Problemanalyse - Det egentlige problem

Det egentlige problem

Det er ikke alltid at det problemet vi ser på, er det egentlige problemet.

Det vil si at problemet kan være et resultat av et annet problem.

Det kan også være et symptom på et annet problem.

Løse et annet problem

Hvis vi ser på hva vi egentlig prøver å oppnå, kan det vise seg at det er lettere å få til dette ved å løse andre problemer enn det vi så på i utgangspunktet.

Det kan ofte være vel verdt innsatsen å se på hva vi egentlig ønsker å oppnå.

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Praktisk nytenkning - Systematisk og kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth

Eksempel: Det egentlige problem

La oss se på eksemplet med å lage en dreibar antenne for å ta imot signaler fra TV-satelitter.

Ved å tenke på det egentlige problem, kunne vi ha kommet fram til formuleringer som:

Hvordan lager vi en antenne som kan ta inn signalene fra satellittene uten at det er nødvendig å dreie den?
Hvordan kan vi ta inn signalene uten å bruke antenne?

Fra brukerens synspunkt kan dette være vel så aktuelle problemstillinger. Går vi et skritt videre, kan vi spørre:

Hvordan kan vi undervise, underholde og opplyse TV-seerne?

Ved første øyekast kan det se ut som vi har havnet vel langt ute på vidda. Men hvis det er en antennefabrikk som ønsker å få problemet løst, kan det egentlige problemet være:

Hvordan kan vi tjene penger på å selge antenner til vanlige TV-eiere?

Da er det viktig at det ferdige produktet ikke bare oppfyller de tekniske spesifikasjonene, men at det også blir mest mulig salgbart. Og da må vi også se på hva kundene tenker, og hvilke grunner de har til å kjøpe antennene. Derfor er det viktig å formulere problemet også fra kundenes side.

Feil problem?

Det kan vise seg at vi arbeider med feil problem. Det egentlige problemet er noe annet enn vi tror.

Symptomer på et annet problem?

Feil kan bety at vi arbeider med symptomene i stedet for med det egentlige problemet.

Derfor er det viktig å forsøke å klarlegge årsakene til problemet.

Det kan vise seg at vi finner det virkelige problemet, men likevel velger å arbeide med en annen formulering.

Kanskje vi ikke kan gjøre noe med det egentlige problemet. Vi har ikke myndighet eller ressurser til å gjøre det, eller det er altfor vanskelig.

Da vet vi i hvert fall det, og kan ta hensyn til det når vi arbeider med det andre problemet.

Det betyr at selv om vi egentlig arbeider med symptomene, gjør vår forståelse at vi gjør dette bedre enn om vi ikke hadde visst om det egentlige problemet.

I mange tilfeller er det nødvendig å arbeide med symptomene. I slike tilfeller er det like viktig å spørre hva vi egentlig er ute etter å oppnå. Det kan være mulig å få til mye av dette selv om vi er avskåret fra å løse det egentlige problemet.

Bedre med en annen problemformulering?

Feil problem kan også bety at det hadde vært bedre å arbeide med en annen problemformulering. En formulering som også gir en løsning av det opprinnelige problemet, men på en lettere eller bedre måte.

En bedre problemformulering øker sjansen for at vi kommer fram til en god løsning.