Hensikten med denne artikkelen er å gi noen ideer om hva retorikk er og hvordan retorikk kan brukes og misbrukes. Vi skal også se på noen eksempler som illustrerer dette. Jeg skal også gi noen tips til hvordan du kan gå videre for å lære mer om retorikk.

For mange år siden ble jeg oppmerksom på at enkelte mennesker hadde en fantastisk ferdighet til å manipulere andre ved hjelp av sin tale. Jeg oppdaget også at en del mennesker var flinke til å "vinne" diskusjoner selv om deres kunnskaper og deres logikk var dårligere enn deres "motstanderes".

Jeg skriver "vinne" og "motstandere" fordi jeg kjente til en annen virkelighet der samtaler og diskusjoner kunne være for å gi svaret på spørsmål eller å belyse temaer. De kunne også bidra til økt forståelse og innsikt. Og til at mennesker ble brakt nærmere hverandre. Dette var jeg vant til fra samtalene og diskusjonene med mine ungdomsvenner om livets mange spørsmål. Jeg leste også i tidlig alder noen av Platons dialoger og andre tilsvarende skrifter der diskusjonen nettopp ble brukt på en slik måte.

Jeg var også fascinert av de lærende og utforskende holdninger og metoder som ligger til grunn for menneskets utvikling av kunnskap og for det meste av forskning. Der var målet å hente inn fakta og andre opplysninger, analysere og drøfte disse for å finne kunnskaper og innsikt, eller nye spørsmål. Det er denne måten å diskutere på som ofte kalles "drøfting", når studenter skal løse en oppgave. Jeg utdannet meg til fysiker og matematiker og lærte derfor mye om denne formen for tenkning og argumentasjon. Langt seinere fikk jeg vite at dette også kan kalles en form for retorikk.

Jeg hørte mange ganger uttrykket "bare retorikk". Det betegnet en tale som bare var "prat" eller der det ble brukt triksete argumenter og vendinger. Dette ofte i forbindelse med politiske taler og diskusjoner.

Så kom jeg tilfeldigvis over Aristoteles' bok "Retorikk". Kanskje ikke helt tilfeldig, for jeg var på jakt etter bøker om skrivekunst. Da jeg var en stor tilhenger av Aristoteles, kjøpte jeg denne boka og leste den med stor interesse. Det var denne som åpnet øynene mine for retorikk som fag, vitenskap og kunst. Seinere har jeg sett at Aristoteles' bok og hans prinsipper, ligger til grunn for det meste også av moderne retorikk. Jeg begynte å forstå hvorfor jeg og mange andre, som jeg syntes hadde de beste argumentene, likevel "tapte" så mange diskusjoner.

Jeg ønsket ikke være så underlegen i slike situasjoner som jeg var, og bestemte meg derfor for å lære mer om retorikk. For meg som hadde trent karate, oppfattet jeg retorikk som en slags verbal karate. Jeg bestemte meg også for å ikke misbruke de kunnskaper jeg ville få. De skulle, tilsvarende som ferdighetene i karate, bare brukes til forsvar og ikke til angrep. Jeg var opplært i en karatetradisjon der misbruk av ferdighetene ikke bare var galt; det var til skade for din egen utvikling.

Jeg oppdaget etter hvert at det fantes mange former for retorikk. Den vitenskapelige logikk og tenkemåte var også en form for retorikk.

Så oppdaget jeg etter hvert at retorikk var noe langt mer enn verbal karate. Det handlet også om filosofi og etikk. Om hvordan mennesker tenker og føler. Om hvordan vi forholder oss til hverandre og hvordan vi påvirker og påvirkes av hverandre. Jeg så også at retorikken ikke bare var begrenset til verbal tale. Vi overstrømmes av retorikk i aviser, blader, bøker, filmer og, ikke minst, i reklame. De retoriske prinsippene er i bruk i bilder, film, musikk og til og med i dans. Dette gjorde retorikken enda mer fascinerende.

Så la oss begynne!

"Rhetor" er gresk og betyr taler. "Techne" er også gresk og betyr ferdighet eller kunst. Fra dette ordet stammer også ordene teknikk og teknologi. Retorikk betyr derfor talekunst. Ofte ble det brukt i betydningen "kunsten eller læren om å tale vakkert".

I dag defineres ofte retorikk som:

"Kunsten å overbevise andre".

Eller:

"Kunsten å overtale andre".

Men retorikk er tradisjonelt også noe helt annet. Jeg siterer fra Zafari forlags "Filosofileksikon":

"For den retoriske tradisjon angår retorikk som formidlingens kunst, ikke bare den ytre formen eller formuleringen av en erkjennelse, men involverer en teori om erkjennelsen. For det første er dette å uttrykke en innsikt, ikke noe ytre i forhold til innsikten. En erfaring blir først erfaring når man kan tale om den. For det andre relateres all forståelse til mennesket. Den skal formidles og dermed rettes til noen. Nærmere bestemt skal den formidles for å muliggjøre handling. Den retoriske tradisjon setter målet i foreningen av forståelse og handling, erkjennelse og følelse."

Og da var ringen sluttet for meg. Retorikk er da egentlig ikke bare læren om å tale vakkert, men læren om hvordan vi gjennom tale og dialog kan oppdage og forstå verden utenfor og inne i oss. Retorikk er da også læren om å forene forståelse og handling. Og erkjennelse og følelse.

Dette høres jo fint ut og gjør retorikk til noe bra og nyttig. Men i dette ligger det også at retorikk kan være noe langt farligere enn bare "kunsten å overtale andre".

Retorikkens farer har vært kjent i årtusener. Det eldste sitatet jeg har funnet, er fra Bibelens Salmenes bok 55.22:

"Hans munn var glattere enn smør, men i hans hjerte var det fiendskap. Hans ord var mykere enn olje, likevel var de som dragne sverd."

Salmenes bok er antagelig skrevet før år 300 f.v.t.

Kanskje Platon som levde fra ca. 448 - 348 f.v.t. var en enda tidligere motstander av retorikken. Dialogene "Gorgias" og "Faidros" tar et oppgjør med retorikken. Gorgias er Platons dialogpartner og han definerer retorikk som "evnen til å overtale ved hjelp av ord". Gorgias mener at du kan bli så dyktig i dette, at du kan "gjøre en lege til din slave og en fysisk trener også". Du kan også få en finansekspert til å tjene penger til deg istedenfor til seg selv. Du vil også kunne overtale folkemasser.

Vi forstår godt at Sokrates reagerer på dette. Dette går direkte imot hvordan Sokrates mener en bør leve sitt liv, hva et godt liv er og hva selve meningen med livet er. Slik retorikk er umoralsk.

Dette kommer også fram i dialogen "Faidros". Sokrates mener at den som snakker på en edel måte, må ha i sinne sannheten om det han snakker om. Faidros er ikke enig i dette. Taleren trenger ikke å ta hensyn til det som er riktig, men bare til det som ser riktig ut for dem som lytter. Det er heller ikke nødvendig at det er godt og nobelt, det trenger bare virke slik.

Sokrates mener at det også kan finnes gode former for retorikk. For at retorikken skal være god, må den tjene en god hensikt. Sokrates setter i "Faidros" opp følgende krav til den gode retorikk: Den må ta utgangspunkt i å følge det som er sant. Taleren må også kunne se detaljene i helheten og helheten i detaljene. Og talen må være tilpasset tilhørerne.

Men selv da mener Sokrates at retorikken har tilsvarende betydning for sjelen som kakebaking har for medisinen og kroppens sunnhet.

Historien kjenner mange dyktige retorikere som har bidratt til det gode. Men den kjenner også mange dyktige retorikere som har brukt sine ferdigheter til å fremme det onde. Hitler var en særdeles dyktig retoriker som med sin tale var i stand til å forføre enkeltpersoner og folkemasser. Og som til gagns gjorde dette. Vi vet hva det førte til.

Vi skal snart se på noen av teknikkene som kan brukes til å forføre med ord (store talere kalles ofte "folkeforførere"). Men først litt mer om grunnleggende retorikk.

Det mente i hvert fall Aristoteles i sin bok "Retorikk". Disse tre måtene er:

1. Ved sin personlige karakter (ethos).

2. Ved å påvirke tilhøreren følelsesmessig (pathos).

3. Gjennom argumentasjon (logos).

Om den første (ethos) sier Aristoteles:

"Overbevisning skapes gjennom talerens karakter. Når talen holdes på en slik måte at den gjør noe med talerens troverdighet. Vi stoler nemlig mer og lettere på hva et anstendig menneske sier. Dette gjelder generelt i alle situasjoner, men er fullstendig avgjørende der det ikke foreligger visshet, men er plass for tvil."

La oss si at du skal høre på et foredrag. Hvis du tror at taleren deler de fleste av dine viktigste overbevisninger og at hun i tillegg er et anerkjent fagmenneske (dvs. anerkjent av andre enn deg selv), så tror du antagelig mer på hva hun sier. Og du hører antagelig langt bedre etter.

Reklamefolk bruker dette så mye og til så høye kostnader at de antagelig tror sterkt på dette. Filmstjerner, idrettshelter, politikere, forfattere, musikere osv. osv. "Ni av ti filmstjerner bruker Lux" het det i en såpereklame. Selv om det hadde vært sant at ni av ti filmstjerner brukte Lux, så er ikke dette noe bevis på at dette er den beste såpen. Selv om din yndlingsskiløper bruker en fabrikks ski, er det ikke nødvendigvis slik at de er best for deg. Spesielt ikke hvis han bruker disse skiene fordi det var denne fabrikken som ville betale ham mest for å bruke deres ski.

Dette er basert på en naturlig og sunn tendens i oss mennesker. Vi mennesker lærer mye av hverandre. I barndommen lærer vi at noen er mer å stole på enn andre. Vi hører derfor mer på og tror mer på dem. Dette er helt nødvendig. Det meste av det du tror er virkeligheten, har du blitt overbevist om fordi du tror på dine autoriteter.

Tror du at materien er bygget opp av atomer og molekyler? Tror du at du kan bli syk av virus og bakterier? Tror du at du, eller din partner, blir gravid fordi sædceller svømmer opp til et egg? Tror du at radio- og tv-bølger går gjennom lufta? Tror du ... ? Hvis du ikke har sett dette selv, så tror du dette fordi noen du stoler på, har fortalt det (muntlig eller skriftlig). Du er altså blitt overbevist via Aristoteles' retoriske prinsipp nummer 1.

Handler du som om du tror på noe av dette? I så fall er du blitt påvirket til handling via noen som har overbevist deg om at dette er sant. De har fått deg til, slik Gorgias sier er mulig, å handle slik taleren vil at du skal. Har du kjøpt noe fordi du er blitt overbevist av en person i en reklame? Da kan du, som Gorgias sier, være i ferd med å tjene penger til annen fordi han har overbevist deg om å handle slik.

På denne måte har du gjennom livet blitt overbevist og overtalt til å mene det meste av det du i dag mener. Men var alt dette riktig? Ville du trodd alt så lett i dag, med de kunnskaper du i dag har?

Aristoteles sier om dette:

"Vi dømmer ikke likt uavhengig om vi er triste eller glade, vennlig eller fiendtlig innstilt."

Oppskriften er derfor å bringe tilhøreren i en sinnsstemning som passer til den beslutning du vil få ham til å ta. Taleren snakker da om noe, eller på en måte som framkaller visse følelser. Hvis han vil hisse til krig, kan han fortelle om alle de overgrep fienden har begått. Hvis han vil ha deg med på fotballkamp, kan han bringe deg i cupfinalestemning ved å levende skildre fotballscener han vet har satt deg i stemning tidligere.

Følelsene kan manipuleres på mange måter. Myk musikk kan få deg til å kjøpe mer i en butikk. Det kan også vaniljelukt i ventilasjonslufta. Julesanger og hvit snø kan bidra til økt gavehandel. Det finnes i dag en stor mengde litteratur som forteller om hvordan du kan påvirke andre mennesker. Mye av denne er basert på solid forskning. Så Aristoteles har fått mer rett enn han kunne drømme om.

Før trodde jeg at det var argumenter som skulle til for å overbevise folk. Argumenter som var basert på faktiske forhold. Argumenter som også var sunne. Det betyr at konklusjonen følger logisk fra premissene. Aristoteles sier om dette:

"Overbevisning skapes gjennom selve det som sies når vi ut fra overbevisende momenter i hvert enkelt tilfelle, demonstrerer sannheten, eller det som ser sant ut."

Og det er selvsagt også ofte riktig. En viktig del av ærlig retorikk er derfor å bruke en god logikk som fører fra fakta via argumenter til en konklusjon. Hele vår vitenskapelige tradisjon baserer seg på dette. Dette er også grunnlaget for opplysingssamfunnet.

Men her er det også mulig å "trikse". En del av de mest virkningsfulle retoriske knep baserer seg på at en skaper en illusjon av at det er en logisk riktig framstilling. Blandes dette med litt ethos og pathos, kan det bli meget effektiv manipulasjon.

Marcus Tullius Cicero levde i Roma fra 106 - 43 f.v.t. Han var politiker, filosof og taler. Cicero er kjent som en av historiens største talere. I 55 f.v.t. kom boka "De oratore" (om taleren) som også regnes som en av de store klassiske bøker om retorikk. Cicero har lært mye av Aristoteles. Han gir følgende tre-trinns hovedoppskrift på å overtale folk:

"En: Vinn tilhørerne for deg. To: Instruér dem. Tre: Stimulér deres følelser. Det første av disse elementene krever at du snakker mildt og vennlig. Det andre krever intellektuell skarpsindighet. Det tredje kraftige følelser."

Cicero forklarer at det første (ethos) oppnås ved at tilhørerne får vite (eller på forhånd vet) om talerens gode fortid, hans omdømme, hva han har gjort og hans kvaliteter. Men det kan også oppnås ved at han taler i en mild og vennlig tone. Det er fordel å vise fleksibilitet. Det er også bra å virke sjenerøs, mild, pliktoppfyllende, takknemlig og ikke grådig eller begjærlig. Den milde tonen kan gjerne være på tross av sterke følelser som truer med å trenge seg gjennom. Dette spesielt hvis disse skal slippes fram i pathos-trinnet.

For det andre trinnet gir Cicero en del oppskrifter på hvordan en bygger opp en logisk og god argumentasjon. Han forklarer at en kan styrke denne ved å bruke generaliseringer, sammenligninger, forskjeller, motsetninger, omstendighetene, konsistens osv.

Det tredje trinnet oppnås best ved at taleren selv har de følelser han vil framkalle i tilhørerne. I tillegg til at følelser smitter, har dette også en annen effekt. Det som taleren mener skal vekke bestemte følelser i tilhørerne, bør også vekke de samme følelsene i taleren, enda sterkere enn hos tilhørerne. Ellers virker han ikke troverdig.

I praksis kan disse tre trinn blandes. Både ethos- og logostrinnet kan også brukes til å framkalle følelser. Og det kan argumenteres også på ethos- og pathostrinnet. Og selvsagt vil en på pathostrinnet bruke argumenter og også bringe inn det en kan av ethos.

Tre av de viktigste bøker i klassisk retorikk er:

Aristoteles: "Retorikk"

Cicero: "Om taleren"

Quintillian: "Talerens utdannelse"

Det finnes også en fjerde klassiker, "Retorik til Herennius" av en ukjent forfatter, men den har jeg ikke lest.

For den som virkelig vil sette seg inn i retorikk, kan alle disse bøkene sterkt anbefales. Men vi skal nå over til noe av det som er tatt opp i moderne bøker om retorikk. De fleste (kanskje alle?) moderne bøker i retorikk henter mye eller det meste av grunnlaget fra en eller flere av disse klassikerne. De bruker også de faguttrykk som ble brukt i klassikerne.

En enkel og god moderne bok er Göran Häggs "Praktisk retorikk - Med klassiske og moderne eksempler". Hägg mener at det vi først og fremst må oppnå, er sympati for vår sak og vår person. Hägg gir noen viktige råd:

Du kan ha en direkte og sterk åpning hvis du har et sterkt utgangspunkt. Ellers bør du bygge det mer gradvis opp.

Dess mer suksess du har hatt, dess mer velkjent, vellykket, rik eller vakker du er, dess mer beskjeden må du framstå. Dette gjør det selvsagt vanskelig å få fram tilstrekkelig om hvor bra du er (ethos). Det er derfor så mange heller vil at noen andre enn dem selv skal presentere dem og alle deres fortrinn. En annen mulighet er at du er presentert i skriftlig materiale på forhånd. Selvskryt kan bli oppfattet svært negativt.

Lennart Hellspongs bok "Konsten att tal - Handbok i praktisk retorik" gir også en del råd.

Noe av det første du bør spørre deg selv om når du skal holde et foredrag eller tale, er: Hva er hensikten? Hva vil du oppnå med det du sier? Hva skal tilhørerne oppfatte? Hva skal de forstå? Hva skal de tenke og føle? Skal det du sier føre til noen handling?

Er det undervisning, vil du gjerne at tilhørerne skal forstå og lære. Du ønsker kanskje også å stimulere deres interesse for det du snakker om. Er det et innlegg i en politisk debatt, vil du kanskje at de skal overbevises til din mening. Eller at de skal beveges til å stemme ditt parti. Er det et forslag til en venn om at dere skal gå på kino, vil du vel at han skal si ja.

Det kan være nyttig å reflektere på tilsvarende måte med det meste av det du sier. Hvorfor sier du dette? Hva vil du oppnå? Det vil gjøre deg mer bevisst på deg selv, dine motiver og din måte å kommunisere på. Det vil og kunne føre til at du kommuniserer bedre med dine medmennesker.

Hellspong går gjennom prinsippene for å ordne stoffet i talen. Det som klassisk kalles "dispositio". Det er flere måter å ordne en tale på. Disse kan også brukes til å analysere ditt stoff og til å fordele (disponere) det utover i talen. Viktige eksempler er:

Fordeling fra begynnelse, gjennom midtpartiet til avslutningen.

Skal stoffet presenteres ifølge den rekkefølge det har hendt (hvis det kan være aktuelt)? Eller bør du bryte en rett tidslinje? Det kan du gjøre ved å fortelle i riktig tidsrekkefølge for å så å utdype, forklare, eller forsterke et poeng, ved å hoppe fram eller tilbake i tid.

Det er i grunn mange prinsipper å ordne stoffet etter. En del viktige er: Tidsrekkefølge (temporalt) som antydet over. Tematisk betyr å ta tema for tema. Ut fra plassering i rommet (spatialt). I en rekke av årsaker og virkninger (kausalt). I en rekke av argumenter og konklusjoner (logisk). I sammenligninger (komparativt). Det kan være å sammenligne med noe større eller mindre eller noe som likner eller er det motsatte.

"Mammutkjøtt smaker som en mellomting mellom elefantkjøtt og bisonokse. Det er seigere enn mørt hvalkjøtt men ikke så seigt som bjørnekjøtt."

Dette var bare et konstruert eksempel for å illustrere bruk av sammenlikninger. Jeg har aldri spist verken mammutkjøtt eller noe av det andre (bortsett fra hvalkjøtt).

Du kan også ordne stoffet etter økende viktighet.

"Når du drar på tur bør du ha med deg kakao, gode støvler og tøy som kan holde deg varm og tørr."

Du kan også velge forskjellige stiler. Dette kan være å velge et formelt språk, et vitenskapelig språk, dagligtale, en munter stil, alvorsfull osv. I retorisk sammenheng er det viktig at stilen står til det du skal fortelle, hvem du snakker til og hva du vil oppnå. Du vil antagelig snakke forskjellig om du snakker til barn du skal leke med, enn til en selger i en butikk. Du vil antagelig også bruke forskjellig stil om du taler i en begravelse eller på en venns bursdagsfest.

En annen side ved stildimensjonen, er hvor utbrodert eller enkel framstilling og språk du vil bruke. Det er forskjell på disse utsagn, selv om meningsinnholdet er omtrent det samme:

"Trekk bakover i bussen!"

"Vil dere være så vennlig å trekke bakover i bussen slik at de nyankomne også får plass."

"Kjære alle passasjerer som dessverre ikke har fått sitte. Vær så vennlig å trekke bakover i bussen slik at vi får plass til flere som også er på vei hjem."

Til stilen hører også en del teknikker som vi ofte kaller stilfigurer. Jeg har tatt med noen slike under "Retoriske teknikker".

Det finnes mange retoriske teknikker. De fleste av disse går tilbake til antikken. Dette går også fram av betegnelsene som brukes. Jeg synes at Lennart Hellspongs bok "Konsten att tal - Handbok i praktisk retorik" er meget god. Noen eksempler fra denne kan illustrere hva retoriske teknikker er.

Identisk gjentagelse kan forsterke et budskap. Du kan gjenta et ord for å forsterke dette. Du kan også gjenta en del av et budskap.

"Vi skal kjempe og kjempe. Kjempe til seieren er vår."

"Høyt vaier flagget i vinden. Høyt svever skyene på himmelen. Og høyt skal vårt nye rådhus bli."

"Det er hyggelig å være på et så fint sted. Det er hyggelig å spise så god mat. Og det er hyggelig å være sammen med gode venner."

Du kan også gjenta ved å endre på ordet (parafrasere), men slik at betydningen er omtrent den samme. Det blir ikke så monotont som direkte gjentagelse. Det kan også gi flere nyanser. Dette gir også en forsterkende virkning.

"Det er trivelig å være på et så fint sted. Det er hyggelig å spise så god mat. Og det er gledelig å være sammen med gode venner."

En annen type gjentagelse er at vi bruker to ord med samme meningsinnhold etter hverandre, også som en forsterkning. Dette kalles en "pleonasm". Mange faste uttrykk er av denne type, slik som "lett og ledig".

En allusjon gjør bruk av noe som ligger utenfor temaet, men som kan brukes til å belyse det. Ofte brukes noe som er kjent for tilhørerne og som vekker positive følelser eller minner. Hellspong siterer filosofen Ernest Renans forsvar for vitenskapen:

"Det finnes tre skjønne ting, sier Paulus. Tro, håp og kjærlighet. Størst av de tre er kjærligheten. Det finnes tre store ting, skulle vel også vi kunne si. Det gode, det skjønne og det sanne. Men størst av de tre er sannheten."

Jeg har tatt noen flere eksempler på retoriske teknikker fra foredraget "Gleden ved det gode utsagn", holdt av Helge Nordahl på et seminar om retorikk i 1995.

Antitese betyr at to forskjellige påstander (teser) settes sammen. Denne kontrasten kan gi en tankevekker. Det kan også være en måte å få fram et spesielt poeng på en kortfattet måte. Eksempler er:

"Allting må forvandles for å bevares." - Gunnar Reiss-Andersen

"Den som går alene, har stort følge." - Johan Falkberget

"Evig eies kun det tapte." - Henrik Ibsen

Noen av de vanligste virkemidlene i retorikken er sammenligninger eller analogier. De kan brukes til å forklare noe ved hjelp av noe mer kjent. De kan også brukes til å farge et utsagn følelsesmessig, positivt eller negativt. Similer bruker ordet som:

"De gikk omkring, ubarberte som stikkelsbær." - Ragnhild Jølsen.

"Brusen som smaker sommer."

Mens metaforer utelater som:

"Hun var en vakker orkidé."

"Han var en bauta i fotballandslagets forsvar."

Eksemplene over med similer og metaforer viser hvordan vi kan bruke ord som gir tanker og følelser til å uttrykke noe som egentlig ikke har med dette ordet å gjøre.

Hvilke ord du bruker, kan ha en avgjørende innflytelse på hvordan ordene dine virker. Det kan du antagelig lære mye om i bøker om reklamespråk (men jeg har selv ikke studert slike). Det jeg har lært mest av i denne sammenheng, er bøker om skrivekunst. Jeg har også lært noe fra retorikkbøker.

Tenk deg at en person sier noe. Dette kan omtales som:

"A sa at ....."

"A hevdet at ....."

"A slo fast at ..."

"A påsto at ..."

"A mente at ..."

"A påviste at ... "

"A stotret fram ..."

En avis påsto at den var nøytral mellom to politiske ledere i Norge. Avisen sa at den ga begge to like mye omtale og at den gjenga begges uttalelser korrekt uten selv å argumentere for eller imot synspunktene. En retoriker påviste da at avisen konsekvent brukte forskjellige av regiordene (se, hevdet osv.) over, for de to politikerne A og B.

"A mente at ..."

"A hevdet at ..."

"A påsto at ..."

Mens B derimot:

"B sa at ..."

"B slo fast at ..."

"B påviste at ..."

Ser du forskjellen?

Poenget med mange av de retoriske teknikkene (hvorav noen er nevnt over) er å bringe inn ord som skal bidra til en bedre logisk beskrivelse eller en følelsesmessig farging av det du uttrykker. Andre teknikker gjør bruk av andre psykologisk effekter.

Diktere kan være spesielt flinke til å finne ord som påvirker oss. Her er noen eksempler tatt fra Helge Nordahls "Gleden ved det gode utsagn":

"Det senkes natt og nynnen over havens grønne kratt".

Hermann Wildenvey

"En ørliten holme, urgammel, urgrå, arm og øde som utallige andre"

Nils Kjær

"Mørkemakter tusler og knurrer i snaret."

Carl Fredrik Engelstad

"Det knirker i knipling og sitrer i silke."

Sigbjørn Obstfelder

"Opp fra det rislende, rindende røde,

hever seg hvislende, hviskende sang."

Vilhelm Krag

Personifisering er å framstille en ting, et sted eller en abstrakt idé som en person. Da kobler vi det til det vi har i hjernen av tanker og følelser om mennesker. Noe som gir langt rikere muligheter til å framkalle tanker og følelser.

"Byen lå og ventet utålmodig på sommergjestene."

"Lykken - en løs, lettsindig frøken."

En omskriving der vi underforstår hva som menes, kan også brukes. I stedet for å si: "Han ble skutt" kan vi si:

"Han stoppet en kule sist natt., stakkars mann."

Du har nå sett noen eksempler på retoriske teknikker. Det finnes mange flere.

Frank Luntz gir i boka "Words that Work", følgende ti regler for bruk av ord:

1. Bruk korte ord.

2. Bruk korte setninger.

3. Pålitelighet er like viktig som filosofi.

4. Vær konsekvent og konsistent.

5. Ha med noe nytt i teksten.

6. Hvordan ordet lyder, kan ha en virkning.

7. Snakk om dine ønsker og håp.

8. Visualiser.

9. Still spørsmål.

10. Gi sammenhengen og forklar relevansen.

Du kan jo tenke over disse rådene og se hva du finner ut. Eller lese denne boka eller en tilsvarende.

Mange av de tradisjonelle retoriske virkemidlene kan også brukes som triks.

Et eksempel er å knytte noe sammen som egentlig ikke hører sammen, for å overføre en positiv eller negativ stemning. "Brusen som smaker sommer" er egentlig et meningsløst utsagn. Brus kan ikke smake sommer. Men vi er så flinke til å finne sammenhenger, at vi greier å finne en sammenheng også i denne setningen. Meningen er selvsagt at vi skal gjøre dette, og forbinde våre positive følelser omkring sommer til denne brusen. Reklamen er full av denne type retorikk.

Mottrekket er:

Bring saken inn i virkeligheten. Si noe som dette:

"Brus og sommer er to forskjellige ting. En brus kan ikke smake sommer."

Du kan også møte trikset med et annet skittent triks. Et eksempel er:

"Jeg forbinder egentlig ikke brus med sommer. Min gamle tante drakk brus bare når det var regn eller sludd. Og det var det mye av der hun bodde. Det var vel derfor hun fikk sukkersyke."

Mottrekket er også fullstendig usaklig. Det illustrerer et annet skittent triks. Men du ser at også slike triks kan virke.

Du kunne være med på analogien og si noe slikt:

"Når jeg ser denne brusen og tenker på sommer, tenker jeg på helt andre ting enn leskedrikker. Fargen minner meg om brennmaneter. Jeg kom også til å tenke på den sommeren jeg fikk diaré etter å ha drukket noe gult på en flaske. Noe som viste seg ikke å være brus."

Igjen et skittent triks. Men det kan ha sin virkning. Mottoet er: Vær ærlig i din argumentasjon så unngår du oftere slike mottriks.

En annen variant er å først bruke en lignelse for å forklare noe. Så fortelles eller forklares noe som gjelder i lignelsen. Vi fører så dette tilbake. Trikset ligger i at selv om dette er riktig i lignelsen, er det ikke nødvendigvis riktig i det vi faktisk snakker om.

"Vi må være flere enn fire for å få til dette. Det er en kjent vitenskapelig lov at for å få til en kjernereaksjon, må massen være over en viss størrelse. Kritisk masse kalles dette. Vi må også være flere enn den kritiske masse".

Det vitenskapelige svungen forsterker denne måten å jukseargumentere på. Det er ingen sammenheng mellom kjernefysikken og hva det nå er vi skal gjøre. Kanskje er det noe som trenger flere folk, kanskje ikke. Det avhenger av situasjonen. Skal vi danne et fotballag, trenger vi flere. Skal vi spille bridge, er vi mange nok. Skal vi spille sjakk, holder det med to.

Mottrekket er:

Slipp trollet ut i lyset, så sprekker det. (Legg merke til retorikken her. Her bruker jeg en sammenligning. Denne viser til et kjent motiv fra våre folkeeventyr. Troll (visstnok ikke alle troll) sprekker når de kommer ut i dagslyset. På samme måten mister enkelte retoriske knep sin virkning, hvis knepet blir avslørt. Min retoriske sammenligning forutsetter derfor at lytteren vet hva sammenlikningen betyr. Da kan den være meget effektiv.)

Du kan åpent forklare det retoriske triks motparten brukte. Du kan også si det direkte slik:

"Kjernefysikkens lover er helt andre enn de sosiale lovene for små menneskegrupper. Det som gjelder i kjernefysikk, gjelder som oftest ikke i det tilfellet vi ser på. Vi må heller se på vårt faktiske tilfelle og hva som er av betydning for dette."

Vi kunne selvsagt også brukt ett tilsvarende skittent triks:

"Ja men den kritiske masse i kjernefysikken avhenger av hva slags stoff vi har. I vårt tilfelle vil jeg tro at den kritiske masse ligger på to eller tre personer. Fire skulle derfor være mer enn nok."

Dette er selvfølgelig bare vrøvl. Men det hørtes fint ut, synes du ikke?

Hva så med denne setningen (poenget er tatt fra Hâgg):

"Mennesker som Baudelaire, Hemingway og Churchill elsket katter. Hitler og Nixon derimot hadde hund. Hva sier dette oss?"

Absolutt ingen ting. Det er ingen sammenheng mellom at de har hatt hund eller katt og det de er eller har gjort. Vi kan finne mange mennesker av alle kategorier som har hund eller katt. Men dette er et velbrukt skittent triks.

Mottrekk:

Slipp trollet ut i lyset (se over). Det er også mottrekket mot denne:

"Du klager på at jeg kommer for sent og aldri er presis. Nazistene i Hitler-Tyskland var stolte av at de hadde fått togene til å gå presis. De var også kjent for å være presis på møter. Jeg er selv mer tilhenger av andre verdier en punklighet."

Dette er selvsagt bare vås. Men det kan virke som et effektivt skittent retorisk knep. Referanser av denne type til Hitler-Tyskland og nazismen (eller andre negative ting), kan virke effektivt.

Mottrekk:

Se over. Du kan også si at det er mange andre ting som Hitler gjorde, han spiste, sov, gikk på do, tok på seg reine sokker osv. osv. Det betyr selvsagt ikke at alt dette er spesielt nazistisk eller uheldig.

Et triks som virker i en del situasjoner er å late som en er svakere enn det en er. Hägg nevner i denne sammenheng å fumle litt med manuset eller teknologien og utsagn som:

"Jeg er en enkel sjel."

Andre eksempler er:

"Jeg er vel egentlig for ung til å tale i en slik forsamling".

"Jeg fikk nesten ikke sove i natt fordi det er så viktig for meg hva jeg skal si her."

Denne gir alltid sympati:

"Jeg sov ikke i hele natt fordi vår nyfødte datter hadde kolikk. Jeg er derfor ikke helt klar i hodet. Men jeg skal så godt jeg kan forsøke å forklare hva jeg mener."

"Jeg er bare en enkel fiskergutt" pleier en bekjent av meg å innlede med når han skal vinne fram med noe. Så legger han fram sine argumenter i et enkelt språk (men som oftest meget snedig). Dette får tilhørerne til å senke garden. De forventer ikke lure triks fra en enkel fiskergutt og er derfor ikke så på vakt som de ellers ville være. Og argumentet går rett inn. (Her har jeg brukt retorisk teknikk.)

Dette trikset kan være farlig å bruke i en del miljøer. Noen vil lukke ørene for eller tro at en enkel fiskergutt ikke kan ha noe fornuftig å si. Dette vil nok ofte skje blant akademikere og studenter. Min bekjent bruker det også i slike miljøer. Men han har noen akademiske titler og erfaringer å falle tilbake på. Hvis han blir tatt på sin enkelthet, fortsetter han med noe som dette: "Seinere i livet da jeg var med på et forskningsprosjekt ved universitetet i .... fant jeg ut at denne enkle livsvisdom som min far hadde lært på sjøen, også ble bekreftet av både våre og østerriske forskningsresultater. Osv." Dette er et høk over høk spill og anbefales bare for spesialister.

Vær oppmerksom på at falsk beskjedenhet, hvis den avsløres som falsk, virker mot sin hensikt.

Mottrekk:

Du trenger ikke noe spesielt mottrekk mot den enkle taler. Alt taleren har gjort, er å skaffe seg litt ekstra sympati eller å få tilhørerne til å høre mer oppmerksomt på seg. Vær deg selv og argumentér så godt du kan.

En framgangsmåte i retorikken er å bruke humor. Det er meget vanskelig å tale etter en person som har lykkes i å være morsom samtidig som han argumenterte godt. Men det finnes mottriks. Hägg siterer fra Platons "Gorgias":

"Vi bekjemper våre motstanderes alvor med humor og hans morsomheter med alvor".

Dette rådet gir også Quintillian. Jeg hadde nettopp lest Quintillian da jeg deltok i en debatt der det var klare skillelinjer mellom to motstående synspunkter (og dermed mellom to mulige vedtak). Den beslutningstakende gruppen var delt omtrent i to. Jeg skulle holde ett av innleggende fra vår side. Jeg hadde, etter beste evne, forberedt noen argumenter som i hvert fall jeg selv syntes var gode. (Legg her merke til det retoriske triks med å virke beskjeden). Taleren før meg var regnet som motpartens beste og holdt et glitrende innlegg. Det var innholdsmessig godt og strålende retorisk. Han fikk revet folk med og fikk dem til å le av en del av de argumenter han visste vi ville komme med. Innleggets avslutning framkalte lattersalver og klappsalver. Så kom jeg. Jeg var fullstendig sjanseløs. Noen av mine hovedargumenter var allerede latterliggjort. Folk satt ennå og smålo. Da husket jeg et råd fra Quintillian, og min start var tatt nesten ordrett fra ham:

"Jeg greier ikke å være så morsom som foregående taler."

Jeg gjorde en relativt lang kunstpause og lot det synke inn. Tilhørerne ble tause og alvorlige (dette var tross alt en alvorlig avgjørelse). Forrige taler kjente trikset og ansiktet endret seg fra et bredt smil til en sur geip. Jeg fortsatte:

"Jeg skal derfor heller forsøke å komme med noen opplysninger og argumenter som jeg synes er viktige".

Og så la jeg fram mitt enkle og korte budskap. Jeg greide ikke å oppveie forrige innlegg. Men jeg hadde nøytralisert mye av dette. Og vår hovedtaler som nå gikk opp til talerstolen, smilte bredt (han kjente også trikset) fordi han visste at nå lå veien åpen for ham.

En late-som-logikk kan virke nesten like (noen ganger mer) sterkt en virkelig logikk. Lytt til disse:

"Det er sol i dag. Derfor bør vi spise en is."

"Det regner i dag. Derfor bør vi spise en is."

Kan du finne hvilke grunner som kan være gode for å spise is hvis det er sol? Hvis det regner? Barn jeg kjenner, vil greie det. Trikset ligger i at vi tror at ordet "derfor" faktisk viser at det er en sammenheng. Dette fordi vi så mange ganger har hørt uttrykket "derfor" når det har vært brukt på riktig måte. Da viser det nettopp en slutning fra et premiss (sol eller regn) til en konklusjon (spise is). Vi er så trent til dette, at vi bevisst eller ubevisst finner grunner til at påstanden skal være riktig. Fant du noen for is-eksemplet?

Mottrekk:

Vis at det ikke er noen direkte sammenheng. Dette kan være vanskelig da motparten kan finne argumenter for sin påstand. (Jeg greier å finne grunner for å spise is om det er sol eller regn). Du kan også forklare det retoriske knep som er brukt (se også: "Slipp trollet ut i lyset" over.) Du kan selvsagt også argumentere direkte mot derfor-slutningen.

En sleipere variant av dette trikset er:

"Han var fra Sandefjord. Men han var ikke interessert i fotball."

Her er den skjulte påstand at "sandefjordinger er interessert i fotball". Den er underforstått. Den påstås ikke direkte. Derfor går den lettere gjennom vår kritiske sans. Hvis vi ikke har spesielle meninger omkring dette, så legger vi ikke merke til at det er en påstand en gang. Vi sluker det rått som et anerkjent faktum. Og det er slik setningen framstiller dette.

Mottrekk:

Triksets styrke ligger i at det ikke skal oppdages. Her kan du gå direkte på påstanden som ligger i setningen. Den kan du argumentere mot på vanlig måte. Er du først oppmerksom på at trikset er brukt, er det like lett (eller vanskelig) å møte denne påstanden som åpne påstander.

I dette lille kapitlet skal jeg gi deg noen råd om hvordan du kan lære mer retorikk. Referanselisten gir de bøker jeg har brukt i denne artikkelen og en del andre som jeg har lest. De har vært av varierende nytte.

I tillegg til å lese bøker, kan du lytte til det folk sier. Når du først kan en del retorikk, blir du også mer oppmerksom på retorikken i andres og egen tale. Du bruker allerede en rekke retoriske virkemidler. Dette har du lært deg da du lærte å bruke språket.

Retorikk er "in" igjen i dag. Det finnes derfor mange lærebøker. Er du veldig interessert, bør du lese klassikerne. Men det er også mange gode moderne lærebøker. Også på norsk. Jeg synes boka av Hellspong (på svensk) er meget god. Du kan lære svært mye av den.

Jeg synes at det viktigste i retorikk er en god og ærlig argumentasjon. Du kommer langt med det. Dette finnes det også lærebøker i.

Det er også viktig med et godt og klart språk. Her er det også mange lærebøker.

Mange bøker i taleteknikk er i realiteten bøker om retorikk. For noen år siden var "retorikk" et utskjelt ord. Jamfør mine meninger i begynnelsen av denne artikkelen. Bøker het derfor "taleteknikk" og lignende. Nå som retorikk er i ferd med å bli et populært uttrykk igjen, har flere og flere bøker "retorikk" i navnet. Det finnes mange gode bøker som kalles taleteknikk. I referanselisten står boka "Klar tale" av Loretta Malandro.

Mange av de retoriske teknikker er de samme som brukes i noveller, romaner og dikt. Skriveteknikk finnes det mange bøker om i dag.

Mye av forskningen som er relevant for retorikk, er gjort på helt andre fagområder. Du kan derfor lære mye om retorikk fra andre typer bøker. Mye av dette står det ikke noe om i retorikkbøkene. Viktige eksempler er bøker om påvirkning på den ene aller andre måte. Det har nå vært en bølge av bøker om å forføre. Noen av disse er basert på forskning. Andre på praktisk erfaring. Mange av kunnskapene i disse er relevante også for retorikk. Kunnskaper om kommunikasjon kan også være viktig. Jeg har også hatt nytte av bøker om forhørsteknikk og presentasjonsteknikk.

Selv har jeg også hatt stor glede og nytte av å studere språkfilosofi, også i retorikk-sammenheng. Og selvsagt en del andre filosofiske temaer.

Min referanseliste kan gi deg noen tips. Selv har jeg funnet mange bøker ved å søke på den engelske nettbokhandelen Amazon, og de norske Bokkilden og Haugen Bok. Jeg søker en gang i blant på disse. Også før jeg skrev denne artikkelen. Det var kommet flere bøker siden jeg sist søkte. Eller kanskje jeg ikke la merke til dem forrige gang.

Lykke til!

Studer retorikk!

Men jeg sier i Star Wars ånd: "Vokt deg for den mørke siden!"

Aristoteles: Retorik, Museum Tusculanums Forlag, 1983

Bergen Riksmålsforbud og Det Norske Akademiet: Retorikk, Åtte seminarforedrag 1995, Riksmålsforbundet, 1995

Fafner, Jørgen: Retorikk - Klasisk og moderne - Indføring i nogle grundbegreber, Akademisk Forlag, København, 1977

Nordahl, Helge: Gleden ved det gode utsagn, i Retorikk fra Riksmålsforbundet (se over), 1995

Hägg, Göran: Praktisk retorik - Med klassiske og moderne eksempler, Wahlstrøm & Widstrand, 1998

Malandro, Loretta: Klar tale - Si det rette med en gang, Damm & Søn, Oslo, 2004

Kjøller, Klaus: Manipulasjon og påvirkning, EFi Forlag, Oslo, 1996

Nilsen, Guttorm: Slik skriver du noveller, Aquarius Forlag, Oslo, 1993

Vinje, Finn-Erik: Moderne Norsk - Råd og regler for praktisk språkbruk, Universitetsforlaget, Oslo, 1979

Vinje, Finn-Erik: På talefot med språket, NKS-Forlaget, Oslo, 1982

Retorikk080711