1 Kreativitet

Med kreativ undervisning mener vi undervisning som utvikler elevenes kreativitet. En undervisning som gjør dette, er i seg selv en kreativ handling.

Kreativitet er en egenskap alle mennesker har og som kan brukes til nytte og glede både for en selv og andre. Kreativiteten kan utvikles, den kan både økes og minkes. Dessverre er det slik at kreativiteten ikke bare økes i skolen, den minskes også.

Hensikten med denne boka er å gjøre deg bedre i stand til å øke din egen og dine elevers kreativitet. Det betyr helt konkret hva du gjør for å øke kreativiteten og hvordan du unngår å hemme kreativiteten. Det viktigste du kan gjøre for å øke elevens kreativitet, er å gjøre mindre av det som hemmer. Det nest viktigste, er å gjøre mer av det som stimulerer utviklingen av kreativiteten. Neste skritt er å bruke kreative metoder og teknikker. Dette er spesielle fremgangsmåter som brukes for å få fram og/eller for å utvikle kreativiteten.

Det viktigste du kan få ut av denne boka er derfor å bli mer klar over hva du selv gjør som stimulerer eller hemmer elevens kreativitet. Mye av det du allerede gjør, kanskje det meste, virker stimulerende. Det kan virke enda mer stimulerende hvis du blir bedre klar over at det virker og hvordan det virker. Denne kreative undervisningen er et godt utgangspunkt for å gjøre undervisningen mer kreativ. Denne boka er basert på vår egen erfaring med å undervise og anvende kreativitet, og på andres kunnskaper og erfaringer om dette.

Det er nedlagt en enorm forskningsinnsats på dette området, noe som blant annet har resultert i tusenvis av artikler og bøker. De viktigste av disse resultatene er også en del av grunnlaget for det vi gjennomgår i denne boka. Et annet viktig grunnlag er de erfaringer som lærere ved Raumyr barneskole har gjort i sin innsats for å gjøre sin undervisning mer kreativ. Vi har tilsvarende erfaringer fra andre aldersgrupper, bl.a. elever i videregående skole, studenter og voksenopplæring. Raumyr-prosjektet er nærmere beskrevet i kapittel 11. Noen viktige erfaringer Raumyrlærerne gjorde er:

- Har fått trygghet for at jeg/vi har hatt en stor porsjon med kreativitet hele veien.

- Mye av det vi har gjort før er bra.

At det nytter å forsøke å gjøre elevene mer kreative, viser følgende utsagn:

- Elevene viser mer interesse for å løse problemet på en kreativ måte og føler mer ansvar for det de gjør.

- Elevene er tryggere til å prøve ut egne løsninger.

- Elevene er blitt mer kreative fordi vi tenker mer systematisk på det, og har noen flere teknikker for å få fram kreativiteten hos alle.

- Det viser seg i alt det skriftlige arbeidet, løsningene av hjemmearbeidet av ulike slag, og til den positive holdning de har til å gå løs på arbeider.

Kreativiteten er en grunnleggende menneskelig egenskap som er knyttet til mange andre sider i mennesket. En økning i elevens kreativitet vil derfor også føre til andre ting. Noen eksempler på resultatene fra Raumyr er:

- Elevene får et forsterket positivt sjølbilde.

- Elevene virker ikke lei av skole. Arbeidet går engasjert. Sier ikke ting er kjedelige.

- Elevenes arbeid blir mer lystbetont.

Når den kreative undervisning virker slik på elevene, er det neppe overraskende at den også har sine virkninger på lærerne. Noen eksempler er:

- En ny giv i arbeidet.

- Mer gøy å arbeide i skolen.

- Spennende kreative ting blir mer "lovlige".

- Det er moro/utfordrende å planlegge undervisningsopplegg.

- Mer interessant å være lærer enn før.

Nå er selvsagt lærerne på Raumyr skole spesielt dyktige, engasjerte, ansvarsbevisste og lærevillige, noe deres resultater (se kapittel 10 og 11) klart viser. Men det er neppe sannsynlig at en slik opphopning av spesielle lærere kan ha skjedd ved denne skolen. Antagelig vil de fleste lærere, i alle fall de som virkelig prøver, kunne gjøre sin undervisning langt mer kreativ. Det gjelder også de hvis undervisning allerede er svært kreativ.

Denne boka gjennomgår det meste som Raumyrlærerne lærte seg for å gjøre sin undervisning mer kreativ. Raumyrlærerne fikk opplæring i form av kurs og rådgivning, mens du må lese og øve deg på egen hånd. Det er både en fordel og en ulempe. En ulempe fordi det krever mer fra din side enn hvis du får servert kunnskapene i form av kurs. Fordelen er at du ved den ekstra egeninnsatsen kan både forstå og beherske kunnskapene bedre.

Kreativiteten er medfødt. Men kreativitet er ikke noe uforanderlig. Det viser seg at kreativiteten kan variere i løpet av livet. Den kan økes og den kan minkes.

Torrance har gjennomgått 308 rapporter om forsøk på å øke kreativiteten hos skoleelever og studenter. Undersøkelsen viste at forsøk på å øke kreativiteten lykkes i ca. 70% av tilfellene. Hvor vellykket for

søkene var, avhang svært av hva slags undervisningsopplegg som ble fulgt og hva slags kreative metoder som ble brukt. Suksessprosenten varierte fra 42% til 92%. De beste resultatene ga metoden CPS - Creative Problem Solving. Opplæring i bruk av CPS førte til en økning av kreativiteten i omtrent 90% av tilfellene.

Snur vi på tallene, viser undersøkelsen at forsøk på å øke kreativiteten mislykkes i 8% til 58% av tilfellene.

Undersøkelsen viser klart at det er mulig å øke kreativiteten. Men den viser også at vi ikke er sikret å øke kreativiteten selv om vi forsøker på dette.

I praksis betyr dette at velmente forsøk i skolen på å øke elevenes kreativitet, dessverre ikke er garantert å lykkes. De kan til og med virke mot sin hensikt.

Ordet kreativitet betyr evnen til å skape. De fleste mennesker forbinder kreativitet med nyhet. Men at noe er nytt er ikke nok til å gjøre det til noe kreativt. Det må også ha en verdi utover det å være nytt.

En måte å definere kreativitet på, tar utgangspunkt i noe vi vil kalle et kreativt resultat. Et kreativt resultat kan være et kunstverk, en løsning på et problem eller hva som helst annet som er laget eller utviklet. En måte å definere kreativitet på, er ut fra dette:

Vi trenger ikke her å legge alt for stor vekt på ordet nyttig. Ordet nyttig kan også erstattes med andre betegnelser som vi oppfatter som positive, for eksempel vakkert, hyggelig eller morsomt.

Da en begynte å studere kreativitet nærmere, fant en fort ut at den sikreste måte å nå kreative resultater på, var å prøve å skape en kreativ prosess. Mange av de mennesker som ble regnet for kreative, viste seg å arbeide etter spesielle prosesser eller arbeidsmetoder når de skapte sine kreative resultater. En annen måte å definere kreativitet på er derfor:

Dette førte til at en konsentrerte seg mer om å studere prosesser enn selve resultatene. En fant etter hvert ut at det var visse kjennetegn som karakteriserte kreative prosesser. Disse kjennetegnene ble så bakt inn i såkalte kreative metoder og teknikker. Ved å følge disse metodene og teknikkene kunne en simulere en kreativ prosess. Dette var ofte tilstrekkelig til å gi et kreativt resultat. Virkeligheten var at simuleringen som regel gikk over i en ekte kreativ prosess.

De kreative metoder og teknikker er basert på en forståelse av hva som hemmer og hva som stimulerer kreativiteten. Spillereglene for metodene og teknikkene er laget slik at de styrer prosessen utenom det som vanligvis hemmer en prosess. Samtidig sørger de for at vi bruker arbeidsmetoder som fører oss inn i en kreativ arbeidsprosess.

Et annet resultat av studiene av kreativitet, var at den kreative prosessen ofte medførte bestemte stemninger eller sinnstilstander. Vi kjenner alle gleden over å ha skapt noe. Det trenger ikke være noe så fantastisk nytt og fint, det holder med for eksempel å ha malt en stol. Eller å ha bakt et brød, dekket et bord, reparert en sykkel eller løst en kryssordoppgave.

En tredje måte å forstå kreativitet på, er å ta utgangspunktet i den kreative opplevelse. Denne uttrykkes ofte ved ordet skaperglede. En variant av dette er tilfredsstillelsen ved å ha løst et problem. Den tredje måte å definere kreativitet på, er derfor å definere kreativitet på grunnlag av en indre opplevelse:

Kreativitet er det som gir skaperglede eller tilfredsstillelsen ved å ha løst en oppgave.

Det finnes mellom 100 og 200 forskjellige definisjoner av hva kreativitet er. De fleste av disse hører inn under en av de tre hovedtypene som er nevnt over eller er en blanding av disse.

Ofte vil det være samsvar mellom noe som er definert som kreativt enten vi bruker den ene, andre eller tredje av disse måtene å definere kreativitet på.

En prosess som defineres som kreativ, fører ofte til et kreativt resultat. Både prosessen i seg selv og resultatet kan gi en kreativ opplevelse.

Men det finnes også tilfeller der det er motstrid mellom de tre måtene å definere kreativitet på. Noe som er kreativt ifølge en definisjon, trenger ikke å være det ifølge de andre. En forklaring på dette er at det som er kreativt for èn person, ikke nødvendigvis er det for en annen. Et menneske som har malt hundrevis av stoler, føler kanskje ikke den samme skapergleden som den som har malt sin første stol.

Det viktige for de fleste formål er ikke å ha en presis definisjon av hva kreativitet er. Hensikten med de tre måtene å definere kreativitet på, er å gi en bedre forståelse av hva kreativitet er. Denne forståelsen får du ikke gjennom en definisjon ved hjelp av ord, men ved at du kjenner igjen tilsvarende fra deg selv og dine egne erfaringer.

De tre definisjonene er først og fremst tre forskjellige vinkler å se kreativitet fra. Vår kunnskap om hjernen og dens prosesser er for begrenset til at vi kan få en fullstendig forståelse av kreativitet. Men vi har alle nok kunnskaper og erfaringer til å få en tilstrekkelig god intuitiv forståelse av både vår egen og andres kreativitet. Og nok til å vite hvordan vi kan utvikle vår egen og andres kreativitet.

Læring er en form for kreativitet. Selve læreprosessen kan ofte være lik de prosesser vi bruker for å skape noe nytt. Dette er en forståelse som er bakt inn i mye av den undervisningen som foregår i skolen i dag. Elevene lærer ved å skape noe nytt. Det kan være å tegne et bilde, skrive en stil eller løse et regnestykke.

Kapittel 10 i denne boka gjennomgår en del konkrete eksempler på denne formen for undervisning. Mange lærere er flinke til å undervise slik at elevene gjør oppgaven med interesse, inspirasjon og glede. I kreativitetsspråket vil vi ofte kalle dette skaperglede.

Selv om titusenvis av elever tidligere har løst tilsvarende typer oppgaver, er ikke dette noe hinder for at eleven kan føle gleden ved å ha løst oppgaven.

Læring i seg selv er kreativt også når det ikke dreier seg om å løse en spesiell oppgave. Å lære er å skape en ny forståelse, en ny kunnskap eller en ny ferdighet. Selve læreprosessen kan oppleves med glede og tilfredshet. Det kan også resultatet av læringen, den nye forståelsen, kunnskapen eller ferdigheten.

Undervisning som gir læreglede, er kreativ undervisning. Den vil ikke bare bidra til at elevene lærer det stoffet de holder på med, men også til å utvikle deres kreativitet.

Dessverre finnes det former for undervisning og læring som hemmer utviklingen av kreativiteten. Vi kommer nærmere tilbake til dette i de seinere kapitler.

For at elevene skal bli mer kreative er det nødvendig at lærerne også blir mer kreative. Lærerne må vite hva som hemmer og stimulerer kreativitet både hos seg selv og sine elever. Hvis vi ikke vet hvordan vi skal utvikle vår egen kreativitet, vil vi vanligvis heller ikke være i stand til å utvikle andre menneskers kreativitet.

For å kunne gi kreativ undervisning, er det nødvendig med en grunnleggende forståelse av hva kreativitet er.

Når du har det teoretiske grunnlaget og dine egne erfaringer, er det lett å lage undervisningsopplegg som stimulerer kreativiteten.

Det er lettere for en lærer å være kreativ og å bidra til elevenes kreativitet, hvis læreren arbeider i et kreativt miljø. Det er derfor en fordel at det samtidig arbeides med miljøet i skolen. Men mange lærere er svært kreative og bidrar til å utvikle sine elevers kreativitet også om de selv ikke blir stimulert i sitt miljø.

Det er utviklet en mengde metoder og teknikker som har vist seg effektive. Denne boka gjennomgår de viktigste.

I et forsøk ble sjimpanser gitt malerutstyr slik at de kunne male bilder. Sjimpansene viste seg å like dette svært godt. De malte og de malte, det ene bilde etter det andre. De ble så opptatt av dette at de til og med valgte sin kunstneriske utfoldelse framfor mat og sex.

Forsøket fortsatte nå med å belønne sjimpansene for innsatsen. De fikk en belønning hvis bildet var over en viss minimumskvalitet. Sjimpansene lærte seg fort hva denne kvaliteten besto i og hvordan de skulle male bilder som tilfredsstilte den. Dette førte til at de etter hvert mistet interessen for å male. De malte nå først og fremst for å oppnå belønningen. Kvaliteten på bildene gikk ned, den var nå bare tilstrekkelig til å oppnå belønningen.

Tilsvarende forsøk er gjort med barn og voksne. Med lignende resultat.

Det nevnte forsøket viser at utøvelse av kreativitet er belønning nok. Belønningen og drivkraften for kreativitet er derfor først og fremst en indre opplevelse. Det er mulig å stimulere kreativiteten ved hjelp av mer ytre belønninger, men forsøk på dette kan lett føre til at kreativiteten hemmes. Den beste måten vi kan belønne andres kreativitet på, er antagelig å legge forholdene til rette slik at de kan utvikle og utfolde sin kreativitet og oppleve den indre belønning. I tillegg kan vi belønne ved å glede oss sammen med elevene, det vil si dele deres skaperglede.

Verden er i dag i rask endring. Datateknologien er i ferd med å gi en ny industriell revolusjon. Politiske og sosiale forandringer foregår i dag, i deler av verden, raskere enn noen ville forvente seg for bare få år siden.

Vi står overfor store problemer som må løses i nærmeste framtid. Trusselen om atomkrig henger over oss alle. Forurensningen truer også vår eksistens og det er signaler om at også vårt samfunn kan bryte sammen. Kreative mennesker er derfor nødvendig for samfunnet. Det er derfor viktig at skolen utvikler evnen til å lære og til å tenke. Undervisning i kreativitet er viktigere enn noen gang før.

Evnen til kreativitet er også stadig viktigere for det enkelte menneske. Tidligere, i et mer stabilt samfunn, kunne en lære et yrke og andre ferdigheter som skulle til for å greie seg i samfunnet, og klare seg med dette gjennom hele livet. I framtida må vi tilpasse oss stadige endringer, mestre nye situasjoner og hele tiden lære nye ting. Tidligere var stabilitet et grunnlag for trygghet. I framtida blir evnen til endring en basis for trygghet. Kreativiteten er en viktig del av denne evnen.

Iveren og gleden ved å lære er medfødt. En av de sterkeste drivkreftene i et menneske er, helt fra fødselen, å stadig lære mer. Læringen er ikke bare et middel til å tilegne seg nye ferdigheter, den er også en oppdagelsesreise i en ny og spennende verden.

Og det kan den fortsette å være resten av livet. Det kan også gleden ved å løse oppgaver være.

Kreativitet henger også sammen med å stille spørsmål og å søke deres svar. Mennesket har alltid stilt spørsmål, funnet svar, og stilt nye spørsmål igjen. Alt fra spørsmål om de mest dagligdagse ting til spørsmål om livets mening.

Læring og kreativitet er en viktig del av det å være menneske.

Raumyr skole har gjennomført et tre års prosjekt der formålet var å gjøre elevene mer kreative. Prosjektet ble gjennomført i samarbeid med IPO A/S og Norsk Institutt for Kreativitet.

Formålet med prosjektet var også å hjelpe lærere ved andre skoler til å gjøre sine elever mer kreative. Denne boka er skrevet på bakgrunn av de erfaringer som er gjort med dette og andre prosjekter.

Det er derfor flere grunner til at vi stadig henviser til Raumyr. For det første vil boka formidle de samme kunnskapene som ble formidlet til Raumyrlærerne. For det andre tar boka også opp de erfaringer og kunnskaper som ble ervervet i løpet av dette prosjektet. Raumyrlærerne har også vist at det er mulig, med relativt moderat innsats, å gjøre undervisningen mer kreativ.

Prosjektet og gjennomføringen av dette er beskrevet i mer detalj i kapittel 10 og 11.

Kreativ undervisning for alle
Alle mennesker er kreative. Selv om enkelte kan være mer kreative enn andre, er ikke kreativitet en sjelden egenskap som bare noen få har. Denne boka har derfor som mål å øke kreativiteten til alle elever og ikke bare for spesielt begavede.

Det viste seg at mye av den undervisningen som ble drevet ved Raumyr skole før prosjektet startet, var det vi kan kalle kreativ undervisning. Det betyr at den i stor grad bidro til å utvikle elevenes kreativitet. En viktig side ved utvikling av mer kreativ undervisning er derfor å bevisstgjøre bedre hva du allerede gjør som utvikler kreativiteten. Prinsippet er derfor å finne dette og å fortsette å gjøre det samme, eventuelt å gjøre dette mer og bedre.

Selv om Raumyr er en barneskole, er det meste av de erfaringene som ble gjort der, nyttige for også alle andre skoleslag. Prinsippene for kreativ undervisning er de samme uansett alder. Forskjellen er at de konkrete oppgavene må tilpasses den aktuelle undervisning. Et av hovedmålene med denne boka er å vise deg hvordan du gjør dette.

Ved hjelp av denne boka kan du gjøre din undervisning mer kreativ. Bare ved å lese boka, vil du få en del tanker og ideer og kanskje en økt forståelse av hva kreativitet er og hva som stimulerer og hemmer utviklingen av kreativitet. Vi tror at du vil få mye mer ut av det hvis du i tillegg arbeider mer aktivt med stoffet. Det betyr for det første å selv øve på det som er gjennomgått, og å ta i bruk noen av metodene og teknikkene i ditt daglig liv. For det andre å tilpasse det til din egen undervisning. Vi har derfor tatt med noen oppgaver som kan gjøre dette lettere.

Noe av det viktigste med kreativ undervisning er tillit. Tillit til elevene, til andre lærere og ikke minst til deg selv. Kanskje er du en av de lærerne som først og fremst utvikler elevenes kreativitet. Hvis både du og dine elever er engasjerte og aktive, riktig blomstrer, så er du sikkert det. Men selv om undervisningen din ikke engasjerer verken deg eller elevene dine, er det ganske sikkert mye i den som likevel er kreativ undervisning. Du trenger å bli klar over hva det er, slik at du har et fundament å stå på når du går videre.

Oppgave 1.1
Tenk gjennom din egen undervisning. Hvilke deler av denne trives du best med? Og hvilke deler trives elevene med? Hva er det som gjør at du og/eller elevene trives med denne undervisningen?

Oppgave 1.2
Finn noen eksempler der du selv har vært kreativ, som barn, ungdom og voksen. Bruk de tre forskjellige definisjonene av kreativitet som ble gjennomgått i kapittel 1.3.

Oppgave 1.3
På hvilken måte mener du at din undervisning virker utviklende på elevenes kreativitet? Og på hvilken måte kan den virke hemmende på elevenes kreativitet?

Oppgave 1.4
Hvilken sammenheng mener du det er mellom kreativitet og læring?