? ? ?

          NorsK INSTITUTT FOR KREATIVITET 

                                                    NIK     

 Forside Kreativitet Tjenester Temaer Nettverk Litteratur

 

IPS-metoden

IPS-metoden (Innovative Problem Solving)

IPS står for Innovative Problem Solving (Fornyende problem løsning).

IPS bygger på de samme prinsippene og reglene som Brainstorming.

IPS består av følgende hovedtrinn:

  1. Planlegging

  2. Problemformulering

  3. Umiddelbare ideer

  4. Reformuler problemet

  5. Nye ideer

  6. Valg av ideer

  7. Konklusjon

Disse trinnene er ofte fordelt på to møter.

Planleggingsmøtet

Det første møtet er et planleggingsmøte mellom prosesslederen og problemeieren.

De tar for seg det første trinnet, planleggingen.

Det kreative problemløsingsmøtet

De andre trinnene over inngår i det andre møtet, som er selve problemløsingsmøtet.

 

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Praktisk nytenkning - Systematisk og kreativ problemløsning
av Leif-Runar Forsth

 

 

 

Trinnene i IPS

IPS består av følgende hovedtrinn:

1. Planlegging

Planleggingen blir gjort på et møte mellom problemeieren og prosesslederen før selve problemløsingssesjonen.

Formålet er å klargjøre problemet og komme fram til en konkret og konsis formulering. Vi kan dele dette trinnet i tre:

  1. Gi en kort og stikkordmessig formulering av problemet.

  2. Finn bakgrunnen for problemet, og de viktigste informasjoner i forbindelse med problemet.

  3. Løsninger som er blitt forsøkt.

Dette forberedende møtet kan også virke klargjørende for problemeieren slik at han eller hun kan være mer konkret når gruppa skal begynne å arbeide med problemet.

2. Problemformulering

Vi forutsetter her at planleggingsmøtet er blitt holdt tidligere. Problemløsingsmøtet begynner da med at gruppa blir orientert om problemet før den starter arbeidet.

Vi tar utgangspunkt i den korte formuleringen av problemet. Etter at den er skrevet opp, skal problemeieren fortelle det viktigste om bakgrunnen for problemet. Problemet kan gjøres klarere ved hjelp av spørsmål som:

  • Hvorfor er dette et problem?

  • Hva er årsaken til problemet?

  • Hvor lenge har det vart?

  • Hvordan viser problemet seg?

  • Hva er forsøkt og hva er ikke forsøkt til nå?

Det er ikke nødvendig å få en fullstendig avdekking eller beskrivelse av problemet. Vi skal bare ha det beskrevet godt nok til at vi kan begynne å arbeide med det.

3. Umiddelbare ideer

Vi prøver å finne de ideene som vi umiddelbart tenker på. I grupper kan det være at noen har ideer med en gang de får vite noe om problemet. Det kan hende at noen av disse er gode nok til at de løser problemet. I så fall trenger vi ikke å gå videre.

Husk at det alltid er problemeieren som avgjør om han eller hun er fornøyd med løsningen eller ikke.

4. Reformulering av problemet

Først nå begynner vi å arbeide grundigere med å reformulere problemet. Vi bryter det ned, finner andre sider, prøver analogier osv. Kort sagt, vi bruker de metodene vi kan.

Problemene skal reformuleres slik at de er løsningsorientert formulert med hvordan-spørsmål.

Problemeieren velger ut den formuleringen han eller hun ønsker å gå videre med, og forklarer hvorfor akkurat denne formuleringen blir valgt.

5. Nye ideer

Problemeieren ser først om han eller hun selv ser noen ideer som kan løse det reformulerte problemet.

Hvis ikke begynner vi å søke etter ideer. Her kan vi bruke brainstorming eller andre metoder til å stimulere fram ideene.

6. Valg av ideer

Problemeieren velger ut den eller de ideene som kan se ut til å gi en løsning av problemet.

Problemeieren finner det som er bra ved ideen, og svakhetene. Til det kan problemeieren for eksempel bruke konstruktive kommentarer (tre positive ting først og så hovedinnvendingen). Ideen bearbeides videre med nye ideer som kan gjøre noe med svakhetene.

Slik fortsetter vi med å finne ideer, finne svakhetene ved dem, finne nye ideer som løser dette osv. til vi er fornøyd, eller så lenge tiden tillater.

5. Konklusjon

Problemeieren får med seg det som er laget av papir under problemløsningen. Nye ideer som dukker opp etter sesjonen, overleveres til problemeieren seinere.

Varianter av IPS

Rett inn i kreativ prosess

I noen tilfeller er det ikke noe forberedende møte.

Trinn 1. Planlegging inngår da i stedet som en begynnelse på selve problemløsningsmøtet.

Det blir da ikke noe klart skille mellom dette trinnet og det neste.

Bruk kreative metoder og teknikker

IPS (Innovative Problem Solving) kan kombineres med Flipovermetoden, Kreativ dialog, gallerimetoden og Kreative lapper.

Vi kan også bruke forskjellige kreative teknikker på de forskjellige trinnene i IPS.