Beslutningsprosess

Beslutninger - En viktig del av kreativitet

En viktig del av kreativitet og enhver kreativ prosess er å finne forslag (til fakta, problemer, ideer osv.).

Den andre viktige delen er å velge ut blant det vi har funnet, det vil si, beslutte oss for hva vi skal bruke videre.

En god beslutningsprosess er derfor viktig i kreativitet.

Gode beslutninger krever kompetanse.

I noen tilfeller er det nødvendig med faglig kompetanse. En tannlege er bedre skikket enn en lege til å vurdere om en tann bør trekkes.

I andre tilfeller kan det være viktig å kunne lede møter slik at en fornuftig beslutningsprosedyre følges. Det å ta beslutninger kan sees på som et eget fag.

Det finnes framgangsmåter, prosedyrer, metoder, teknikker eller hva du nå vil kalle det, som kan læres.

En dyktig beslutningstaker vet nødvendigvis ikke så mye selv. Han eller hun kan være flink til å lytte til andre, eller til å finne ut hvor og hvordan informasjon kan skaffes.

Beskrivelsen er tatt fra boka:

Kreativ undervisning
av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

En beslutning står ikke alene og uavhengig. Den er et krysningspunkt mellom fortid og framtid. Beslutningen er tatt på bakgrunn av fortida, og gjelder noe som skal skje i framtida.

Ut fra dette får du følgende 3-trinns modell:

1. Fortida påvirker beslutningen

Før vi tar beslutningen, gjennomgår vi en forberedelsesfase, der vi tar fram erfaringene fra fortida.

2. Beslutningen

Så tar vi en beslutning som vi først ser konsekvensen av et stykke inn i framtida.

3. Beslutningen gjelder framtida

Siden vi ikke kan se inn i framtida, må konkret viten erstattes av forestillingsevne. Våre gjetninger om framtida (eventuelt med prognoser) kan virke tilbake på beslutningen, og kan også føre til at vi finner fram til andre erfaringer fra fortida.

Tilbake igjen

På denne måten kan vi gå gjennom de tre trinnene gang på gang, til vi føler at vi er klar til å ta en beslutning.

Gjennomføringen av en beslutning avhenger alltid av mennesker, av de som skal gjennomføre den og av andre som kan påvirke gjennomføringen.

For at folk skal slutte lojalt opp om en beslutning, må de føle at den er tatt på riktig måte. Ofte er dette viktigere enn kvaliteten på beslutningen.

Vi har alle våre oppfatninger av hvordan forskjellige beslutninger skal tas.

En beslutningsprosess

Selve beslutningsprosessen kan deles opp i seks trinn:

1. Forberedelse.
2. Finn alternative valg.
3. Fastsett konsekvensene av forskjellige valg.
4. Velg kriterier for beslutningen.
5. Vurder de forskjellige konsekvensene opp mot kriteriene og mot hverandre.
6. Valg

En del av grunnlaget for de øvrige trinnene vil være lagt i forberedelsene.

Vi skal nå se nærmere på hvert av de seks trinnene.

Dette trinnet består av målrettet og motivert leting etter relevant informasjon. Letingen fortsetter til vi synes vi har et tilstrekkelig godt grunnlag for beslutningen.

Letingen følger til å begynne med enkle forutbestemte regler.

Hvis ikke dette fører fram, prøver vi å lete ved hjelp av andre midler og metoder, og på andre steder enn der vi først har lett. Hvis vi ikke finner de opplysningene vi er ute etter i et leksikon, går vi for eksempel på biblioteket eller internett for å lete etter informasjon.

Letingen er preget av skjevhet. En ingeniør vil ofte legge vekt på og se etter andre ting enn en teolog. Disse skjevhetene i oppmerksomhet og i vurderinger i forberedelsene vil forplante seg til beslutningen og gjennomføringen.

For å unngå alvorlige skjevheter av denne typen, må vi bruke arbeidsformer som tar hensyn til slike problemer. Dette kan for eksempel være å sørge for at forskjellige oppfatninger, vurderinger og meninger kommer fram.

Målet for eller hensikten med beslutningen er en viktig del av grunnlaget for beslutningen, og bør klargjøres tidlig i forberedelsesfasen.

Vi må finne de mulighetene vi har å velge mellom.

Hvis en venneflokk skal finne på noe å gjøre en kveld, kan de gå på kino, spille ludo, sitte og prate eller gå en tur.

Allerede her har vi innført begrensninger i beslutningsprosessen. Vi har sjelden oversikt over alle muligheter, og det er begrenset hva vi greier å finne på.

En kreativ prosess kan brukes til å finne valgmulighetene.

Dette betyr at vi forsøker å forestille oss hva som skjer for hvert av de foreslåtte valgene.

Forberedelsene skal gi tilstrekkelig grunnlag for denne vurderingen.

Hvis ikke, må vi få mer eller bedre informasjon.

Konsekvensen av å gå på kino, kan være at vi får en hyggelig opplevelse, og at vi ikke rekker siste bussen hjem.

Når vi foretar et valg, ligger det alltid kriterier til grunn for valget.

Det at vi skal ha det hyggelig, kan være et kriterium både for å velge kinotur og ludo.

Kriteriene er det som gjør at vi velger eller forkaster en mulig løsning.

Noen av de viktigste kriteriene for beslutningene får vi fra målet for og hensikten med beslutningen.

Alle beslutninger er tatt på grunnlag av verdier.

Hvilke kriterier som ligger til grunn for beslutningen, vil variere fra beslutning til beslutning. I mange tilfeller vil kriterier berøre:

• Kostnader
• Arbeidsinnsats
• I hvilken grad målet nås
• Reaksjonene til mennesker som blir berørt av gjennomføringen

Vi kan ta for oss de mulige valgene ett for ett, og vurdere konsekvensene opp mot de kriteriene vi har funnet.

Etter dette kan vi vurdere konsekvensene opp mot hverandre.

En slik prosess er sjelden en ren utregning av hva som er den beste løsning.

Den er mer en bevisstgjøring som sørger for at vi tar beslutningen på bedre grunnlag enn vi ellers ville gjøre. Vi må i de fleste beslutningsprosesser også bruke sunn fornuft. Det kan være viktig å ta hensyn både til logikk, intuisjon og følelser.

Når vi tar en beslutning, er den alltid tatt på grunnlag av et mangelfullt bilde av virkeligheten.

Hvis vi har gjort et godt grunnlagsarbeid, vil det forenklede bildet vi har av situasjonen, inneholde de viktigste faktorene vi trenger for å ta en beslutning. Vi trenger ikke kjenne hver stein i veien og hvert gresstrå langs den for å velge hvor vi skal gå tur.

For å kunne velge den beste løsningen, må vi ofte ha et svært godt bilde av situasjonen, noe som kan kreve mye arbeid. Vi trenger vanligvis ikke finne den beste løsningen. Det holder at løsningen er bedre enn et visst minimumskrav. I så fall bør vi ha klargjort hvor høy denne minimumsterskelen er.

I grupper vil de enkelte deltakerne ofte ha forskjellige mål, valgkriterier og forskjellig vurderingsgrunnlag. Én tenker på markedsføring, én på kvalitet og en annen har kanskje ansvaret for produksjon. Mange beslutninger blir derfor forhandlingsbeslutninger, der løsningen er et kompromiss.

Den beste beslutningen er den som gir best resultat når den er gjennomført.

Derfor er det viktig å ta tilstrekkelig godt hensyn til gjennomføringen når vi tar en beslutning.