Kreative prosesser i grupper

Grupper gir større muligheter

Undersøkelser viser at grupper ofte kan løse problemer som deltakerne hver for seg ikke ville greie. En gruppe mennesker har mye større ressurser enn en enkelt person og derfor større slagkraft når det gjelder å løse problemer. I forhold til en enkelt person har en gruppe:

• Flere informasjoner
• Flere måter å se et problem på
• Flere måter å tenke på
• Mange flere erfaringer

Hver for oss har vi kanskje ikke kunnskaper eller ferdigheter til å løse problemet, men vi kan ha biter som sammen med de andres biter får puslespillet til å gå opp. Eller sagt på en annen måte: Ingen av oss er høye nok til å få tak i eplene på treet, men hvis vi står på skuldrene til hverandre, kan vi få tak i så mange epler vi bare vil.

Gruppedeltakerne kan også virke som stimulans for hverandre. Bare det å løse oppgaver sammen med andre kan være stimulerende i seg selv. Men andre kan også virke som direkte stimuli for våre tankeprosesser. Når vi arbeider sammen med andre, kan vi skyve hverandre over i nye tankebaner som vi på egen hånd ikke ville greie å komme over i.

Problemløsning i grupper kalles noen ganger idédugnad.

Det er ikke alltid slik at en gruppe får til mer. Forsøk viser at hvis vi legger sammen hva hver av gruppemedlemmene gjør på egen hånd, kan resultatet både være mer omfattende og bedre enn hvis de hadde arbeidet i gruppe. For at de skal få til mer som gruppe, må den fungere på en god måte og bruke gode arbeidsmetoder.

Det må være en god kreativ prosessledelse.

Rollene i en kreativ prosess

En vanlig og effektiv måte å arbeide i grupper på er å dele inn gruppedeltakerne i tre forskjellige roller:

1. Problemeier
2. Prosessleder
3. Ressursgruppe

Prosesslederen og ressursgruppa skal hjelpe problemeieren å finne en løsning på problemet.

Kreativ prosessledelse går også ut på å få disse tre rollene til å fungere godt sammen.

Trening av en kreativ gruppe

En gruppe trenger trening i kreativ problemløsning. En viktig del av treningen er å få gruppa til å fungere som et stimulerende miljø. Den må også trenes i å bruke forskjellige kreative problemløsningsmetoder og teknikker.

For å lære metodene godt, er det nødvendig med en erfaren kreativ prosessleder. Men det er mulig å lære seg mye også uten en slik kreativ prosessleder. En av de enkleste og mest effektive måtene å lære på, er å bruke en trinnvis prosess som for eksempel CPS. CPS egner seg godt som læremetode for å lære kreativitet.

Du kan da gjøre slik:

Sett av en bestemt tid til hvert trinn og gå gjennom prosessen trinn for trinn. Det er lettere å styre utenom en del skjær når vi bruker en slik metode. Den gir også automatisk en del stimuli.

Det viktigste å passe på er å utsette vurderingene. Det betyr også at vi utsetter:

• Forklaringer
• Begrunnelser
• Diskusjoner
• Forsvar
• Spørsmål
• Oppklaringer

Alle informasjoner, problemformuleringer, ideer osv. kan settes fram som korte setninger, gjerne som stikkord. Det er ikke nødvendig at alle forstår eller er enige. Først til slutt bruker vi tid til mer snakk, og da først og fremst om de ideene og løsningene vi har valgt å gå videre med. Vi kan også legge inn en kort diskusjon på slutten av hvert trinn. Men dette kan lett utarte.

Bare det å gå gjennom trinnene i den rekkefølgen de har i CPS-metoden, kan gi gode resultater, spesielt hvis vi greier å utsette vurderinger og kommentarer.

Enda bedre resultater får vi hvis vi på hvert trinn sørger for litt divergens. Det kan vi få til ved å la folk komme med sine forslag og ideer til vi har en passe mengde. Noe som ligner brainstorming kan være bra nok til å begynne med.

Hvis en gruppe trener på metoder i kreativ problemløsning, vil det ofte påvirke miljøet i positiv retning også i andre sammenhenger.

Beskrivelsen er tatt fra bøkene:

Praktisk nytenkning - Systematisk og kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth

Kreativ undervisning
av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

Kreativ rolle 1:
Problemeier

I en kreativ prosess er det nødvendig med en problemeier.

Når det finnes et problem, finnes det alltid også noen som eier problemet. Når vi behandler et problem, er det alltid en eller flere som har tatt det opp. Noen har derfor en oppfatning av at det er et problem.

Uten en problemeier blir det hele mest en akademisk øvelse. Det kan være verdifullt som erfaring og læring, men det blir ikke det samme som når vi løser et problem som har en eier.

Vi kan godt behandle et problem som tilhører en som ikke er til stede. Vi kan også da bidra med noe, selv om det er begrenset i forhold til hva vi ellers kunne ha gjort. Og selvsagt finnes det helt spesielle problemer der det er en fordel at problemeieren ikke er til stede. Hvis vi behandler et problem som tilhører en annen, er det viktig å ha dette klart. Det kan ofte være mulig å omformulere problemet slik at det tilhører en som er til stede. En person kan for eksempel legge fram følgende problem:

Min mann ønsker å slutte å røyke. Hvordan skal han få til det?

En omformulering som kan være mer fruktbar, er:

Min mann ønsker å slutte å røyke. Hvordan kan jeg hjelpe ham med det?

Problemeieren er derfor også en som har myndighet eller mulighet til å gjøre noe med problemet.

Uten problemeier vil mye være skjult. Viktige opplysninger kommer ikke fram. Problemer og delproblemer blir oversett. Vi vet ikke hva som er de viktigste kriteriene for løsning.

Vanligvis er det bare én problemeier i en kreativ prosess. Men det ikke noe i veien for at det kan være flere. I spesielle tilfeller kan en hel gruppe være problemeier.

Hvis en klasse skal finne ut hva de skal gjøre i de tre første timene på torsdag, er alle elevene problemeiere.

Det er viktig å ha dette klart: Hvem eier problemet, og hvem er bare hjelpere?

Når vi deltar i ressursgruppa, kan vi ha lett for å ville presse våre ideer eller løsninger på problemeieren. Selv om vår idé ser aldri så god ut, er det ikke sikkert at den totalt sett er best. Vi kjenner ikke til alt som problemeieren gjør. Vi har ikke gått i hans sko, og vet ikke alt om hvor den egentlig trykker. Selv om vi kan argumentere ham i senk for vår løsning, kan han ha intuitive følelser som taler imot den. Sist, men ikke minst, det er problemeieren som må leve med løsningen, ikke vi.

Derfor: Vi gir råd. Problemeieren velger.

Hvis vi bruker en trinnvis metode som CPS, er det viktig at problemeieren har mest å si på alle de trinn der vi gjør valg, og ikke bare til slutt. Det vil si at problemeieren er den som har mest å si når vi konvergerer på de enkelte trinn. På slutten av problemtrinnet velger problemeieren alene hvilket problem(er) det skal arbeides videre med.

Kreativ rolle 2:
Kreativ prosessleder

En kreativ prosessleder er en person som leder den kreative problemløsningsprosessen i en gruppe. Han eller hun er en møteleder.

Den kreative prosesslederens oppgave er å sørge for at gruppas ressurser blir brukt til å komme fram til en løsning på problemet. Kreativ prosessledelse medfører blant annet å:

• Få fram en god stemning
• Sørge for at gruppa arbeider med en hensiktsmessig problemformulering
• Sette regler for prosessen og håndheve dem
• Beskytte mennesker, tenkeformer og ideer. Spesielt minoriteter
• La være å blande seg i selve problemet
• Velge kreative metoder og teknikker
• Lede den kreative prosessen
• Unngå å vurdere forslag
• Hindre destruktiv atferd
• Ivareta problemeierens interesser
• Sørge for at problemeieren selv får bestemme

Den kreative prosesslederen bør stå utenfor selve problemet. Han eller hun skal styre den kreative prosessen, ikke komme med egne meninger om hvordan problemet bør løses. Prosesslederen må ikke trykke sine meninger og ideer på gruppa, selv om det er aldri så fristende.

Spesielt må prosesslederen være forsiktig så hun ikke, bevisst eller ubevisst, leder problemeieren til å velge slik prosesslederen vil.

Den kreative prosesslederen bør derfor ikke komme med forslag til problemformuleringer, ideer osv. Prosesslederen skal styre gruppa slik at den bruker ressursene til hver av gruppemedlemmene. Det er ikke meningen at alle metoder og teknikker skal passe for alle. Derfor blir ikke alle i like stor grad med på alt. Vi prøver å ordne oss slik at vi i løpet av prosessen gjør bruk av de spesielle ferdighetene til hver enkelt: først noe som passer for mange, så for én, så for en annen osv.

Det er ofte nødvendig med sterk styring av prosessen i utrente grupper. Hvor sterkt prosesslederen styrer, avhenger av gruppas erfaring, av problemet og av metodene som brukes. Styringen er nødvendig for å beskytte mennesker og ideer og for å bryte gamle vaner. Det kan virke som en selvmotsigelse at en kreativ prosess krever strenge regler og sterk styring. Men det er nødvendig for å bryte andre sterke vaner og regler.

For trente grupper består styringen mer og mer i å velge metoder og stimuli.

Prosesslederen skal sørge for at menneskene fungerer godt i prosessen, og han må velge og bruke metodene slik at de får fram den enkeltes ressurser. Det er derfor viktig at prosesslederen er vâr for følelser, tanker og andre signaler fra deltakerne.

En av prosesslederens oppgaver er å holde tida.

Kreativ rolle 3:
Kreativ ressursgruppe

Oppgaven til den kreative ressursgruppa er, som navnet sier, å være en ressurs for problemeieren. De skal bruke sine kunnskaper og ferdigheter for å hjelpe til med å løse problemet. De skal gjerne komme med helt nye og annerledes synspunkter og forslag.

En av hovedoppgavene til ressursgruppa kan ofte være å få problemeieren ut av det sporet han befinner seg i.

Den viktigste regelen for ressursgruppa er å følge prosesslederens anvisninger.

Den vanligste fallgruven for ressursgruppa er at medlemmene gjerne vil at problemeieren skal følge de forslag og råd de kommer med.