Problem: Analyse og valg av problem

Hva slags problem?

Det finnes mange slags problemer. Og det finnes mange måter å klassifisere og gruppere dem på.

Vi bruker forskjellige kreative prosesser for forskjellige typer problemer. Det kan derfor være lurt å starte med å finne ut hva slags problem vi står overfor.

Vi har under klassifisert problemene på følgende måter:

• Hvordan er du involvert i problemet?

• Temaklassifisering av problemer

• Problemet etter løsningsfase

• Kjent og ukjent ved problemet

• Liknende problemer

Hvordan er du involvert i problemet?

Problemer kan deles inn etter hvordan vi selv er involvert i dem. Noen problemer er indre problemer i oss selv.

Andre er problemer i forhold til andre mennesker, og andre igjen er en blanding.

I rent tekniske problemer kan mennesker i første omgang bare være involvert som en ressurs som står til rådighet for å løse problemet.

Temaklassifisering av problemer

En klassifisering av problemer etter temaer, kan gi følgende typer problemer:

• Personlige

• Mellommenneskelige

• Organisatoriske

• Økonomiske

• Markedsmessige

• Tekniske

• Andre

Problemet etter løsningsfase

Vi kan også dele problemene inn i grupper på bakgrunn av metodene for den kreative problemløsning. Det betyr at vi klassifiserer problemet etter hvilken fase som er viktigst for å komme fram til en god løsning.

Dette gir følgende inndeling av problemene:

Faktadominerte problemer

For enkelte problemer er det enkelt å komme fram til en god løsning hvis vi legger nok arbeid i å skaffe oss informasjon. Hvis vi har tilstrekkelig med fakta og kunnskaper, kan det være nok til at vi ser løsningen på problemet.

Dette er tilfellet for slike problemer som andre har løst før eller der det finnes løsninger fra andre fagområder på de enkelte delene av problemet.

Det kan også hende at hvis vi vet tilstrekkelig om hvilke ressurser og muligheter som finnes, så kan det være lett å se hvordan disse kan brukes til å finne en løsning.

For slike problemer er det ofte mer et spørsmål om å systematisk skaffe seg informasjon enn å tenke nytt. Men å samle inn fakta kan også by på problemer som krever kreativ tenkning.

Formulerings- og forståelsesproblemer

For andre problemer kan det være formuleringen som er viktig.

Svært mange problemer kan løses lettere hvis de er riktig forstått og riktig formulert.

Idé-problemer

I mange tilfeller er det først og fremst et spørsmål om å få nye ideer. Vi har tilstrekkelig med informasjoner, og problemet er godt forstått og klart formulert. Det vi mangler, er flere ideer.

Løsningsproblemer

Det er også tilfeller der det er lett å finne ideer, men det kan være vanskelig å bearbeide dem til en god og gjennomførbar løsning.

Akseptproblemer

De fleste av oss kjenner vel til gode ideer som aldri er blitt gjennomført fordi det er noen som ikke vil godta løsningene. Mange mellommenneskelige og organisatoriske problemer er av denne typen.

Gjennomføringsproblemer

I en del problemer ligger hovedvansken i selve gjennomføringen. I slike tilfeller er det fornuftig å arbeide mye med handlingsplanen.

Nyttårsforsetter er ofte av denne typen. Ideen ser god ut, vi har selv akseptert den, og vi har også full aksept fra våre omgivelser. Men likevel blir ikke ideen gjennomført.

Kjent og ukjent ved problemet

Det er også mulig å klassifisere problemet etter hva som er kjent og ikke kjent om utgangspunktet, målet og veien mellom utgangspunkt og mål.

Vi vil bruke et bilde av et problem: Vi står på et startpunkt og skal fram til et mål. For å nå dette målet må vi gå en vei. Vi har da følgende typer problemer:

Vi vet hvor vi står og hvor vi vil, og veien fram er klar og grei. Slike problemer løser vi med standardmetoder.

Det er ikke denne typen problemer vi trenger kreative prosesser til.

Vi vet hvor vi står og hvor vi vil. Vi kjenner også veien, men det er en hindring i den som vi ikke vet hvordan vi skal komme forbi. Den kan bestå i at en del av veien er ukjent for oss.

Vi vet hvor vi står og vi vet hvor vi vil. Men vi vet lite om hvilken vei vi bør gå. Det ukjente er derfor veien.

4 Start kjent. Mål ukjent

Vi vet hvor vi står. Vi kan også kjenne den første delen av veien, men ikke hele, for vi vet ikke hvor vi ønsker å gå. Dette er et problem der målet ikke er identifisert.

5 Start ukjent. Mål kjent

Vi vet hvor vi ønsker å være, men ikke hvor vi står. Dette er et problem der det er nødvendig å klargjøre situasjonen.

6 Start, mål og vei ukjent

Vi vet verken hvor vi står eller hvor vi ønsker å være. Dette er hva vi kaller et uklart problem. Siden problemet er dukket opp, må det være en forskjell mellom situasjonen, den vi er i og den vi ønsker oss. Men problemet kan være svært uklart formulert eller forstått. Vi må derfor begynne med å klargjøre problemet.

En metode for å finne ut hva slags type problem vi står overfor, er å prøve å finne lignende problemer, fra våre tidligere erfaringer, fra andre og fra naturen.

Analyser problemet

For å analysere, forstå og reformulere problemet kan du bruke følgende teknikker:

Spørsmålsanalyse av problemet

Spørsmål er en av våre måter å finne ut av ting på. Hensikten med et spørsmål er å få et svar Vi bruker spørsmål til å få informasjon, kunnskaper, løsninger, erkjennelse og til å avdekke problemer.

Vi skal bruke spørsmål til å analysere problemene.

Noen av de første spørsmålene er:

• Hva er årsaken til problemet?

• Hvordan har problemet oppstått?

• Hva har skapt det, og hva holder det ved like?

• Hvor lenge har problemet eksistert?

• Hvor lenge kan problemet fortsette før noe gjøres?

•  Hvem ønsker at problemet skal løses?

• Hvem ønsker at det ikke skal løses?

• Hvem er berørt av problemet på en eller annen måte?

• Hva er gjort til nå?

• Hva er ikke gjort?

• Hva har vi tenkt på som vi kan forsøke?

• Hvorfor er det et problem?

• Hva? Hvem? Hvordan?

• Hva kan gjøres i stedet for å løse dette problemet?

• I det hele tatt kan vi stille alle spørsmål vi kan tenke oss.

Spørsmålsanalysen trenger ikke å stoppe med det første svaret. Vi kan fortsette med å spørre videre på grunnlag av de svarene som kommer fram.

Formuler problemet med andre ord

Ta utgangspunkt i den opprinnelige problemformuleringen og prøv å formuler den med andre ord.

Bryt ned problemet

Kan problemet brytes ned i mindre deler? Gjør det.

Beslektede problem

Hvilken andre problemer henger sammen med det problemet vi ser på? Hvilke andre problemer er løst hvis vi løser dette problemet? Hvilke er ikke løst? Hvilke problemer får vi hvis problemet ikke blir løst? Hvilke kan vi likevel løse?

Årsak og virkning

Hva er årsaken til problemet? Er problemet en følge av andre problemer? Er det en årsak til andre problemer?

Se på informasjonene

Se på informasjonene du har om problemet. Hvilke problemformuleringer kan disse gi idé til?

Still spørsmål

Still alle typer spørsmål du kan finne på i forbindelse med problemet. Hvem? Hva? Hvor? Hvordan? Når? Hvorfor? Hvorfor ikke? Hvor lenge?

Spør hva som skjer hvis problemet blir løst og hvis det ikke blir løst. Til svarene spør du på nytt hva - hvis.

Spør hvorfor det er et problem og hvorfor du ønsker å få det løst. Til svarene spør du på nytt hvorfor.

Finn andres synsvinkel

Hvordan vil andre mennesker se på problemet? Mennesker som har noe med problemet å gjøre og andre.

Hvordan vil dyr og gjenstander se problemet?

Ønsketenkning

Hva ville du ønske skulle skje med dette problemet? Hvilke problemformuleringer gir dette?

Det egentlige problemet

Finnes det ett eller flere problem som kan sies å være "det egentlige problemet"?

Velg en problemformulering

Velg en problemformulering: en du har, en ny eller en kombinasjon av flere.

Formuler med hvordan

Reformuler problemet til en løsningsorientert hvordan-formulering.

Hvordan-formuleringene er løsningsorienterte. De setter fantasien i gang med å svare på spørsmålet. Det vil si at hjernen begynner med å lete etter løsninger på problemet.

Dette er et triks som gjør at vi peiler hjernen inn mot løsningen i stedet for at den skal fordype seg i vanskelighetene. I stedet for å si:

• Det bli for dyrt

velger vi formuleringer som:

• Hvordan kan vi gjøre det billigere?

• Hvordan kan vi finne løsninger som er prisuavhengige?

Før du begynner å lete etter ideer, bør du derfor omformulere problemene til løsningsorienterte utsagn.

Bruk av hvordan-formuleringer  er et eksempel på du kan gjøre dette.

Arbeid med problemet før du løser det

Det kan være fordelaktig å foreta en slik klassifisering og analyse av problemet for å vite hvor det er lurest å sette inn hovedinnsatsen.

Stadig nye spørsmål og formuleringer er føde for underbevisstheten. Den lades opp til å gjøre en innsats.

Å få oversikt eller grave seg ned?

Jo bedre problemet er forstått, og jo bedre oversikt vi har over det, desto lettere er det å løse det. Dette høres fornuftig ut og er også riktig for mange problemer.

Men ikke for alle. Hvis vi ser mer og mer av problemet og forstår det bedre og bedre, kan det til slutt bli så overveldende at det nesten kveler oss. Vi kan se så mye at vi mister oversikten, eller problemet kan se så stort ut at vi mister motet.

Forståelse av problemet kan gjøre at vi lettere velger en hensiktsmessig måte å angripe det på. Men det kan også låse oss til visse måter å se og tenke på. Det kan hindre oss i å tenke i nye og kanskje mer hensiktsmessige baner.

Det er vanskelig å gi noe generelt råd om hvordan vi kan løse dette dilemmaet. Hvert enkelt tilfelle må vurderes for seg. I de fleste tilfellene er det nok en fordel å arbeide en del med problemet før vi prøver å finne ideer. Men det kan være tilfeller der det er lurt å finne noen ideer før vi går tilbake og ser ordentlig på problemet.

Reformuler problemet

Det kan ofte være nyttig å formulere problemet på en annen måte.

Bare å si det med andre ord kan gi en ny forståelse eller åpning.

En god løsning kan avhenge av at problemet er riktig formulert, og enda mer av at det er riktig forstått. Det er ofte slik at hvis problemet er formulert på en hensiktsmessig måte, kan det være lett å løse det.

En omformulering kan gjøre det lettere å se problemet fra andre sider. Nye synsvinkler kommer fram når vi beskriver på nye måter. Og nye formuleringer antyder nye måter å gå fram på for å finne løsninger.

Etter at problemformuleringen og delproblemene er satt inn i grupper, kan vi se om det finnes en samleformulering for enkelte av gruppene.

Vi kan også se om det finnes andre problemer som kan trekkes sammen til ett.

Velge problem

Det er svært viktig å finne en god problemformulering å arbeide med. Derfor er det ofte verdt å sette inn en del innsats for å finne en god problemformulering. Framgangsmåtene er forklart på denne siden.

Vi tenker oss da bedre om, eventuelt diskuterer, og velger så tilslutt den problemformuleringen vi ønsker å arbeide videre med.

Det kan være den opprinnelige formuleringen vi startet med.

Det kan også være en av de problemformuleringene vi fikk opp under analysen av problemet. Eller en kombinasjon.