellige typer stoff. De lærte også litt om spesielle avisuttrykk som spalte, brødtekst, ingress, desk osv. Distribusjonsapparatet ble også tatt opp. Etter denne innledningen var en klar for besøk i lokalavisa. Der fikk de bl.a. blankt avispapir som de kunne bruke til å lage sin egen avis. Dette kunne de klippe opp i den størrelse de selv ønsket. Elevene skrev og tegnet på annet papir som så til slutt ble limt inn i avisa. Elevene ble delt inn i grupper. Det ble gitt tidsfrist og andre rammer for arbeidet. Dette var bl.a. hvor mange timer de kunne bruke på skolen til å lage avisa. Det ble påpekt at alle skulle ha noe å gjøre og at det var alles ansvar å sørge for at det ble slik. Elevene kunne forlate skolen for å lage reportasjer og intervjuer. Disse måtte da være forberedte og avtalte. Det ble også gitt beskjed om at innholdet i avisa skulle være så variert som mulig. Elevene skulle så langt det var mulig, bruke sine kunnskaper om aviser. De skulle tenke over hva slags stoff de skulle ha med, hvordan dette skulle presenteres, plasseringer, bruk av spalter, lage gode overskrifter osv. osv. I dette tilfellet har læreren og dermed også elevene, brukt CPS i stort omfang. Dette betyr ikke at vi nødvendigvis kjører en skjematisk CPS- prosess eller at vi i det hele tatt nevner navnet CPS. Det ble presentert en rekke fakta og elevene ble også oppfordret til selv å finne andre opplysninger. Mange problemstillinger ble presentert og flere av disse ville igjen føre til nye problemformuleringer. Det ble gitt tilstrekkelig med ideer til at en kunne komme godt i gang med arbeidet. Både faktaene, problemene og ideene ville også sørge for at elevene selv ville finne mange flere ideer. Til slutt ble det gitt en del kriterier. Disse hadde form av betingelser, krav eller retningslinjer som gjaldt for prosjektet. Innbydelseskort Resultatet ble en mengde fantasifulle kort i svært forskjellige utførelser. En slik oppgave kan også gjøres i mange andre varianter. Og for helt andre aldersgrupper. En bedriftsleder som nettopp hadde vært på et kurs i kreativitet, ønsket å finne en original julehilsen å sende til sine forretningsforbindelser. Det endte opp med at han sammen med barna lagde egne julekort. Det ble svært vellykket. Besøk på bondegården Et slikt besøk kan følges opp med stiler, tegninger og gruppearbeid der elevene forteller hverandre om sine inntrykk og tanker og mye, mye annet. Et eksempel er å lage en egen bok, slik det er forklart tidligere. Hermedikt Etter dette skulle elevene selv dikte etter samme oppskrift. Dette gikk bra. Ingen hadde problemer med å komme i gang, og mange diktet tre-fire vers i løpet av ti minutter. Fargenavn Store ark til å skrive på ble hengt opp rundt om på veggene i klasserommet. Arkene hadde fargenavn som overskrift: Rød, blå, grønn, gul/oransje og hvit/svart. I grupper på tre til fire gikk elevene rundt og skrev på alle de fargeord de kunne komme på. Denne oppgaven fenget. Dette førte til at nesten alle klassene på skolen prøvde tilsvarende oppgaver, på litt forskjellige måter. Stil med novellestart Åpningen - hva får vi vite? Samtale Skriveinnledning Læreren plukket ut en innledning til hvert bilde. Disse innledningene ble samlet på en stensil, trykt opp og delt ut til alle elevene. Fortsettelsen De skrev så en fortsettelse ut fra den innledningen de valgte. Fortellingen skulle stoppes før den var avsluttet. Dette ble så igjen levert til læreren. Læreren plukket ut innledninger pluss hoveddeler fra det som nå var levert inn. Disse ble så skrevet opp på en ny stensil som igjen ble delt ut til elevene. Elevene hadde nå flere uferdige stiler å velge mellom. Hver besto av en innledning pluss en hoveddel. På samme måte som sist, valgte hver elev ut en stil som de ønsket å avslutte. De ferdige stilene ble til slutt levert til læreren. Resultatet Fargeøvelser Det første som gjøres er å beskrive fargene i forskjellige silkeskjerf. Etter dette deles elevene inn i grupper. Hver gruppe får sin primær- eller sekundærfarge. Gruppa skal finne nyanser til dette og skrive disse opp på store ark. Arkene skal så henges opp slik at de andre gruppene også kan se dem. Hele klassen kan nå bidra til å finne flere fargenavn som kan skrives på de store arkene. Læreren samler så inn de store arkene, skriver alle fargenavnene opp på en stensil og deler ut til elevene. Elevene får også utlevert en kort usminket tekst. De leser teksten og krysser av der i teksten det er mulig å skrive inn et fargenavn. Eleven skriver så teksten om og føyer til fargenavn. Den nye teksten leses høyt i klassen. Denne listen med fargenavn kan også brukes til andre tekster. På samme måte som for fargenavn, kan en arbeide med lyder, smaker, lukter og ord som betegner følelser. Lesetrening - bokstaver Elevene fikk delt ut ark som var delt opp i ruter. I hver rute sto det en stavelse eller et lite ord. På den andre siden av arket var det i noen tilfeller bilder. For eksempel var det bak ordet IS bilde av en is. Og bak ordet SAKS et bilde av en saks. Elevene klippet så arket opp i lapper. De lappene de klarte å lese, samlet de i en egen konvolutt. Det var moro for eleven å se at antallet lapper i konvolutten økte. De kan så lage nye ord av lappene. For eksempel kan LE og SE settes sammen til LESE. TA og LE kan settes sammen til TALE og så videre. Disse ordene kan de også skrive. De kan snu lappene som har et bilde på baksiden. De skriver så ned ordet som svarer til bildet, og kontrollerer dette ved å snu lappen. De kan så prøve å lage setninger med lappene. For eksempel SE TI IS. Eller RI TIL LISE. De vil nå oppdage at de må lage nye lapper for å kunne lage flere setninger. Samme type øvelse kan brukes etter hvert som de lærer flere bokstaver. Who is ......? Oppgaven starter med at læreren gir klassen et navn. Dette bør helst være et navn med innslag av komikk, god rytme eller annet som stimulerer fantasien. Navnet skrives opp på tavla. Det kan også være aktuelt å forsterke dette ved hjelp av et bilde eller en tegning. Elevene får lov til å smake på navnet noen sekunder eller minutter. Deretter leder læreren elevene gjennom prosessen. Klassen skal nå lage en historie om denne personen. Læreren spør for eksempel: "Tell me all about him". Elevene kommer med forslag og læreren noterer disse på tavla. Alle forslag godtas, ingen er umulige. Lærerens rolle blir å notere forslagene og å passe disse inn i historien. Historien kan gjøres ferdig der og da. Den kan også brukes som et utgangspunkt for videre arbeid. Elevene kan selv fortsette å skrive videre på historien. Den kan også brukes til spørsmål og samtaler siden. For eksempel ved spørsmål av typen: "Do you remember ...?" En annen variant av denne øvelsen, er å lage historier ut fra startord. Elevene kan gjerne deles opp i grupper, der hver gruppe har hvert sitt sett med startord. Gruppa skal så lage en historie der alle startordene skal være med. Det er svært viktig for denne type oppgaver, at klassen føler at alle forslag kan brukes. Når de gjør det, stiger aktiviteten og alle har noe å bidra med. Etter hvert som læreren repeterer historien og det blir lagt inn stadig nye opplysninger, kan læreren passe på å få med grammatikalske øvingsmomenter som elevene trenger. Bokstaven S Som stimuli til oppgaven ble det brukt sang, vers, bilder, tegninger og ferdiglagde sommerfugler. De elevene som hadde lyst, fikk lov til å tegne forslag til sommerfugler på tavla. Materialet til oppgaven var tegneark, silkepapir i mange farger, lim og saks. Elevene fikk så beskjed om å tegne en sommerfugl. De kunne selv bestemme formen på denne. Sommerfuglen ble så klippet ut og kledd med silke- papir i mange farger. Elevene kunne rive små og store biter av papiret, rulle papiret i kuler og alt annet de kunne finne på. Resultatet var en mengde sommerfugler i mange forskjellige utgaver. Seinere, når elevene hadde lært fingerhekling, ble sommerfugler også laget av heklesnorene. Fortellinger fra bilder Dette kan brukes i mange varianter. Hvis elevene skal skrive en stil om skogen, om den annen verdenskrig eller hva som helst, kan læreren lede en prosess der elevene skal komme med flest mulig utsagn om emnet. Så kan hver elev velge ut det han eller hun vil skrive om. 10.6.6 Naturopplevelser Orrfuglleik De fikk med seg et ark til hjemmet, der instrukser for turen ble gitt. Målet var å oppleve orreleik, gjerne også tiurleik. Elevene skulle overnatte og måtte derfor ha med seg: Sovepose med liggeunderlag, lue og skjerf, votter og sokker, og så videre. Biotoper Oppgaven hadde også andre hensikter. Hver gruppe skulle presentere sitt resultat for de andre gruppene. Dette skulle gjøres ved hjelp av et veggoppslag som viste biotopen og dyr og planter som er karakteristisk for denne. De skulle også lage en rapport. Det at elevene måtte bearbeide stoffet for presentasjon for de andre, førte til en økt forståelse for den enkelte elev. Det virket også stimulerende å undervise de andre elevene og selv å bli undervist av andre elever.
Oppgave 10.2 Oppgave 10.3 1. Problem: Hvordan lære elevene: (emnet) 2. Ideer/oppgaver/henvisninger: Her setter vi opp ideer til hva som kan gjøres, hvilke oppgaver som kan brukes og henvisninger til lærebøker, læremidler, materiell, til undervisningsopplegg m.m. som kan være nyttige for dette temaet. 3. Løsning/undervisningsopplegg: Her valgte læreren hva som skulle gjøres og hvordan. Sjekklisten inneholdt følgende hjelpespørsmål: Hvordan motivere og stimulere? 4. Erfaring: Hva har jeg lært? Etter at vi har gjennomført undervisningen, kan vi sette inn korte kommentarer om hva som fungerte bra og hva som fungerte mindre bra. Gjerne også med tips til deg selv om hvordan du bør gjøre det neste gang. Lag din egen sjekkliste som du kan bruke til å øke kreativiteten i din undervisning. |