Framtidsvisjon

Av Leif-Runar Forsth og Bodil Nordvik

Sammendrag

Noe av det verste som kan ramme et samfunn er at det mister framtidstroen. Uten en visjon om et godt framtidssamfunn, blir det meste kortsiktige handlinger ut fra hva som gir kortsiktige fordeler.

Den forrige industrielle revolusjonen ga framtidstro og framtidshåp, og mange mennesker hadde en visjon om framtidssamfunnet som engang skulle komme. Mange har blitt desillusjonerte av teknologiens resultater. Den nye informasjonsteknologien gjør det mulig å virkeliggjøre et framtidssamfunn uten materiell nød og med god kommunikasjon og fredelig sameksistens. Men den gir også økte farer.

Vi kan selv påvirke hvor vi går, men da er det nødvendig at vi har klare mål og styrer mot disse. En forutsetning for dette er at vi bygger opp visjoner for framtida. Noe av det viktigste Framtiden i våre hender kan gjøre for Norge og verdenssamfunnet, er å bidra til en framtidsvisjon som kan gi framtidsoptimisme og handling for å virkeliggjøre denne visjonen.

Et menneske kan komme gjennom store fysiske og mentale problemer hvis det har håpet om at en gang skal problemene løse seg. En gang i framtida skal det bli bra.

Mistes denne framtidsoptimismen, kan også livsmotet gå tapt. Og uten livsmotet, faller et menneske ofte sammen, i verste fall ønsker det ikke å fortsette.

En viktig del av vår personlige framtidstro er knyttet til hvordan vi tror det vil gå med våre omgivelser, vårt nærsamfunn, vårt land og verdenssamfunnet. Framtidspessimismen om jordas framtid, kan også være en personlig mental belastning. Et samfunn der barn og ungdom ikke ser med optimisme på hva framtida vil bringe, går i oppløsning. Framtidspessimismen kan virke som en slags selvoppfyllende profeti. Framtidspessimismen gir passivitet og handlinger som frambringer nettopp det vi frykter. Et framtidshåp er nødvendig for å motivere til den innsats som må til for at framtida skal bli slik vi ønsker.

Framtidsoptimisme forutsetter at vi har en visjon om en positiv framtid. Visjon betyr egentlig et syn eller et bilde. Vi bruker ofte ordet visjon om en ønsket framtidig situasjon eller tilstand.

Visjonen er derfor et overordnet, langsiktig mål. Den gir den retning vi skal arbeide mot, og er et godt hjelpemiddel til å fastsette overordnede og andre mål. En visjon virker inspirerende for det daglige arbeid. Den gjør det lettere å se hvordan dagliglivets små og store handlinger bidrar i det større hele.

Historien er formet av mennesker med visjoner. En felles visjon som bæres av mange mennesker, er en av de sterkeste krefter som mennesker rår over. Fremdeles preges vårt samfunn av visjonene til en religiøs leder som levde for nesten to tusen år siden. Og visjonene som preget den sosiale og politiske frigjøringskamp i det forrige og i begynnelsen av dette århundret, har lagt grunnlaget for det samfunn vi har i dag.

For at et samfunn skal utvikle seg i en ønsket retning, må det ha en visjon som peker ut denne retningen. Visjonen må også konkretiseres i form av mål som igjen gir retninger for den praktiske innsatsen. Denne visjonen må være noe positivt, noe vi ønsker å nå. For at mennesker skal yte sitt beste, må de kunne arbeide mot mål de tror på. Dette er også nødvendig for menneskers mentale velvære.

En visjon er ikke bare et praktisk hjelpemiddel, det er også et uttrykk for framtidshåp. Og det er en måte å skape framtidshåp og framtidsoptimisme på.

Den forrige industrielle revolusjonen ga en stor framtidstro og framtidshåp. En hadde begynt å se teknologien og den moderne vitenskaps velsignelser, og ikke så mange av ulempene. Visjonen var et samfunn basert på verdiene velferd, demokrati, rettferdighet, likhet, frihet, medmenneskelighet og rettssikkerhet. Kunnskaper og informasjoner skulle være tilgjengelige for alle, og klassesamfunnet skulle forsvinne.

Denne troen var delvis basert på en overvurdering av teknologien. Teknologien hadde ikke det potensialet i seg som mange trodde.

En undervurderte også de andre faktorene som påvirket en utvikling. Å ha et redskap som gjør det mulig å utrydde all materiell nød, betyr ikke nødvendigvis at dette redskapet vil bli brukt på denne måten. Teknologien kan brukes både til det beste og det verste. Selv om den industrielle revolusjonen førte til en ny velstand og ny frihet for mange, er de fleste mennesker i dag mer desillusjonerte enn oppmuntret av resultatene.

Teknologi og industri er for mange negativt ladede ord. Dette er beklagelig, da den nye teknologien som nå er i ferd med å gro fram, har det potensiale i seg som mange trodde at den gamle teknologien hadde. Men teknologien gir mange muligheter. Den er et sterkt redskap som kan brukes både til det gode og det onde.

Vi er igjen på vei inn i en ny industriell revolusjon, den informasjons-teknologiske revolusjon. Edb-teknologien vil gi oss store endringer i industriell produksjon og på de fleste andre områder i samfunnet. Det vil bli mulig å utrydde all sult og materiell nød. Teknologien gir mulighet til å gjøre store kunnskaper tilgjengelig for alle mennesker. Men samtidig har menneskeheten for første gang muligheten til å utrydde seg selv.

Vi står overfor de største muligheter og de største farer i menneskehetens historie. Den største faren er kanskje at vi i dag ikke har den samme framtidstroen og framtidsoptimismen som preget den forrige industrielle revolusjon.

For å kunne bruke teknologien til det gode, bør vi ha en klar visjon om hvor vi vil hen.

Med strategi forstår vi her en helhetlig forståelse, plan og handling for å nå mål. Strategi er derfor også helhetlig bruk av ressurser for å virkeliggjøre et samfunns visjon og mål.

Følgende modell kan illustrere hva en strategi består av.

Visjonen danner et slags overordnet mål eller ramme for strategien. Ut fra denne formuleres de overordnede mål. Ut fra dette igjen konkretiseres andre mål, vanligvis de målene vi arbeider for (ofte kalt de operative mål) i det daglige.

Når alt dette er klart, kan vi legge opp planer ut fra visjonen og målene. Enhver handling vil da kunne være en del av en helhet. Det betyr at den ikke bare bidrar til å virkeliggjøre hensikten og målet med den enkelte handling, men også til andre mål som er en del av de samme overordnede mål og den samme visjonen.

Som en grunnmur i en strategi ligger samfunnets grunnleggende verdier.

Vårt samfunn bygger på visse fellesverdier, dvs. grunnleggende verdier som har allmenn tilslutning. Norges offentlige utredninger NOU 1993:15: Forvaltningsetikk - om verdier, holdninger og holdningsskapende arbeid i statsforvaltningen, sier om dette:

"Mange sentrale normer og verdier ligger til grunn for organiseringen av staten og samfunnet generelt, som for eksempel fellesverdiene: velferd, demokrati, rettferdighet, likhet, frihet og rettssikkerhet. Disse verdiene kan sies å være overordnet andre verdier (nærmest allmenngyldige)."

De verdier som vårt samfunn bygger på, oppfattes av mange som selvfølgelige og selvsagte. Dette betyr ikke at de har kommet av seg selv eller at de overlever av seg selv. I ethvert samfunn vil det være en kontinuerlig verdikamp der også de grunnleggende verdiene kan styrkes eller svekkes. Ikke minst i dag er mange opptatt av verdispørsmål, og en del mener at det foregår en etisk normoppløsning på viktige områder.

Alle enkeltpersoner og organisasjoner har sin del av ansvaret for å skape, utvikle og opprettholde samfunnets verdier.

Både strategien, målene, planene og handlingene bør da være i overensstemmelse med de grunnleggende verdiene.

En strategi vil alltid foregå i en virkelig verden. En viktig del av strategien er vår virkelighetsoppfatning.

For å kunne handle på en god måte, er det nødvendig at vi har en rimelig god forståelse av virkeligheten. Historien er full av eksempler på farene ved ikke å ha det. Mange av ødeleggelsene av naturen har vært et resultat av at de som har tatt beslutningene, ikke har forstått hva de vil føre til.

Vi motiveres ved å trekkes mot det vi ønsker å oppnå og ved å ville unngå det vi ikke ønsker. Det er derfor viktig å vite hva forskjellige handlinger og mangel på handlinger kan føre til. Bladet Folkevett er et glimrende eksempel på hva som bør gjøres for å bidra konstruktivt til virkelighets-oppfatningen. Bladet kommer med eksempler på hva som er galt og hva som kan gå galt hvis vi handler på bestemte måter. Det kommer også med mange eksempler på hva som kan gjøres og hvilke gode resultater som kan oppnås med det.

En viktig grunn til å ha en strategi er at de enkelte tiltak skal støtte hverandre og ikke motvirke hverandre. En annen viktig grunn er at vi bør ha klart hva vår visjon er og hvilke overordnede mål vi arbeider mot.

Et samfunn er ikke noe statisk og uforandelig, men noe som endrer seg hele tiden. En strategi kan bidra til at samfunnet endrer seg i ønsket retning.

Figuren illustrerer hvordan forskjellige elementer kan påvirke hverandre. Både vår visjon, våre planer og våre verdier er nøye knyttet til vår virkelighetsoppfatning.

Figuren illustrerer også viktigheten av at det er en helhetsforståelse i våre handlinger. En strategi er derfor nødvendig for at et samfunn, eller en gruppe mennesker, skal kunne opptre helhetlig. Den er nødvendig for at samfunnet på lengre sikt skal nå sine mål. Uten en strategi vil en lettere ty til handlinger som kan gi kortsiktig gevinst, men som kan være uheldig på lengre sikt.

Arne Øgaard spør i Folkevett nr. 6/1994 om bevegelsen FIVH er på vei i riktig retning eller om den i det hele tatt er i bevegelse. Han påviser at det kan synes som om lite er oppnådd på de siste 20 år og etterlyser nytenkning.

Vi tror at FIVH har hatt en større betydning og oppnådd større resultater i løpet av sin levetid enn det som umiddelbart kommer til syne på overflaten. Bevegelsens største bidrag har, ut fra det som er sagt over, kanskje vært bidraget til samfunnets virkelighetsoppfatning og til å opprettholde det som fremdeles er igjen av framtidsoptimisme. Bladet Folkevett og de mange av FIVH-medlemmers innsats privat og offentlig, har gitt mange små og store bidrag til å forstå farene ved den utvikling vi er inne i og mulighetene til å gjøre noe annet.

Selv om bare en liten del av befolkningen er med i FIVH, er en slik bevegelse og enkeltmenneskene knyttet til denne, et sterkt signal til resten av befolkningen. Et signal om at det finnes framtidshåp, at det er noen som tror på en bedre framtid og at det er noen som arbeider for det. De konkrete resultater som oppnås er selvsagt av stor verdi i seg selv, men disse signaleffektene kan være vel så viktige.

Men det er alltid nødvendig med en jevnlig vurdering av hvor vi står og hva som bør være veien framover. Dette spesielt i en tid som vår, preget av raske og store endringer.

I løpet av de siste ti år har våre kunnskaper om visjoner og sivil strategi gjort store skritt framover. Visjoner har blitt brukt til alle tider, men i vår tid er det utviklet konkrete og praktiske metoder for hvordan enkeltmennesker og organisasjoner kan bygge opp og aktivt bruke visjoner som et praktisk hjelpemiddel. Vi er også blitt mye mer klar over hvor viktig og nødvendig visjoner er.

En bevegelse som FIVH burde være blant de første til å ta slike virkemidler i bruk. Vi foreslår derfor at FIVH går i bresjen for å utvikle og ta i bruk en visjon for framtidas samfunn og for å lage en strategi for å virkeliggjøre dette. Mange av brikkene i denne strategien er allerede på plass. Det nevnte innlegget av Arne Øgaard er et eksempel på et slikt bidrag. Det er også mange av de andre artiklene og innleggende i Folkevett og mange av tiltakene fra FIVH og dens medlemmer.

Men mer kan gjøres. Vi foreslår derfor at FIVH igangsetter i egen regi og med de som ellers vil være med på det, operasjon "Visjon for Norge".

Denne ideen kan gjennomføres på mange forskjellige nivåer. I den ene enden har vi en total mobilisering av hele den norske befolkningen for å bygge opp en felles visjon. I realiteten vil det bli flere visjoner som har en viss felles kjerne. Våre erfaringer er at mange blir overrasket over hvor stor denne felles kjernen er, når en bygger opp en visjon på en grundig og gjennomført måte.

Minimumsnivået er at enkeltgrupper og enkeltpersoner rundt omkring i Norge bygger opp sine visjoner. Det vil alltid være mange som gjør det. Et mål for denne ideen er at flere gjør dette, eventuelt på en bedre måte.

Folkevett kan bidra på bl.a. følgende måte:

Invitere til forslag og debatt blant leserne. Det vil si å ha en slags idedugnad i bladets spalter om:

- Hvordan en visjon for verdenssamfunnet kan være.

- Hvordan en visjon for Norge kan være, innenfor denne verdensvisjonen. - Hvordan en visjon for FIVH kan være, innenfor disse visjoner.

- Forslag til mål knyttet til disse visjonene. Dette kan være i form av overordnede målsetninger eller helt konkrete mål vi kan arbeide mot.

- Forslag til tiltak for å virkeliggjøre disse visjonene og målene. Dette kan være tiltak i internasjonal målestokk, nasjonale tiltak og konkrete ting det enkelte menneske selv kan gjøre.

- Artikler om samme tema. En kan f.eks. invitere organisasjoner, politikere og mange andre mennesker til å presentere sine visjoner og hva de mener bør gjøres og hva de selv gjør for å virkeliggjøre dette.

Mye av dette gjøres allerede i Folkevett, slik at forslaget er en direkte videreføring av det som allerede er gjort.

Utover det som gjøres i Folkevett, kan FIVH sette i gang en rekke tiltak i egen regi. Det viktigste er det som gjøres blant egne medlemmer. FIVH har allerede sine visjoner, mål og strategier, men mye kan gjøres i tillegg. Det kan bygges sterkere, bedre og mer omfattende visjoner. Det kan utvikles en strategisk plan ut fra de retningslinjer som er gitt over. Dvs. at det lages visjoner, klargjøres hvilke verdier disse bygger på, settes overordnede mål knyttet til visjonene og verdiene, lages konkrete operative mål ut fra dette og forslag til å nå disse målene. Og sist, men ikke minst, settes i gang praktiske tiltak.

Med et slikt utgangspunkt, kan medlemmene (og mange andre) selv sette i gang sine tiltak. De vil da se disse og det de allerede i dag gjør, i lys av visjonene og de overordnede mål. Det at ens egne små og store bidrag virker inn i et slikt hele, virker ofte sterkt motiverende. Vi får mer enn følelse at det nytter og at vi er blant andre som arbeider for det samme.

FIVH kan arrangere idedugnader med egne medlemmer og andre om de samme temaer. Andre organisasjoner kan også inviteres til å delta i disse.

FIVH kan i egen regi, eller i samarbeid med andre, også ta initiativ til følgende tiltak:

Vi kan i prinsippet tenke oss at en bruker TV, radio, aviser og ukeblader til å bygge opp visjoner. Det kan beskrives hvordan en lager visjoner, det kan presenteres mennesker som har visjoner og en kan bruke profesjonelle konsulenter som bygger opp visjoner med grupper. Det ville for eksempel ha en viss verdi å sende et TV-program som viste hvordan en gruppe med mennesker bygget opp sin visjon for Norge og hvilken visjon de kom fram til.

Mange har etterlyst visjonene i dagens politikk. Dagens politiske debatt preges i liten grad av at de forskjellige partiers framtidsvisjoner og overordne mål knyttet til disse, settes opp mot hverandre. Vi kan mer få et inntrykk av at de konkurrerer om å overbevise oss om hvem som er flinkest til å administrere. En del motsetninger er det riktignok også på viktige saker, men det er sjelden at vi får presentert et helhetlig bilde av hvor det enkelte politiske parti mener vi bør være om tyve eller femti år.

En kan selvsagt ikke presse de politiske partier til å utvikle sine visjoner og å presentere disse for folket. Men det er fullt mulig å innby alle partier og deres ungdomsorganisasjoner til å beskrive sine visjoner. Nærmest hvem som helst med ressurser til å utvikle og utgi en bok, kan innby disse til å bidra med hver sine kapitler til en bok med et navn som "Visjoner for vår felles framtid". Da kan de som ønsker, komme med sitt bidrag og de som ikke ønsker, kan la være. En kan også invitere andre organisasjoner, grupper eller enkeltpersoner til å bidra med kapitler til en slik bok.

Dette kan gjøre på nasjonalt plan og på fylkes- eller kommunalt plan.

En annen ide er å utlyse åpne konkurranser for å bygge opp visjoner for framtids-Norge. Dette kan være:

Dette kan være en konkurranse om å skrive en roman om framtidas Norge. Litteraturhistorien har mange eksempler på framtidsromaner (om uønskede og ønskede framtidssamfunn), som har hatt stor innvirkning på vår forståelse av hvor utviklingen kan føre hen.

Det går også an å utlyse konkurranser der folk kan komme med kortere bidrag som kan settes inn i en samlet bok. Dette kan være noveller, artikler essays eller dikt.

En meget effektiv måte når en bygger opp visjoner, er å bruker bilder. Dette kan være ett bilde eller flere som til sammen danner visjonen. Bildene kan være en konkret beskrivelse av visjonen eller de kan beskrive den symbolsk. En symbolsk beskrivelse kan være et naturalistisk bilde eller et abstrakt bilde.

En konkurranse om bildebeskrivelser av framtidsvisjonen, kan derfor gi mange verdifulle bidrag til en beskrivelse av en slik visjon.

Film er levende bilder og kan også være en meget slagkraftig måte å beskrive visjoner på. Det går derfor an å utlyse en konkurranse om beste film (gjerne kortfilm og/eller videofilm) for vår framtidsvisjon.

Det kan også utlyses konkurranser for skoler, skoleklasser og skoleelever. Dette kan være å lage og beskrive visjoner med ord eller bilder, eller med andre uttrykksformer som teater eller dans.