Informasjoner er grunnlaget i kreativitet
Kunnskaper er grunnmuren i kreativitet
Grunnlaget for kreativ problemløsning er de kunnskapene vi sitter inne med.
Spesielt viktige er de informasjoner som har forbindelse med det problemet vi ser på.
De samlede kunnskapene vi starter med, danner grunnmuren for
den videre kreative problemløsning.
Kunnskaper åpner og stenger kreativitet
Våre kunnskaper kan også danne en mur som stenger for
utsynet og hindrer oss i å arbeide fritt med problemet.
På den ene siden kan et godt og omfattende
grunnlagsmateriale være et godt utgangspunkt for å løse problemet.
På den
annen side vil alle de informasjoner vi har, påvirke vår tankegang og ofte
også holde den innenfor de begrensninger som ligger i informasjonene.
I kreativ problemløsning vil vi derfor ofte være usikre på
om vi skal starte med å ta med mye eller lite informasjon i begynnelsen av
problemløsningen.
Dette avhenger mye av problemet, og det er derfor vanskelig
å gi et generelt råd.
Hvis du er i tvil, kan det ofte lønne seg å begynne
arbeidet uten å ha samlet inn mye informasjon. Du må da på et seinere stadium
i problemløsningen sørge for å samle inn mer.
Observasjoner er startpunktet
Observasjoner er grunnlaget for all problemløsning. De er
brennstoff for den kreative tankegang. De viser oss forbindelsen mellom
forskjellige fakta og problemer og smører hjernens tankevirksomhet.
Å observere er ikke en passiv prosess. Vi velger selv aktivt
hva vi ser på. Og vi kan selv påvirke hvordan vi skifter mellom å ta imot det
ene sanseinntrykk etter det andre.
Desto mer informasjon vi har, desto bedre vet vi hva vi skal
lete etter og hvordan vi skal gjøre det. Men informasjoner kan også som
tidligere nevnt, låse oss.
Underbevisstheten bruker også observasjoner som et grunnlag
for sin virksomhet.
Beskrivelsen er tatt fra boka:
Praktisk nytenkning - Systematisk og
kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth
|
Finn informasjoner
Denne listen brukes for å gi ideer til innsamling og
bearbeiding av informasjoner.
Relevante og ikke relevante opplysninger
Gjør observasjoner om problemet.
-
Se på problemet og merk deg de
opplysninger du kommer på.
-
Finn også opplysninger som ikke har noe med
problemet å gjøre.
-
Hva slags opplysninger finnes om problemet?
-
Hva kan skaffes?
-
Hvilke kilder finnes for opplysninger?
-
Hvem er involvert?
-
Hvem er involvert i problemet eller i løsningen av det?
-
Hvordan?
-
Hvorfor?
Tidligere erfaringer
-
Hvilke erfaringer har jeg fra før?
-
Fra lignende problemer og
fra andre problemer?
-
Hva minner det meg om?
-
Hva får det meg til å tenke på
(også slikt som ikke ser relevant ut)?
Andres erfaringer og kunnskaper
Naturens løsninger
Hvordan har naturen løst lignende problemer?
Analogier og assosiasjoner
Finn analogier til andre problemer som du selv har eller har
hatt, som andre har eller har hatt, eller til noe i naturen.
Får du noen assosiasjoner i forbindelse med problemet?
Bruk stimuli
Bruk stimuli til å finne nye informasjoner: ord, setninger,
gjenstander, bilder, lukter, smaker, stemninger osv.
Tegn problemet og informasjoner i forbindelse med det.
|
Analyser og velg informasjon
Analyse av informasjon
-
I hvilke grupper og klasser kan opplysningene deles opp?
-
Hvilke opplysninger henger sammen? Og hvilke er uten
sammenheng?
-
Hva trenger jeg av mer informasjon? Hva kan være nyttig?
Hvor finner jeg det?
-
Hvilke informasjoner ville andre merke seg? Andre personer,
dyr, gjenstander osv.
-
Kan problemet deles opp?
Gjenta gjennomgangen for hvert delproblem.
Velg de viktigste informasjonene
Velg ut de opplysningene som det er viktigst å merke seg for
det videre arbeidet.
|