Synektikk

Synektikk

Føye sammen elementer

Synektikk kommer fra gresk og betyr å føye sammen elementer som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre.

Prinsippene i Synektikk

Synektikk bruker to prinsipper:

1. Å gjøre det ukjente kjent.

2. Å gjøre det kjente ukjent.

For å få til dette bruker en i stor grad analogier. Vi skal se mer på dette etterpå.

Trinnene i Synektikk

Synektikk består av disse trinn:

1. Problemet

2. Umiddelbare ideer

3. Redefinering av problemet

4. Mental utflukt

5. Tvungen sammenkopling

6. Utvikling av løsning

7. Valg av løsning

Varianter av Synektikk

Det finnes flere varianter av Synektikk. Den mest kjente (Synectics) er utviklet i USA. En annen variant er utviklet i Tyskland. Ifølge den siste er det ingen sammenheng mellom denne og den amerikanske metoden. For meg ser det likevel ut til å være mange likheter, og behandlingen her er basert på begge metodene.

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Praktisk nytenkning - Systematisk og kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth

Trinnene i Synektikk

1. Problemet

Problemet blir formulert og analysert.

Vi skal illustrere Synektikk med problemet:

Hvordan få vekk naboens høner som kommer inn på vår gårdsplass?

Allerede her kan vi bruke analogier for å forstå problemet bedre.

Dette hører med til å gjøre det ukjente kjent.

2. Umiddelbare ideer

Her kommer vi med de ideene vi allerede har fått under arbeidet med problemet, og med andre ideer som lett dukker opp.

Hensikten er blant annet å få ut de opplagte ideene slik at de ikke stenger for nye og friske ideer.

En annen hensikt er å bidra til ytterligere klargjøring av problemet.

Det kan hende at en av disse tidlige ideene er god nok. Men det skjer vanligvis ikke. Ved å forklare hvorfor ideene ikke er gode nok, kan problemeieren klargjøre problemet enda bedre.

3. Redefinering av problemet

Nå definerer vi problemet på nytt på bakgrunn av det som er kommet fram, og ved hjelp av andre metoder.

Vi ender med å velge en problemformulering å gå videre med.

4. Mental utflukt

Det er på dette trinnet at hovedinnsatsen vanligvis settes inn i Synektikk. Det er dette vi kan regne som kjernen i Synektikk.

Vi vil tilsynelatende ta en ferie fra problemet og drar på utflukter til helt andre tanker.

Synektikk bruker mye analogier under utflukten. Vi skal se på noen av de typene analogier som ofte blir brukt.

• Personlig analogi
  Det betyr at vi prøver å knytte egenskaper ved problemet eller noe annet som har med problemet å gjøre, til oss selv. Vi kan ta for oss problemet med å holde høner vekk fra gårdsplassen. Vi kunne forestilt oss hvordan det var å være hønene, gårdsplassen de gikk på, frøene de spiste osv.

• Direkte analogi
  Her prøver vi å finne noe fra andre områder som kan være en analogi til vårt problem: Fra naturen, teknikk, politikk, kunst osv. Å holde et bestemt parti ute fra Stortinget kunne være en politisk analogi til vårt problem med hønene. Å holde pelsen rein for utøy kunne være en analogi fra naturen.

• Symbolske analogier
  Dette er analogier som ligger så pass fjernt fra problemet at vi ikke kan kalle det en direkte analogi. Disse kan tillates å mangle sammenheng med problemet. Det er viktigere at de virker stimulerende på tankene. I vårt tilfelle kan vi bruke setningen "Aftensolen farger himmelen rød" som en analogi til hønene. Vi greier som regel å knytte et nesten hvilket som helst utsagn til problemet, også dette. Aftensolen kan symbolisere et speilegg til aftens. Rødfarget kveldshimmel blir ofte oppfattet som noe hyggelig. Den analoge tolkningen av dette symbolske utsagnet kan derfor være at det er hyggelig med speilegg til kvelds.

• Fantastiske analogier
  Her tar vi utgangspunkt i noe som er mer fantasi enn virkelighet. Vi kan for eksempel lage ønskeløsninger som ikke kan gjennomføres i virkeligheten. En analogi kan være frø som spretter flere meter av gårde når frøkapselen er moden. Dette kan vi oversette til at hønene skal flakse tilbake til sin egen gård når de spiser noe på vår. Det kan igjen føre til at de blir trukket tilbake hvis de legger egg hos oss.

Når vi har funnet nok analogier går vi over til neste trinn.

5. Tvangskombinasjoner

Dette betyr å tvinge fram en sammenheng mellom det vi har valgt som analogi, og problemet vårt. Vi har allerede begynt på det når vi gradvis knyttet frøene som spretter, til problemet med hønene på gårdsplassen.

Vi kan gå videre og komme fram til at hønseeieren skal hente hønene tilbake når de legger egg. Da er veien kort til å prøve å få ham til å holde hønene tilbake før de får lagt flere egg hos oss.

Det vi har gjennomgått om analogier, assosiasjoner og tvangskombinasjoner kan brukes på dette trinnet.

6. Utvikling av løsning

Her går vi videre med de ideene og løsningene vi har kommet fram til. Det vil si de løsningene vi finner ved å tvinge analogiene over til noe som har med løsningen av vårt problem å gjøre.

På dette trinnet kan vi bruke alt det vi har gjennomgått om bearbeiding av ideer og utvikling av løsninger.

Det er ikke alltid vi har kommet fram til noen brukbar løsning. Men etter å ha gjennomgått synektikk-prosessene vil vi vanligvis ha kommet fram til en bedre forståelse av problemet.

Med det som utgangspunkt kan vi gjenta prosessen med en ny formulering av problemet.

7. Valg av løsning

Her velger vi den eller de ideene vi vil gå videre med.

En løsning kan være:

• Legg ut egg på vår eiendom når naboen ikke ser det.
• Ta inn eggene når naboen ser det.

Varianter av Synektikk

Du trenger ikke bruke alle variantene av analogier under punkt 4. Mental utflukt.

Du kan bruke andre mentale stimuli enn analogier under trinn 4. mental utflukt.

Synektikk: God og krevende kreativ metode

Synektikk krever trent kreativ prosessleder

Synektikk blir vanligvis brukt i grupper som er ledet av en prosessleder.

Det er vanskelig å få en gruppe til å fungere godt uten en erfaren prosessleder. Det er fordi synektikk gjør bruk av teknikker som kan virke fremmedartede til å begynne med.

Det er også viktig at gruppa kommer i den riktige stemning.