Toward a theory of Organizational Creativity

Toward a theory of Organizational Creativity

Woodman, R.W., Sawyer, J.E. and Griffin, R.W.:
Toward a theory of Organizational Creativity,
Academy of Management Rewiew,
Vo. 18, No 2, p 293-321

Sammendraget er skrevet av Leif-Runar Forsth

Organisatorisk kreativitet

Woodman, Sawyer og Griffin definerer organisatorisk kreativitet slik:

"At enkeltmennesker som arbeider sammen i et komplekst sosialt system skaper verdifulle, nye produkter, tjenester, ideer, prosedyrer eller prosesser."

Individuell, gruppe og organisatorisk kreativitet

I en organisasjon er det sammenhenger mellom den individuelle kreativiteten, gruppekreativiteten og organisasjonens kreativitet.

Den individuelle kreativiteten er avhengig av det enkelte menneskes egenskaper, hodninger og handlinger. Den påvirkes også sterkt av gruppen han eller hun er en del av. Og den påvirkes av organisasjonen som helhet.

En gruppes kreativitet er avhengig av kreativiteten til medlemmene i gruppen. Men gruppens kreativitet avhenger av mer enn summen av individenes kreativitet. Gruppens kreativitet kan være høyere eller lavere enn summen av medlemmenes kreativitet. Gruppens kreativitet avhenger også av organisasjonen gruppen er en del av.

En organisasjons kreativitet avhenger av kreativiteten til menneskene og gruppene i organisasjonen. Men organisasjonens kreativitet avhenger også av en del forhold på organisatorisk nivå.

En kreativ person

Woodman, Sawyer og Griffin tar opp fire faktorer som påvirker hvor kreativ en person er:

• Hva personen har opplevd tidligere

• Kreativ oppførsel

• Kognitiv stil og oppførsel

• Personlighet

De tar så for seg følgende temaer av betydning for personlig kreativitet.

Kreativitet og tidligere opplevelser

Det er mange studier av hva i deres fortid som har påvirket kreative mennesker. Resultatene viser at dette kan være svært mange ting. Det har vært vanskelig å finne fellesnevnere. Det er mulig at forskjellig typer kreativitet utvikles under forskjellig påvirkning.  

Det som synes klart er at opplevelser og omgivelser påvirker personligheten, kunnskapene og tenkeferdighetene til et menneske.  Via dette påvirkes så også menneskets kreativitet.

Dette påvirker også hvordan et menneske oppfatter de situasjoner det befinner seg i. Noe som vil påvirke hvor kreativt det oppfører seg i denne situasjonen.

Kreativitet og personlighet

Woodman, Sawyer og Griffin nevner mange faktorer som har blitt foreslått som kreative trekk:

• Liker godt de estetiske sider ved opplevelser.

• Mange interesser.

• Tiltrekkes av kompleksistet.

• Høy energi.

• Selvstendige vurderinger.

• Autonomi (selvstyrt)

• Intuitiv.

• Selvsikkerhet.

• Greier å forholde seg til motsetninger og merkeligheter i sitt selvbilde.

• Oppfatning av seg selv som kreativ.

Andre studier har kommet til andre resultater. Det er derfor svært vanskelig ut fra en persons personlighetstrekk å forutsi hvor kreativ personen er. Det kan skyldes at det er svært mye som kan påvirke kreativiteten.

Kreativitet og kognitive faktorer

Woodman, Sawyer og Griffin nevner følgende kognitive ferdigheter som kan være fordelaktige for kreativitet:

• Dyktighet til å assosiere.

• Kan uttrykke seg godt.

• Behersker romlighet og figurer.

• Finner ideer rask og flytende.

• Snakker og finner ord flytende.

• Originalitet.

• Uavhengighet

• Fleksibilitet.

• Kunne finne eller forklare årsaker.

Det ser ut til at det er viktig med koblingen mellom personen og omgivelsene.

Kreativitet og indre motivasjon

Woodman, Sawyer og Griffin forteller at mange undersøkelser viser at indre motivasjon er særdeles viktig i kreativitet.

Den indre motivasjonen bidrar også til at vi er mer oppmerksomme på oppgaven.

Penger som belønning kan stimulere kreativiteten hvis oppgaven er enkel, pålagt og det er mer rett fram anvendelse av den teknikk som skal til.

Men flere forskere er kommet til at bruk av penger som belønning for kreativitet, oftest virker mot sin hensikt. Det stimulerer den ytre motivasjon og svekker den indre. Det fører også til at oppmerksomheten trekkes mer over på den ytre belønningen enn på selve oppgaven og løsningen av denne.

Også andre former for anerkjennelse og ytre belønning, kan hemme kreativiteten. Det fører oppmerksomheten vekk fra selve oppgaven og vekk fra de indre motivasjonsfaktorene.

Mennesker blir mer kreative hvis de selv får velge hvordan oppgaven skal utføres.

Kunnskap

Woodman, Sawyer og Griffin sier at to typer kunnskap er nødvendig for å være kreativ.

Den første er faglig kunnskap på oppgavens område.

Den andre er prosesskunnskap. Det betyr at en kan de arbeidsprosesser som kan brukes for å løse oppgaven.

Hypoteser om personlig kreativitet i organisasjoner

Woodman, Sawyer og Griffin setter oppfølgende hypoteser (forslag/antagelser):

• Individuell kreativ oppførsel vil:

• Øke med gruppenormer som støtter åpen deling av informasjon.

• Øke med en organisasjonskultur som støtter risikotaking.

• Minske med gruppenormer som skaper konforme forventninger.

• Minske med belønningssystemer som rigorøst evaluerer kreativ oppførsel og som knytter resultatene av kreativiteten til ytre belønninger.

Kreativ gruppe

Betingelser for gruppekreativitet

Woodman, Sawyer og Griffin nevner følgende faktorer som kan påvirke kreativiteten i en gruppe:

• Demokratisk og samarbeidende lederskap.

• Organisk mer enn mekanisk gruppestruktur.

• Gruppemedlemmer med variert bakgrunn.

• Gruppesamhold.

• Gruppestørrelse.

• Tilstrekkelige ressurser.

• God kommunikasjon og gode kommunikasjonslinjer. Det er viktig at informasjon deles.

Gruppeprosesser og kreativ problemløsing

Gruppeprosessene kan ha en avgjørende virkning på kreativiteten i grupper.

Gode kreative prosesser kan øke en gruppes kreativitet. Det kan også trening av gruppemedlemmene i kreative prosesser.

Men uten gode kreative prosesser vil grupper ofte bli mindre kreative enn de mest kreative i gruppen ville vært alene. Dette fordi gruppen legger begrensinger på hvordan det skal arbeides og på hva slags tanker og ideer som slipper fram. Gruppen er også mindre flink til å velge ut ideer, enn de mest kreative i gruppen ville vært alene.

Også grupper som bruker kreative prosesser, kan bli mindre kreative enn gruppens mest kreative medlemmer ville vært alene.

Feil belønningssystem kan hemme gruppekreativiteten.

Gode sosiale forhold kan øke gruppekreativiteten. I kreativ sammenheng betyr dette spesielt at gruppemedlemmene bruker hverandres kunnskaper, ferdigheter og ideer.

Hypoteser om kreative grupper

Woodman, Sawyer og Griffin setter opp følgende hypoteser:

• En gruppe blir mer kreativ når deltakerne er forskjellige.

• Autoritær lederstil vil minske en gruppes kreativitet.

• Gruppesamhold vil øke gruppens kreativitet.

• Deltakende strukturer og deltakende arbeidsformer vil øke en gruppes kreativitet.

Kreativ organisasjon

Trening i kreativitet

Woodman, Sawyer og Griffin mener at det er viktig med opplæring og trening i kreativitet for å øke en organisasjons kreativitet. Virkingen er større hvis treningen skjer på gruppebasis og ikke bare individuelt.

Opplæring i kreativitet oppfattes også som et signal til de ansatte om at kreativitet er viktig og ønskelig i organisasjonen. 

Betingelser for organisatorisk kreativitet

Woodman, Sawyer og Griffin setter opp følgende hovedpunkter for en kreativ organisasjon:

• Organisasjonskultur

• Ressurser

• Belønningssystemer

• Strategi

• Struktur

• Teknologi

De mener at noe av det viktigste en organisasjon kan gjøre, er å legge forholdene til rette for kreative grupper og for kreative individer.

Men kreative individer og kreative grupper er ikke tilstrekkelig for å gjøre organisasjonen som helhet kreativ.

Det er en fordel med gode forbindelser på kryss og tvers i organisasjonen.

Ledelsen må støtte innovasjon.

Forskjellighet bør oppfattes som noe positivt. Mange organisasjoner har en tendens til å ansette folk som er "like" eller som tenker og oppfører seg på lik måte.

For strengt hierarki virker hemmende på kreativiteten. Det gjør også mange ledd i det hierarkiske system.

Det er viktig med en positiv holdning til å ta risiko.

Organisasjonens evalueringssystemer og kriteriene for evalueringene vil virke inn på kreativiteten. 

Hypoteser om kreative organisasjoner

Woodman, Sawyer og Griffin setter oppfølgende hypoteser:

• En organisasjon vil bli mer kreativ hvis den har tilgjenglig noen frie ressurser.

• Restriksjoner og begrensninger i den frie informasjonsflyten vil minske den organisatoriske kreativiteten.

• Flate strukturer (matrise, nettverk og "på-tvers-organisering") vil gi mer kreativitet i en organisasjon.

• Begrensninger på utveksling av informasjon med omgivelsene vil minske kreativiteten i en organisasjon.