Selvlagde bøker

På tilsvarende måter som vi lager aviser enten ved utklipp eller ved selvlagd stoff, kan vi også lage bøker.

Denne typen oppgaver egner seg for elever i alle aldre.

På Raumyr skole lagde klasse 6 A skoleavisen Raumyrposten.

På et lavere klassetrinn lagde elevene bøker om bondegård og dyr. Grupper på tre til fire elever lagde bøker i format A4 på seks til tolv sider. Bøkene inneholdt bilder som var limt inn, selvtegnede bilder og tekst som elevene hadde skrevet selv.

Nok et eksempel kan være å lage blader eller bøker om spesielle emner. For eksempel om Midt-Østen, Norge, Japan, de siste års utvikling i Øst-Europa osv. osv. De enkelte elever eller grupper kan da arbeide med hver sine emner.

Bok om aviser

Et konkret eksempel er en oppgave for fjerde klasse på Raumyr skole. Tema var avis.

Elevene ble først forklart en enkel kommunikasjonsmodell. Etter dette fikk elevene en generell innføring om aviser, bl.a.:

Historikk.
Ulike typer aviser.
Opplag, antall og utgivelsessteder.
Hva er en nyhet?
Hvordan skaffer avisen seg nyheter?
Hvorfor får en nyhet flere versjoner?
Kan vi stole på avisene?
Hvem bestemmer over avisene og hva som skal stå der?
Hvilke ansvar har pressen?
Hva inneholder en avis?

Informasjonen var ikke bare kunnskaper elevene skulle ta til seg, men likeså mye spørsmål de selv skulle tenke over og finne ut av.

Videre ble de bedt om å sammenligne de ulike aviser og finne ut hva som gjorde dem forskjellige. De ble bedt om å se på hva en avis inneholdt av forskjellige typer stoff.

De lærte også litt om spesielle avisuttrykk som spalte, brødtekst, ingress, desk osv. Distribusjonsapparatet ble også tatt opp.

Etter denne innledningen var en klar for besøk i lokalavisa. Der fikk de bl.a. blankt avispapir som de kunne bruke til å lage sin egen avis. Dette kunne de klippe opp i den størrelse de selv ønsket. Elevene skrev og tegnet på annet papir som så til slutt ble limt inn i avisa.

Elevene ble delt inn i grupper. Det ble gitt tidsfrist og andre rammer for arbeidet. Dette var bl.a. hvor mange timer de kunne bruke på skolen til å lage avisa.

Det ble påpekt at alle skulle ha noe å gjøre og at det var alles ansvar å sørge for at det ble slik. Elevene kunne forlate skolen for å lage reportasjer og intervjuer. Disse måtte da være forberedte og avtalte. Det ble også gitt beskjed om at innholdet i avisa skulle være så variert som mulig.

Elevene skulle så langt det var mulig, bruke sine kunnskaper om aviser. De skulle tenke over hva slags stoff de skulle ha med, hvordan dette skulle presenteres, plasseringer, bruk av spalter, lage gode overskrifter osv. osv.

Skjult bruk av CPS

I dette tilfellet har læreren og dermed også elevene, brukt CPS i stort omfang.

Dette betyr ikke at vi nødvendigvis kjører en skjematisk CPS-prosess eller at vi i det hele tatt nevner navnet CPS.

Det ble presentert en rekke fakta og elevene ble også oppfordret til selv å finne andre opplysninger.

Mange problemstillinger ble presentert og flere av disse ville igjen føre til nye problemformuleringer.

Det ble gitt tilstrekkelig med ideer til at en kunne komme godt i gang med arbeidet.

Både faktaene, problemene og ideene ville også sørge for at elevene selv ville finne mange flere ideer.

Til slutt ble det gitt en del kriterier. Disse hadde form av betingelser, krav eller retningslinjer som gjaldt for prosjektet.